Vinteren 2009 var det nesten 28 000 villrein i Norge. Opprinnelige fantes villreinen i hele fjell-Norge. I Sør-Norge kunne villreinen forflytte seg ganske fritt innenfor det som sannsynligvis var tre store sammenhengende områder.

Villreinen er utryddet flere steder

I Norge nord for Trøndelag og i enkelte fjellområder i Sør-Norge er villreinen utryddet og erstattet med tamrein. I Sør-Norge er det bare villrein igjen i noen deler av de opprinnelige fjellområdene.

Villreinområdene er sterkt oppsplittet

I Sør-Norge har det blitt bygget et stort antall veier, kraftmagasiner og fritidsboliger i og nær villreinområdene de siste 30 årene. Utbyggingen har ført til en oppsplitting av områdene. I dag er det 23 mindre villreinområder. Villreinen har svært liten mulighet til å forflytte seg mellom disse områdene. Utviklingen har også ført til dårlig vinterbeite og sommerbeite på enkelte steder ettersom arealene er blitt mindre.

Flere av områdene er også truet av ytterligere oppsplitting i mindre delbestander.

Kart over villreinområder

Balanse mellom antall dyr og beitearealer

I dag er det god balanse mellom antall villrein og beitearealene, slik at villreinområdenes biologiske bæreevne opprettholdes. Områdene med lav, som er det viktigste vinterbeitet for villreinen, overutnyttes ikke og lavtykkelsen blir ikke mindre.

Villreinens helse er god

Villreinens helse er gjennomgående god, med unntak av enkelte episoder med fotråte, hjernemark og enterotoksemi, en sjukdom som skyldes giftstoff produsert av en tarmbakterie.

Villreinen er svært sky. Utbygging, ferdsel og annen menneskelig aktivitet kan føre til at villreinen blir forstyrret og ikke får beite i fred. Dette kan påvirke villreinens helse. Villreinen kan blant annet få dårligere kroppsreserver i form av fett som er viktig for overlevelse gjennom vinteren og for at simlene skal kunne bære frem kalv.

Klimaendringer kan også påvirke villreinens helse. Et varmere og fuktigere sommerklima kan gi økt belastning med sykdom og parasitter. Varmere og fuktigere vintre kan gi nedising av vinterbeiter som kan føre til mindre overlevelse og redusert tilvekst i bestandene.

Energibehov kan gi utbyggingspress

Et økende energibehov vil kunne gi press på utbygging av de siste vannkraftreservene og også vindkraftanlegg i villreinområdene. Den samme utviklingen gir også økt behov for store kraftlinjer. Dette vil øke både oppsplittingen av leveområdene og føre til at villrein blir fortrengt og forstyrret av neddemming.

Hyttebygging

Hyttebygging bidrar også til fortrenging av villreinen, særlig gjelder dette i utkanten av villreinområdene. Disse arealene er ofte viktige vinterbeiter. Antall fritidshus i ”villreinkommuner” økte fra rundt 50 000 i 1970 til noe over 100 000 i 2002, mer enn en dobling på 30 år. Både i Buskerud og Oppland er det planlagt 20 000 nye hyttetomter.

Jakt

Utviklingen i villreinbestanden påvirkes i stor grad av jakt. Det er ofte de største dyrene som blir skutt. Når jakten konsentreres om de største dyrene kan det få uheldige konsekvenser for hele bestanden. Dette førte i en periode til at nesten all voksen villreinbukk ble skutt ut inntil det ble innført retta avskyting, som begrenser antallet og hvilke typer bukker som kan skytes, basert på kjønn og alder.

Det er viktig å sikre villreinens leveområder og opprettholde god balanse mellom mengde villrein og beitetilgang. Dette kan gi oss en frisk og robust villreinbestand.

Villreinnemnder administrerer villreinområdene

Ni villreinnemder administrer villreinområdene i Norge. Villreinnemdene er statlige nemder som er oppnevnt av Direktoratet for naturforvaltning. Alle kommunene i villreinområdene er representert i villreinnemdene.

Regulering av jakten

I løpet av de siste tjue årene har det blitt felt rundt 5000 - 10 000 villrein årlig. Målet for hvor stor villreinbestanden skal være i hvert enkelt villreinområde bestemmes lokalt. Samlet for Norge er målet ca 32 000 villrein (vinterbestand).Vinteren 2009 var det nesten 28 000 villrein i Norge.

Sikring av leveområder

Stortingsmelding nr 21 (2004-2005), Rikets miljøtilstand, la grunnlaget for arbeidet med regionale planer som skal sikre villreinens leveområder. Fylkeskommunene skal i felleskap med kommunene lage regionale planer for villreinområdene Snøhetta, Knutshø, Rondane, Sølnkletten, Forollhogna, Ottadalsområdet, Hardangervidda, Nordfjella Setesdals Austhei og Setesdal-Ryfylke. Villreinens behov skal sees i sammenheng med andre brukerinteresser i disse fjellområdene.

Hvordan begrense konflikter mellom villrein og ferdsel?

Det finnes en rekke muligheter for å begrense eller regulere konflikter mellom villrein og menneskelig ferdsel. Her følger en liste over noen mulige tiltak.

Mulige tiltak:

• tilpasse sti- og løypelegging
• stenging av turisthytter i deler av året
• planlegging av hytter, reiselivsbedrifter og turløyper ut fra kunnskap om villreinens trekkveier og sårbare områder
• informasjon og atferdsrettede tiltak
• sertifisering av naturbaserte reiselivsoperatører
• sterkere fokus på kanalisering av ferdsel gjennom tilretteleggingstiltak i arealplanleggingen
• stopp- og parkeringsforbud på veistrekninger som er naturlige utgangspunkt for ferdsel inn i sårbare villreinområder