Fluorholdige gasser brukes for eksempel som kjølemedier, som isolatorer i høyspentutstyr, som brannslukningsmidler og til produksjon av isolasjonsskum. De fleste av disse gassene har sterk drivhuseffekt og noen har også svært lang levetid i atmosfæren.
Utslipp av perfluorkarboner (PFK-gasser)
Norge har hatt relativt store prosessutslipp av perfluorkarboner (PFK-gasser) fra produksjon av aluminium. I 1990 utgjorde dette nesten 7 prosent av de totale utslippene. Utslippene har blitt kraftig redusert siden 1990 på grunn av forbedringer i teknologi og driftsrutiner. Nå utgjør utslippene drøye 200 000 tonn CO2-ekvivalenter, eller 0,4 prosent av de totale klimagassutslippene.
PFK blir også til en viss grad brukt i produkter, men dette er avgiftsbelagt på samme måte som HFK og og utslippet her er svært lavt.
Utslipp av HFK-gasser
HFK-gasser er en gruppe fluorforbindelser som blant annet brukes som kuldemedium i kjøle- og fryseanlegg, varmepumper og luftkondisjoneringsanlegg for bygninger og kjøretøy. I 1990 var utslippene nærmest ubetydelige, men fra midten av 1990-årene økte bruken av HFK som erstatning for ozon-nedbrytende gasser som KFK, haloner og HKFK.
Utslippene av HFK har økt mye, og utgjorde1,6 prosent av de totale klimagassutslippene i 2011. Veksten antas å ha blitt dempet etter at det ble innført en avgift på produksjon og import av HFK i 2003. Utslippene forventes fortsatt å øke betydelig i tiden framover.
Utslipp av svovelheksaflourid (SF6)
Tidligere ble SF6 brukt i produksjon og gjenvinning av magnesium, men denne bruken har opphørt. Også annen bruk av SF6 er avtagende.
I dag er lekkasjeutslipp fra gassisolerte høyspentbrytere (GIS) den viktigste kilden til utslipp av SF6 fra produkter. Disse økte jevnt fra 1990. Inngåelse av frivillig avtale med høyspentbransjen i 2002 har ført til at utslippene fra denne kilden er blitt omtrent halvert i løpet av de siste 10 årene.
Usikkerhet ved beregning av utslipp
I tilfeller hvor utslippet skjer direkte etter bruk av gassen er det enkelt å beregne utslipp, men i de fleste tilfeller er det en tidsforsinkelse og ingen direkte sammenheng mellom bruk og utslipp. Dette er tilfellet for eksempel når utslippene skyldes lekkasjer fra kjøleanlegg eller gasser som blir frigjort fra isolasjonsskum. I slike tilfeller blir anslagene for utslippene mer usikre.
Mengden utslipp som dannes i produksjonsprosessen for aluminium er sterkt avhengig av teknologiske og driftsmessige forhold.