Røros Bergstad ble innskrevet på verdensarvlisten i 1980. En utvidelse av verdensarvområdet, Circumferensen, ble innskrevet i 2010. Nå står både selve bykjernen, dens bebyggelse og store områder rundt bergstaden på listen. Bystrukturen og bebyggelsen gjenspeiler rørossamfunnets livsgrunnlag, som var basert på byjordbruk og gruvedrift.
Innskrevet på World Heritage List i 1980
Gruvevirksomheten på Røros kom i gang i 1644 og var i sammenhengende drift til 1977. Tettstedet er bygget opp omkring Hitterelva, som har levert drivkraft til kobberverket.
Det meste av bergstaden, bortsett fra kirken, brant i 1678 og 1679. Ved gjenoppbyggingen ble hovedtrekkene i gatestrukturen beholdt. Bebyggelsen på Røros har utviklet seg sakte og uten dramatikk, og kan vise fram representative bygninger fra 1700- og 1800-tallet så vel som bygninger fra 1900-tallet. 80 bygninger er fredet etter kulturminneloven.
Utvidelsen av verdensarven på Røros
Større deler av landskapet rundt Røros ble i august 2010 innskrevet på verdensarvlisten. Fem kommuner i tillegg til Røros ble dermed med. Bakgrunnen er at landskapet representerer en integrert del av kulturarven med sine spor av gruvedrift som næringsgrunnlag i området, og av den menneskelige skaperkraften slik den kom til uttrykk innenfor teknologi og byggeskikk, selvberging og sosialt liv. Sporene kan gjenfinnes og avleses i et vidstrakt landskap.