Lokal luftforurensning

Publisert av Miljødirektoratet Read in English

Luftkvaliteten i Norge har blitt bedre de siste 20 årene. Lokal luftforurensning er likevel fortsatt et problem i flere byer, og nasjonale mål for lokal luftkvalitet ble ikke nådd i 2015.

Grenseverdier og mål overskrides hvert år

I Norge er det svevestøv og NO2 som bidrar mest til lokal luftforurensning. På luftkvalitet.info kan du se luftkvaliteten akkurat nå ulike steder i Norge.

Vi har nasjonale mål både for svevestøv og NO2, og flere byer i Norge var langt fra å nå målene i 2015. Vi har også juridisk bindende grenseverdier i forurensningsforskriften. Svevestøvnivåene har hatt en nedadgående trend, men grenseverdien overskrides i enkelte år. Grenseverdien for NO2 har blitt brutt jevnlig i Oslo og Bergen.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut
info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut
info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Mennesker, dyr og vegetasjon tar skade

Helserisikoen avhenger av hvor forurenset lufta er, og hvor lenge vi blir utsatt for den. Barn, gravide, eldre og personer med underliggende sykdommer (astma, hjerte- karsykdommer og luftveislidelser) er spesielt sårbare for luftforurensning.

Fordi vi har begrenset kunnskap om sammenhenger mellom eksponering og sykdom/død og mangel på data om faktisk eksponering, er det vanskelig å beregne omfanget av helseeffektene i Norge. I Europa antar man at hver person mister gjennomsnittlig nærmere ett år av sitt liv som en følge av luftforurensning (kilde: WHO).

Størst helserisiko knyttet til svevestøv og NO2

Det er særlig svevestøv som gir risiko for helseskader. NO2 bidrar også, hovedsakelig i de største byene. Begge gir økt forekomst av ulike typer luftveislidelser. Svevestøv kan også medføre hjerte- og karsykdommer og økt dødelighet.

Svevestøv består av partikler som er så små at de kan pustes inn. De største partiklene avsettes i de øvre luftveiene. Mindre partikler, med diameter under 10 μm (PM10), kan følge med luften vi puster inn helt ned i lungene.

Også andre stoffer kan gi helseskader. SO2 kan føre til lungelidelser både hos friske og hos astmatikere. Benzen og andre aromater, som for eksempel PAH, kan være kreftfremkallende. CO reduserer blodets evne til å transportere oksygen og kan medføre hodepine, kvalme og problemer hos hjertepasienter.

Lokal luftforurensning kan gi effekter på økosystemer og vegetasjon

Lokal luftforurensning kan gi skadelige effekter på økosystemer og vegetasjon. Både NO2 og SO2 bidrar til forsuring og overgjødsling av vann og vassdrag. CO, NO2 og VOC bidrar også til dannelsen av bakkenær ozon, og dermed ozoneffekter på vegetasjon og materialer. SO2 medfører dessuten korrosjon og nedbryting av materialer i bygninger og kulturminner.

Drivkrefter

Økt transportbehov gir økt luftforurensning

Veitrafikk, boligoppvarming, langtransportert forurensning og industri er kilder til lokal luftforurensning. De viktigste faktorene som påvirker utslippene er:

      • økonomisk vekst, som gir økt trafikkvolum
      • lokalisering av bedrifter og boliger, som påvirker transportbehovet
      • veibygging, som påvirker transportmengden
      • bilhold, som øker mobiliteten
      • boligstørrelse, som påvirker oppvarmingsbehovet
      • tilgjengelig teknologi, som påvirker utslipp gjennom rensing og redusert forbruk

Vekst i den nasjonale økonomien, økt internasjonal handel, endringer i arealbruk og økt privat forbruk medfører økt transportbehov. Dette øker utslippene og oppveier utslippsreduksjoner som er oppnådd gjennom strengere utslippskrav og teknologiforbedringer i bilparken.

Veitrafikk største kilde til lokal luftforurensning

Veitrafikk er den største kilden til lokal luftforurensning. Både utslipp av eksos og asfaltslitasje fra piggdekkbruk bidrar til utslipp av svevestøv. Vedfyring er også en viktig utslippskilde.

