Begrepet kulturmiljø kom inn i kulturminneloven da den ble revidert i 1992. Lovendringen gav anledning til å frede et kulturmiljø utfra områdets totale kulturhistoriske verdi, uten at de enkelte elementene i miljøet var fredningsverdige i seg selv. Dette gjelder kulturmiljøer i byer og tettsteder, i jordbrukslandskapet eller i skog og utmark.

Eksempler på kulturmiljøer kan være et gårdstun med bevaringsverdige bygninger i et jordbrukslandskap med preg av eldre driftsmetoder, eller et fiskevær med bolig og bygninger, naust, kaianlegg og andre innretninger knyttet til virksomheten. Et industriområde med produksjonsbygninger og boliger som hører til er også et kulturmiljø.

Kartet viser det fredete kulturmiljøet Kongsberg Sølvverk. Klikk på Mer kart og funksjoner for å finne de andre fredete kulturmiljøene i Norge.

Per i dag er sju kulturmiljøer vedtatt fredet. Det er:

• området rundt Birkelunden park i Oslo
• Kongsberg Sølvverk i Buskerud
• Sogndalstrand i Rogaland
• Utstein kloster i Rogaland
• gården Havrå i Hordaland  
• fiskeværet Sør-Gjæslingan i Nord-Trøndelag
• skoltebyen Neiden i Finnmark  

For mange kulturmiljøer med anerkjente verneverdier er det plan- og bygningsloven som gir rettslig beskyttelse. Naturmangfoldloven kan også gi beskyttelse for kulturmiljøer.

Grunnleggende endringer i samfunnet, som befolkningsvekst, forandring i bosetningsmønsteret, endret industrivirksomhet og press på arealbruken, kan ødelegge kulturmiljøer. Arealbruken knyttet til jordbruk, skogbruk, samferdsels- og olje- og energisektoren kan få store konsekvenser for kulturmiljøene.

Siden byveksten skjøt fart på slutten av 1800-tallet, er for eksempel de produktive jordbruksarealene rundt de opprinnelige bykjernene for lengst tatt i bruk. Byer og tettsteder har vokst utover, og det er bebyggelse der det tidligere var matjord. Dette er ofte landskap med gammel bosetning som har vært pleiet i lang tid, og som derfor er særlig rike på kulturminner.

Under sterkt utbyggingspress er det fare for at disse verdiene ikke blir tatt godt nok vare på. Verdifulle bygninger står for fall eller havner inneklemt mellom ny bebyggelse eller nye veianlegg, revet bort fra sin opprinnelige sammenheng.

Nå kreves det at kulturminneforvaltning og kulturminneinteresser er ivaretatt i plan- og utviklingsprosesser, både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Det er nødvendig å innarbeide hensynet til kulturminner og kulturmiljøer på et tidlig tidspunkt som et holdepunkt for de valg samfunnet tar. Ikke minst er det viktig for kulturminnevernet å være involvert i spørsmål som gjelder arealdisponering.

Dataregistre er et viktig verktøy

Dataregistre som gir oversikt over kulturminner og kulturmiljøer er blitt et stadig viktigere verktøy. I tillegg må informasjonen være tilgjengelig for forvaltning, politikere og publikum. Utviklingen av det nasjonale bygningsregisteret GAB og AREALIS er viktige tiltak i denne sammenheng.

Riksantikvaren har utviklet en omfattende database som inneholder data og opplysninger fredete kulturminner. Med databasen Askeladden får alle de ulike forvaltningsinstansene lett tilgjengelig og oppdatert informasjon om hvilke kulturminner som finnes, hvor de ligger og hvilken fredningsstatus de har. Deler av informasjonen i Askeladden er tilgjengelig for publikum på kulturminnesøk.no.

Riksantikvaren har også utarbeidet NB!-registeret, en database til bruk i byplanlegging. NB!-registeret peker ut områder av nasjonal kulturminneinteresse i de ulike byene i Norge, og viser de viktigste sporene av norsk byutvikling fra vikingtid til omkring 1950.

Bevaring skaper bærekraftig utvikling

Riksantikvaren arbeider med analyse- og vurderingsmetoder for å forene hensyn til både bevaring og utvikling. Det arbeides også for å påvise at bevaring av gammel, bevaringsverdig bebyggelse kan bidra til å skape en bærekraftig utvikling.

For eksempel forskes det på totaløkonomi og miljøregnskap for bevaring av murgårdsbebyggelse i byene, sammenlignet med riving og nybygg. Når slike positive verdier kommer tydelig fram, legges et bredere grunnlag for å bevare kulturmiljøene.