En kulturmiljøfredning etter §20 i kulturminneloven er en omfattende prosedyre, og endelig vedtak fattes av Kongen i statsråd.

Åtte kulturmiljøer har hittil gått gjennom den omfattende fredningsprosedyren, og er fredet gjennom vedtak i statsråd. Det gjelder:

• Havrå i Hordaland
• Utstein i Rogaland
• Neiden i Finnmark
• Kongsberg Sølvverk i Buskerud
• Sogndalstrand i Rogaland
• Birkelunden i Oslo
• Sør-Gjæslingan i Nord-Trøndelag
• Bygdøy i Oslo

Et kulturmiljø påvirkes enten ved endringer som berører den enkelte del, eller ved inngrep som berører hele miljøet.

Ferdsel og spesielle typer næringsvirksomhet kan i noen tilfeller føre med seg endringer som skader miljøet. Dessuten kan ombygginger eller endringer av bygningseksteriør kan forandre kulturmiljøets preg. Ny bruk av bygninger, arealer og kulturlandskap fører også til at kulturmiljøet forandrer seg.

Fravær av tradisjonelle aktiviteter som har formet kulturmiljøet fører også i noen tilfeller til at kulturmiljøet taper sitt opprinnelige preg. Dessuten fører manglende virksomhet i et kulturmiljø gjerne til mangelfullt vedlikehold av bygninger og kulturlandskap, slik at kulturminneverdiene forringes.

Fredning legger restriksjoner på inngrep som virksomhet og ferdsel, som kan motvirke formålet med fredningen. I tillegg regulerer fredningen hvordan skjøtsel av kulturlandskapet og vedlikehold av bygninger skal utføres.

Som regel må det søkes om tillatelse til alle utvendige bygningsarbeider og skjøtsel som ikke regnes som vanlig vedlikehold. Prinsippene er at mest mulig av opprinnelige elementer skal beholdes, og vedlikehold skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig eller tradisjonell teknikk, utførelse og materialbruk.

I en kulturmiljøfredning er det ofte nødvendig å lage en samlet plan for området som er fredet, slik at det holdes i hevd som et sammenhengende kulturmiljø. Ved siden av gjennomføringen av selve fredningssaken, lages det derfor gjerne egne planer for skjøtsel og forvaltning av kulturmiljøet.

Samarbeid mellom kulturminneforvaltningen og eiere, kommunale myndigheter, næringsliv, organisasjoner og andre instanser er nødvendig for å lykkes med å ta vare på et kulturmiljø for etterslekten.