Kulturminner

Publisert av Riksantikvaren Read in English

Kulturminner og kulturmiljø er spor vi mennesker har satt etter oss. Gamle hus, gravhauger og båter er eksempler på dette, og de kan fortelle oss mye om livet til menneskene som har levd før oss.

Viktige for identitet og kunnskap om fortida

Kulturminnene er viktige spor fra fortida, men er også stor del av vår levende samtid. Kulturminnene er en del av identiteten vår og gir både tilhørighet og karakter til miljøet rundt oss. Kulturarven blir også brukt til for eksempel turisme og verdiskaping, slik at den også bidrar positivt inn i nærings- og distriktsutviklingen. 

Hverdagsliv, praktbygg og industri  

Opp gjennom historien har det vært mest vanlig å verne monumenter og praktbygg, slik som for eksempel kirker.  I dag legges det mer vekt på å bevare kulturmiljøer og kulturminner knyttet til vanlige menneskers liv og virke. Norge er ett av landene i verden med flest bevarte trehus fra middelalderen. Vi har 28 bevarte stavkirker, i tillegg til blant annet stuebygninger, løer, eldhus, stabbur og loft. I dag er det registrert over 300 000 bygninger som er bygd før 1900 her til lands. Om lag 6000 av disse er fredet i henhold til kulturminneloven. Undersøkelser har vist at så mye som en prosent av den eldre bygningsmassen i Norge forsvinner hvert år.

Det blir stadig mindre industri i Norge, og stadig flere industrilokaler og anlegg står forlatt. Norge har i dag nesten 2000 industrielle kulturminner som er viktige å ta vare på for ettertida.

Hele kulturmiljøer er fredet

Et kulturmiljø er et område der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Kulturmiljøer kan for eksempel være et byområde, ei setergrend, et fiskevær eller et industriområde med fabrikker og boliger.  I Norge er ni kulturmiljøer fredet i dag.

Ikke-fornybare

Kulturminner og kulturmiljø er ikke-fornybare ressurser, som er tapt for alltid dersom de blir ødelagt eller fjernet. I dag forsvinner kulturminnene i økende grad, eller de blir utsatt for ulike typer skader. 

Befolkningsvekst og urbanisering

Historiske bygninger kan bli utsatt for press når befolkningsvekst og urbanisering endrer arealer og infrastruktur i byer og tettsteder. Noen byer og steder opplever tilvekst og byggepress, mens andre preges av fraflytting og forfall. I byene kan kulturhistoriske bygninger bli revet for å gi plass til nye bygninger, mens områder som lider av fraflytting kan miste mye av tradisjonell gårdsdrift og industri. Bygninger som er tilknyttet disse næringene kan forfalle eller gradvis forsvinne dersom de blir stående tomme eller ikke blir vedlikeholdt. 

Jordbruket skader arkeologiske kulturminner

Arkeologiske kulturminner er spor og levninger etter fortidas samfunn. Det som er våre beste jordbruksarealer i dag, var også de beste områdene for dyrking og bosetting før i tida. Jordbruksområder er derfor ofte svært rike på arkeologiske kulturminner. Alle arkeologiske kulturminner er automatisk fredet, men siden de ofte er skjult under bakken kan de lett skades av gravearbeid eller utbygging. I dag står derfor de arkeologiske kulturminnene i fare for å forsvinne. Overvåking viser likevel at færre arkeologiske kulturminne går tapt nå enn tidligere. Norge har et mål om at tapet av arkeologiske kulturminner ikke skal overstige 0,5 prosent innen 2020.

Sårbare for klimaendringer

Endringer i havnivået og mer storm og flom som følge av klimaendringer kan også skade kulturminnene. Et fuktigere klima gir større risiko for råte- og skadedyrangrep – spesielt for trebygninger. Dette er en stor utfordring fordi de aller fleste bygninger som er fredet her i landet er trebygninger.

De senere årene har arkeologiske gjenstander, som har vært nedfrosset i isen i flere tusen år, smeltet fram fra fonner i høyfjellet. Dette er et tydelig tegn på klimaendringene. Gjenstandene blir raskt brutt ned når de kommer opp i dagen.

Lovverk beskytter kulturarven

Kulturminneloven (§3) gir et sterkt rettsvern. Den setter forbud mot å "sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje".

Men rettsvernet alene viser seg å ikke være tilstrekkelig til å gi kulturminnene nødvendig beskyttelse. Miljøkriminalitet i form av ulovlige inngrep mot fredete kulturminner skjer både tilsiktet og utilsiktet.

Når bruken av arealer skal endres, må vi ta hensyn til kulturminnene for at de ikke skal gå tapt. Kommunene spiller en nøkkelrolle i å bevare kulturminner ved å verne områder gjennom plan- og bygningsloven. 

Fredning er det sterkeste virkemiddelet for å sikre varig vern. 

Istandsetting og kartlegging

Kulturhistoriske bygninger som er i god stand, vil generelt sett tåle mer. Tiltak som dreneringen av vann vekk fra bygninger blir enda viktigere når vi møter en framtid med klimaendringer. Istandsetting av kulturhistoriske bygninger, mer ettersyn og vedlikehold vil være viktige forebyggende tiltak. 

En god oversikt over hvilke kulturhistoriske verdier vi har, gjør oss også bedre i stand til å se hvilke endringer som skjer og beskytte kulturminnene best mulig. Kulturminnedatabasen Askeladden og Kulturminnesøk, som driftes av Riksantikvaren, har registre som gir en oversikt kulturminner i Norge og er viktig for dette arbeidet. 

Uerstattelig verdensarv

Verdensarvkonvensjonen er en konvensjon som skal sikre spesiell beskyttelse av steder som på grunn av sin universelle verdi må ansees som verdensarv for kommende generasjoner og hele menneskeheten. UNESCO har laget en verdensarvliste over områder eller objekter som er av slik uerstattelig kultur- eller naturverdi. Norge godkjente konvensjonen i 1977, og har åtte steder på listen.