Fremmede arter: Marine arter

Menneskelige aktiviteter som fiskeoppdrett og annen akvakultur, internasjonal handel og transport har økt spredningen av fremmede arter i havet. Skipstrafikk er en av de viktigste årsakene til flytting av arter til nye steder. Arter kan også spre seg ved bevisst utsetting eller ved at de følger med ved uhell under utsetting av andre arter.

Kongekrabbe 

Kongekrabbe fanget i Jarfjorden, Finnmark. Foto: Terje Hågenstad 

Bevisst utsetting av arter

I enkelte tilfeller settes arter bevisst ut i det marine miljø. Mest kjent er her kongekrabben, Paralithodes camtschaticus, på Kolahalvøya. Kongekrabben sprer seg nå vestover i norske farvann. 

Noen arter følger med som et uhell ved utsetting av andre arter

Japansk drivtang hører hjemme i Japan og Kina, men har blitt innført i europeiske farvann når man har satt ut japansk østers. Arten spres raskt, men spredning nordover langs kysten vil trolig begrenses av temperaturforholdene fra Trøndelag.

Spredning av arter via ballastvann

Skipsfarten sprer arter både gjennom ballastvann og som påvekstorganismer på skipsskrog. Forflytning av arter via ballastvann skjer spesielt ved at skip tar inn ballastvann i en havn, og slipper det ut i en annen havn. Ballastvann inneholder en rekke organismer, som plankton og organismer som følger med i et livsstadium der de opptrer som plankton. Disse kan etablere seg i nye miljø og utkonkurrere lokal flora og fauna. Faren for at arter skal etablere seg hos oss, er størst når de kommer med skip fra andre deler av verden med liknende klimatiske og økologiske forhold som hos oss.

Noen eksempler på fremmede arter som er kommet til Norge: 

  • I 2004 ble det påvist en ny stor krabbeart i norsk del av Barentshavet, snøkrabbe, Chionoecetes opilio. Det er uvisst om arten er overført fra Stillehavet med ballastvann, eller om den er naturlig innvandret fra utbredelsesområdene.
  • Flere store algeoppblomstringer, som har medført store tap blant annet for oppdrettsnæringen, antas å ha kommet sammen med ballastvann. Algen Chatonella ble for første gang registrert i Norge i 1998. Den forårsaket store tap for oppdrettsnæringen langs Sørlandskysten i 2001. Denne algen har sannsynligvis kommet med ballastvann fra Østen til Europa.
  • Kolerautbruddet i Peru i 1991 skyldtes muligens kolerabakterier som kom via ballastvann. Kolerautbruddet kostet 10 000 mennesker livet. Flere millioner ble smittet og det kostet 200 milliarder US dollar å skaffe rent drikkevann for å begrense epidemien.
  • I de senere årene har stillehavsøsters etablert seg i sørøstlige deler av norgeskysten, samt at ribbemaneten, Mnemiopsis leidvi, regnes som permanent etablert i nordiske farvann.