Utslipp fra veitrafikk

Svevestøv fra eksos og oppvirvling av veistøv varierer med tid og sted. I tørre perioder om vinteren og våren utgjør oppvirvling av veistøv hovedandelen av konsentrasjonsnivået av svevestøv.

Eksos fra biltrafikk fører til NOx-utslipp, og er det klart viktigste bidraget til konsentrasjonsnivåene av NO2. Dieselbiler har høyere utslipp av både NOx og eksospartikler enn bensinbiler. Strengere europeiske utslippskrav til både bensin- og dieselbiler har ført til en nedgang i NOx-utslippene. Andelen NO2 av NOx-utslippene har imidlertid økt, derfor ser vi ikke en tilsvarende nedgang i NO2-konsentrasjonene.

Vedfyring, industri og langtransporterte forurensninger

Vedfyring fører til betydelige utslipp av svevestøv og PAH, spesielt på kalde dager om vinteren når det fyres mye. Andre viktige kilder til lokal luftforurensning er utslipp fra industri og langtransportert forurensning fra andre europeiske land.

Behov for nye tiltak og virkemidler

Vi har nasjonale mål for konsentrasjoner av ulike forurensende stoffer i utendørsluft. I tillegg har vi juridisk bindende grenseverdier. Disse er beskrevet i kapittel 7 i forurensningsforskriften. Det er kommunen som er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet.

Trafikkreduserende tiltak

Trafikkreduserende tiltak er mest effektive når flere brukes samtidig, for eksempel kombinasjoner av rushtidsavgifter, parkeringsrestriksjoner og kollektivtransport. Andre virkemidler kan være aktiv bruk av plan- og bygningsloven knyttet til lokalisering av virksomheter og boliger, både for å unngå at folk oppholder seg nær utslippskildene og for å redusere transportbehovet.

Tekniske tiltak for å redusere utslipp fra kjøretøy

Tekniske tiltak kan brukes for å redusere eksosutslippene fra kjøretøyene. De europeiske utslippskravene til nye kjøretøy skjerpes stadig, samtidig med at kvaliteten på bensin og diesel forbedres. Bruk av piggdekk kan reduseres blant annet gjennom lokale forskrifter om piggdekkgebyr. Utslipp fra veitrafikken kan også reduseres gjennom økt bruk av lavutslippskjøretøy, som elbiler og hybridbiler.

Tiltak for å redusere utslipp fra vedovner

Fra 1. juli 1998 ble det innført krav til utslipp av svevestøv fra nye vedovner som selges.

Kommunene kan innføre panteordninger for å stimulere til at gamle over byttes ut med nye ovner med lave utslipp. Dette er forsøkt for eksempel i Oslo og Bergen.

Andre aktuelle tiltak er installering av renseenheter på pipa eller montering av en etterbrenner i eldre forurensende ovner.

Tiltak for å redusere langtransportert forurensning

Langtransportert forurensning reduseres gjennom internasjonale avtaleverk og EU-direktiver. Gøteborgprotokollen og EUs takdirektiv er eksempler på dette. Begge skal begrense nasjonale forurensende utslipp.

Hvor langt kommer vi med dagens tiltak og virkemidler?

Kommunene har satt i verk en rekke tiltak for å bedre den lokale luftkvaliteten. Eksempler på tiltak mot svevestøv er restriksjoner på bruk av piggdekk, hastighetsreduksjoner og vedlikehold av veier. Når det gjelder NO2 har det vært gjennomført få målrettede tiltak, delvis som følge av begrenset tilgang til virkemidler i lovverket. Trafikkreduserende tiltak som gjøres med tanke på å redusere klimagassutslipp, støy eller øke framkommeligheten for kollektivtrafikken, vil også redusere NO2-nivåene.

Det er viktig at nasjonale myndigheter legger til rette for at kommunene kan videreføre og intensivere dette arbeidet, samt gi kommunene nye virkemidler. For å oppnå gode resultater er det viktig med en helhetlig virkemiddelbruk, og et godt samarbeid både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Med dagens tiltak og virkemidler vil det være vanskelig å nå flere av de nasjonale målene og forskriftsfestede kravene til luftkvalitet.