Redusert nedfall av tungmetaller
Vi finner høyest konsentrasjoner av langtransporterte tungmetaller i Sør-Norge. Konsentrasjonene av tungmetaller i mose har gått klart ned siden 1977. Den siste landsomfattende undersøkelsen av tungmetaller i mose ble gjennomført i 2005. Resultatene viser at konsentrasjonene av de fleste tungmetallene fortsatt går ned. For kvikksølv er det fortsatt grunn til bekymring, her ser vi ingen endring fra 2000.
Klima- og forurensningsdirektoratet gjennomfører en ny undersøkelse av tungmetaller i mose i 2010 - 2011.
Bakgrunnsnivå angir naturlig forekomst av stoffer
Mose inneholder alltid en viss mengde av alle grunnstoffer som finnes i naturen. Det naturlige innholdet av stoffer kalles bakgrunnsnivå. For bly og kadmium er bakgrunnsnivåene satt til henholdsvis 5 mikrogram per gram og 0,1 mikrogram per gram mose. Det riktige bakgrunnsnivået for bly er nok langt lavere enn 5 mikrogram per gram. Når målte verdier overstiger bakgrunnsnivåene, tror vi det skyldes menneskeskapte utslipp.


Tungmetaller kan tas opp av planter og dyr
Tilførsel av metaller med langtransporterte luftforurensninger til de sørligste delene av Norge medfører økt metallinnhold i planter og plantespisende dyr. Dette er særlig tydelig for bly. Det er påvist sammenheng mellom konsentrasjoner av bly i etasjemose og bly i lever fra lirype, orrfugl og hare. Konsentrasjonene av bly som skyldes langtransporterte luftforurensinger er lave, og er langt under de nivåene der direkte skadelige effekter er dokumentert.
Undersøkelser har vist at jordsmonnet i de sørligste landsdelene er forurenset av langtransporterte tungmetaller. Mengden bly i overflatejord i Norge er anslått til 100 000 - 150 000 tonn, mesteparten av dette er sannsynligvis tilført ved langtransportert luftforurensning.
Atmosfærisk langtransport er viktigste kilde
Atmosfærisk langtransport fra andre land i Europa er en dominerende kilde til nedfall av arsen, kadmium, bly, sink og vanadium. Slike langtransporterte tilførsler har blitt kraftig redusert siden den første landsomfattende registreringen basert på moseundersøkelser ble gjennomført i 1977.
Mellom 1977 og 1990 avtok nedfallet av arsen, kadmium, bly, sink og vanadium til under det halve. Dette skyldes rensetiltak, overgang til mindre forurensende energikilder og nedleggelse av industri i Øst-Europa. I 1995 så det ut til at nedgangen for de fleste metallene hadde stoppet opp, men undersøkelsen i 2000 viste fortsatt reduksjon i tilførselen av tungmetaller. Konsentrasjonene av bly i luft på Birkenes avtok med 65prosent fra 1990 til 2009.
For kvikksølv er det fortsatt grunn til bekymring, her ser vi ingen endring av nivåene i mose fra 2000 til 2005. Konsentrasjonene av kvikksølv i luft er omtrent like høye på Sørlandet (Birkenes) og Svalbard (Zeppelifjellet), og det er heller ingen nevneverdige endringer i konsentrasjonene fra 1990 til 2009.
Lokale kilder bidrar også
Nedgangen i langtransporterte tilførsler betyr at utslippene fra norske kilder etter hvert betyr relativt sett mer for nedfall av tungmetaller lokalt i Norge.
En undersøkelse på sju industristeder i Norge viser forhøyede konsentrasjoner av tungmetaller i nærområdene. Spesielt i Mo i Rana er det betydelig nedfall av mange metaller. Også i nærområdene rundt Odda, Årdal og Kristiansand finner vi forhøyede konsentrasjoner. Forekomst av krom, kobber, nikkel, og i noe mindre grad jern og kvikksølv, skyldes først og fremst nedfall fra lokale punktkilder.
Fortsatt gir smelteverkene på Kola betydelig nedfall av nikkel og kobber i Øst-Finnmark, samt mindre bidrag av arsen og kobolt.
Avtaler og tiltak for å redusere utslippene
Konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger ble undertegnet i 1979. Under konvensjonen er det flere forpliktende protokoller. Århus-protokollen, som gjelder tungmetaller, trådte i kraft 29. desember 2003. Målsettingen er å kontrollere utslippene av tungmetaller. Landene forplikter seg til å redusere utslippene av bly, kadmium og kvikksølv til under det utslippsnivået de hadde i 1990. Landene pålegges også å gjennomføre følgende tiltak:
- redusere innholdet av metallene i produkter
- innføre grenseverdier på utslipp fra industrikilder
- stanse bruk av blybensin
Norge oppfyller forpliktelsene i protokollen.
Utslipp av flere tungmetaller skal reduseres eller fases ut
Miljøvernmyndighetene har laget en prioritetsliste over enkelte stoffer som utgjør særlige helse- og miljøproblemer i Norge. Listen omfatter blant annet tungmetallene arsen, bly, kadmium, kobber, krom og kvikksølv. Målsettingen er at de nasjonale utslippene av disse tungmetallene skal reduseres vesentlig senest innen år 2010.
Industribedrifter deltar i moseundersøkelsene
Klima- og forurensningsdirektoratet ønsker å få bedre oversikt over hvilken effekt utslipp av miljøgifter fra industri har på nærmiljøet rundt bedriftene. Noen industribedrifter har derfor deltatt i en utvidelse av de landsomfattende undersøkelsene av tungmetaller i mose. I nærområdet til disse bedriftene er det gjort ekstra innsamlinger av moseprøver for å vurdere det lokale bidraget av tungmetaller.