Montrealprotokollen har konkrete mål med tidspunkt for reduksjon og stans av hvert enkelt ozonreduserende stoff. Protokollen er utarbeidet i regi av FNs miljøprogram, UNEP.

Protokollen er endret fire ganger og kravene har blitt skjerpet underveis. Alle verdens land har ratifisert Montrealprotokollen av 1987. Senere endringer i protokollen er ratifisert av færre land.

Rask reduksjon i utslipp av ozonreduserende stoffer globalt

Verdenssamfunnets oppfølging av Montrealprotokollen har medført en rask reduksjon av utslippene. Siden ozonreduserende stoffer har lang levetid i atmosfæren, tar det likevel lang tid før ozonlaget er tilbake på samme nivå som før 1980.

U-land har flere års utsettelse

U-landene har 10 års utsettelse for sine utfasingsplaner av ozonreduserende stoffer i forhold til kravene for i-land. Mens i-landene for eksempel stanset bruken av KFK fra 1996, stanset u-landene bruken innen år 2010.

Montrealprotokollen har en økonomisk støtteordning til u-land som skal bistå landene økonomisk og teknisk med utfasing av ozonreduserende stoffer. Mer enn 2,5 milliarder dollar er overført til u-landene gjennom fondet.