Ozonlaget

Publisert av Miljødirektoratet Read in English

Ozonlaget beskytter alt liv mot skadelig ultrafiolett stråling fra sola. Utslipp av ozonreduserende stoffer har svekket ozonlaget. Bruken av slike stoffer har blitt kraftig redusert, men ozonlaget kan trolig ikke friskmeldes før i 2050-2070. Klimaendringer kan påvirke denne prosessen.

Ozonlaget på bedringens vei

Jordas atmosfære er delt inn i flere lag. Det laveste laget er troposfæren. Det neste laget er stratosfæren, som strekker seg fra 10 til 50 kilometer over jordoverflaten. Det er her ozongassen befinner seg, i det vi kaller ozonlaget, som ligger 15-35 kilometer over jordas overflate.

Ozon produseres og brytes ned kontinuerlig i en naturlig prosess. Utslipp av ozonreduserende stoffer har forstyrret denne balansen.

Langsom forbedring til 2050 -2070

Målinger av ozonlaget rundt i verden viser at konsentrasjonene av de fleste ozonreduserende stoffene har begynt å minke sakte. Dersom alle land følger kravene i Montrealprotokollen, med alle vedtatte endringer, forventes det at konsentrasjonen av ozonreduserende stoffer vil være tilbake på 1979-nivå i 2050. Ozonlaget forventes å være nærmest restituert i 2050-2070.

Virkningen av økt drivhuseffekt og utslipp av metan og lystgass kan imidlertid påvirke gjenoppbyggingen av ozonlaget, men det er usikkert hvordan.

Ozonlaget over Norge har stabilisert seg, men er fortsatt tynnere enn i 1979

Norsk institutt for luftforskning (NILU) måler kontinuerlig ozonlagets tykkelse over Oslo og Andøya på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Resultatene viser at det var en reduksjon i ozonlaget fram til slutten av 1990-årene, og at ozonlaget begynte å stabilisere seg etter dette. Denne stabiliseringen er trolig første fase i restitueringen av ozonlaget over våre områder. Både over Oslo og på Andøya er det imidlertid store variasjoner, både fra år til år og i løpet av året.

Disse store variasjonene er typiske for ozonlaget på høye breddegrader, spesielt i Arktis, og er med på å gjøre trenden her mer usikker enn på lavere breddegrader.  

Fullskjerm

 

Fullskjerm

Selv om gjennomsnittsverdiene tyder på en stabilisering av ozonlaget har vi de senere årene sett en større hyppighet av sterk ozonnedbryting om vinteren/våren. Dette har sammenheng med ekstremt lave temperaturer istratosfæren.

Størst ozonreduksjon over polare strøk

Perioder med ekstremt lave temperaturer i stratosfæren over polare strøk, gjør at ozonreduksjonen er størst her. Slike ekstremt lave temperaturer oppstår oftere i Antarktis enn i Arktis. I Antarktis oppstår det et stort område med meget tynt ozonlag om våren, også kjent som "ozonhullet".

Selv om ozonnedbrytingen i Arktis er mindre enn i Antarktis er den likevel betydelig. I Arktis rammes også mange flere mennesker av UV-stråling enn i de nærmest ubebodde områdene i sør. Forsterkning av drivhuseffekten kan øke faren for dannelse av ozonhull i nordområdene i framtiden.

Fare for skader på helse og økosystem

Reduksjon i ozonlaget fører til at større doser skadelig ultrafiolett stråling (UV-B) når jordoverflaten.

Økologiske effekter

UV-stråling kan føre til skader på planter og dyr. Skader på planter vil kunne gi reduserte avlinger og svikt i matvareproduksjon. Havets økosystemer vil også kunne skades. Dette kan blant annet ramme planteplankton i de polare marine økosystemene.

Helseeffekter

UV-stråling kan svekke immunsystemet og faren for hudkreft og infeksjonssykdommer øker. Det er også økt fare for skader på øynene, spesielt grå stær.

Effekter på materialer

Materialer vil brytes ned raskere utendørs, spesielt plast. Generelt får utendørsmaterialer kortere levetid.

Ozonreduserende stoffer mye brukt tidligere

De stoffene som har størst ozonreduserende effekt er KFK og haloner. Tidligere ble KFK og haloner brukt i stor utstrekning over hele verden. I 1986 var forbruket av KFK rundt 1,1 million tonn. Disse stoffene er nå forbudt i alle land.

Bruksområdene var mange og omfattet drivgass i spraybokser, blåsemiddel i skumplast og kuldemedium i kjøle- og fryseanlegg. I tillegg ble stoffene brukt som løsemiddel, til tøyrens og til brannslukning. Stoffene var mye brukt fordi de er lite giftige, svært stabile, ikke brennbare og dessuten billige å produsere. Men nettopp det at stoffene er så stabile, viste seg å være fatalt for jordas ozonlag.

HKFK har en mye lavere ozonreduserende evne enn KFK og ble tatt i bruk som erstatningsstoff etter at KFK ble forbudt. Bruken av HKFK økte mye etter dette, men har i flere år blitt regulert gjennom en global utfasingsplan. Fra og med 1. januar 2010 ble det forbudt å importere og ta i bruk HKFK i Norge, og etter 1. januar 2015 er det heller ikke tillatt å etterfylle eksisterende anlegg med HKFK.

Forbruket redusert med mer enn 99 prosent

Det produseres ikke ozonreduserende stoffer i Norge. Fra 1986 til 2013 ble importen av ozonreduserende stoffer til Norge redusert med mer enn 99 prosent. I 2013 ble 0,8 kg KFK og 0,3 kg HKFK tillatt importert for bruk i laboratorieanalyser.

Fullskjerm

Montrealprotokollen stanser produksjon og bruk

Norge har oppnådd gode resultater i arbeidet med å stanse bruken av ozonreduserende stoffer, og oppfyller alle forpliktelser i Montrealprotokollen og EUs regelverk. All import og eksport av ozonreduserende stoffer ble forbudt fra 1. januar 2010.

Montrealprotokollen

Alle verdens land har ratifisert Montrealprotokollen av 1987 om vern av ozonlaget. Protokollen har konkrete mål med tidspunkt for reduksjon og stans av hvert enkelt ozonreduserende stoff. Restitueringen av ozonlaget avhenger av at alle land følger opp bestemmelsene i Montrealprotokollen.

FNs miljøprogram, UNEP, har beregnet at uten Montrealprotokollen ville mengden ozonreduserende gasser i stratosfæren i år 2050 ha vært fem ganger større enn i dag. UV-B strålingen på jorden ville vært dobbelt så sterk på midlere breddegrader på nordlige halvkule og fire ganger så sterk på sørlige halvkule. Forekomsten av hudkrefttilfeller ville ha økt med millioner av tilfeller.

Norge følger EUs mål for reduksjon

Norges mål for reduksjon og stans av forbruket av ozonreduserende stoffer ble skjerpet etter at EU i 2000 og i 2009 vedtok strengere regulering av ozonreduserende stoffer. EUs regelverk krever raskere reduksjon enn Montrealprotokollen.

Norge har implementert EUs regelverk i produktforskriftens kapittel 6.