Hvert år dukker det opp en rekke arter som ikke hører hjemme i norsk natur. Den økte globaliseringa, med økt handel og reiseliv, er viktige årsaker til dette. Klimaendringene er en annen viktig årsak. Høyere temperaturer, lengre vekstsesonger og kortere, mildere vintre gjør det lettere for fremmede arter å etablere seg i Norge.

Mange nye fremmede arter i Norge

Fremmede arter har gjort sitt inntog i Norge i løpet av 1900-tallet, både på land, i ferskvann og i havet. Den beryktede lakseparasitten Gyrodactylus salaris kom til Norge som blindpassasjer på lakseunger i forbindelse med utviklingen av lakseoppdrett. Harlekin-marihøna ble første gang oppdaget i en forsendelse med hageplanten tuja. Hageeiernes mareritt, brunsneglen, har kommet som blindpassasjer ved import av blant annet grønnsaker.

Bare det siste årene er arter som signalkreps, mårhund, smal vasspest og en ny barkebilleart oppdaget i Norge. Dette er arter som kan gjøre stor skade i våre naturlige økosystemer, og true norske arter dersom de etablerer seg i naturen.

Arter flytter seg raskt nordover

En ny studie viser at verdens arter flytter seg nordover langt raskere enn tidligere antatt. Rundt 2 000 arter flytter seg mer enn 4,5 meter hver dag, og globalt sett nærmer artene seg polpunktene med omtrent 1,6 kilometer i året i gjennomsnitt.

En fremmed art er en art som er blitt innført utenfor det området som den normalt lever i. Ikke alle disse artene er skadelige, men de som er invaderende kan gjøre ødeleggelser på naturen, som for eksempel:

• De kan forsyne seg av planter og dyr i det området de kommer til.
• De kan konkurrere med arter om mat eller leveområder.
• De kan endre leveområder.
• De kan ha med seg smittsomme sykdommer eller parasitter.
• De kan krysse seg med artene som var der fra før.
• De kan øke faren for utryddelse av allerede truede arter eller presse ut arter fra et område.

Rundt 2 500 fremmede arter er registrert i Norge og er oppført i Norsk svarteliste 2007. Forskere har vurdert risikoen for de opprinnelige stedegne artene for 217 av de fremmede artene. Forskerne mener 93 av de artene som er vurdert utgjør en høy risiko for de opprinnelige artene.

Folkeopplysning, forebyggende og begrensende tiltak

Å forebygge innførsel av fremmede skadelige arter, er den beste måten å lykkes i å hindre at disse artene kommer inn i landet. En hovedregel er at vi ikke tar med oss planter og dyr hjem fra utlandet, hvis vi er i tvil om hvilke bestemmelser som gjelder.

Hvis en fremmed skadelig art likevel har kommet inn i landet, så kan man velge å utrydde den. Da er det viktig å komme i gang med tiltak tidlig, slik at arten ikke får tid til å spre seg. Å oppdage arten tidlig, er derfor viktig.

Hvis det ikke er mulig å hindre at arten slår seg ned her, så er det viktig å forsøke å begrense skaden. Et eksempel på det er at mange hageeiere går runder i hagene sine for å samle inn og kvitte seg med iberiaskogsnegl.

Samarbeide, følge med og si i fra

Miljømyndighetene følger med på hva som skjer i naturen ved å undersøke, overvåke og forske på fremmede arter. Det er viktig å ha nok kunnskap om artene, slik at vi kan hindre at skade skjer. Et viktig mål er å bevare økosystemenes form, funksjoner, mangfold og produksjon. Dette krever samarbeid mellom ulike områder i samfunnet.

Systemer for å varsle hvis fremmede arter kommer inn i landet er under utarbeidelse. Det er også viktig at andre deler av landet blir varslet hvis fremmede arter oppdages på ett bestemt sted.

Hvem har ansvar?

I alt ti departementer står bak utarbeidelsen av den nasjonale strategien mot fremmede, skadelige arter. Strategien beskriver mål, men også hvilke handlinger man kan sette inn mot fremmede skadegjørere. Samspill mellom myndigheter, fagmiljøer og frivillige organisasjoner er nødvendig for å nå målene.

• Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter

Miljøverndepartementet har som oppgave å følge med på at alle områder i samfunnet følger bestemmelsene om fremmede arter. Artsdatabanken lager listen over arter vi er spesielt redde for at skal komme inn i landet. Den kalles for Svartelisten. Direktoratet for naturforvaltning har som oppgave å veilede og vurdere hva man skal gjøre med disse artene.

Det lages planer for hva man skal gjøre av tiltak mot de uønskede artene. Disse kaller vi for handlingsplaner. De forteller oss hva vi skal gjøre, hvis slike arter har kommet til landet. Det er utviklet handlingsplan mot mårhund. Planer mot blant annet rynkerose og fremmede ferskvannsarter er under utarbeidelse.

• Les om handlingsplaner mot fremmede arter hos Direktoratet for naturforvaltning 

Fylkene hjelper til med å utarbeide planene og samordne tiltakene. Mange kommuner driver i dag kontroll- og bekjempelse av fremmede skadelige arter. Deling av erfaringer og kunnskap er verdifullt for å få til gode tiltak i hele landet. Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet med å nå nasjonale miljømål og internasjonale forpliktelser. De skal passe på naturmangfoldet i sine områder.