Luftforurensning

Se tegnforklaring Luftkvaliteten i Norge er generelt bedre enn på 90-tallet. Lokal luftforurensning plager likevel mange i de større byene. Luftforurensning kan gi oss luftveislidelser, hjerte- og karsykdommer og kreft. Grenseverdier for lokal luftforurensning overskrides hver vinter. Ozon nær bakken er også et miljøproblem. Høye nivåer kan føre til skader på helse, vegetasjon og materialer. I perioder, særlig om våren, kan nivåene komme over anbefalte grenseverdier. Forurensninger føres med luftstrømmer fra Europa og fører til nedfall av sur nedbør og miljøgifter.

Foto: Harmut Schwarzbach/Argus/Samfoto
Barn er spesielt utsatt for påvirkning fra luftforurensning fra veitrafikk. Foto: Harmut Schwarzbach/Argus/Samfoto

Transport og industri er viktige kilder

Den største kilden til lokal luftforurensning er veitrafikk med utslipp av eksos og asfaltstøv fra piggdekk. Andre kilder er boligoppvarming og industri. Langtransporterte forurensninger fra trafikk og bruk av olje og kull i andre europeiske land bidrar også. Bakkenær ozon og sur nedbør skyldes først og fremst slike langtransporterte forurensninger.

Nasjonale og internasjonale tiltak må til

Vi har nasjonale mål for hvor mye vi kan slippe ut av skadelige gasser. I tillegg har vi nasjonale mål og juridisk bindende grenseverdier for konsentrasjoner av tillatt luftforurensning. For å bedre luftkvaliteten gjennomfører vi tiltak for å redusere utslippene fra veitrafikken. Vi er også avhengig av utslippsreduksjoner i andre land for å få bukt med våre problemer. Norge deltar i internasjonalt arbeid for å redusere langtransportert forurensning.

Overskridelser av forurensningsforskriftens krav og nasjonalt mål for svevestøv (PM10)