Avgift på import av HFK og PFK
I 2003 ble det innført avgift på import og produksjon av de fluorholdige klimagassene hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK). I Norge brukes disse gassene først og fremst som kjølemedier i kjøle- og fryseanlegg og i varmepumper og luftkondisjoneringsanlegg. Ofte brukes de som erstatning for ozonnedbrytende stoffer som KFK og HKFK.
I 2011 er avgiftssatsen satt til 212 kroner per tonn CO2-ekvivalent. Gassene får dermed ulike avgiftssatser ut fra hvor stort det globale oppvarmingspotensialet er, sett i forhold til CO2.
Siden Norge ikke produserer disse gassene fungerer avgiften i praksis som en importavgift på rene gasser, gassblandinger og produkter som inneholder HFK eller PFK. Avgiftsordningen administreres av Toll- og avgiftsdirektoratet.
Refusjon av avgift for HFK og PFK avfall
HFK- og PFK-holdig avfall er klassifisert som farlig avfall og må derfor leveres til destruksjon. I 2004 ble det innført en refusjonsordning for HFK og PFK. Ordningen innebærer at de som leverer HFK- og PFK-holdig avfall til destruksjon får utbetalt en refusjon. Refusjonen og refusjonssatsen er den samme som avgiften og beregnes på samme måte.
I praksis vil ordningen fungere som et økonomisk tilskudd til destruksjonen og vil også være et incentiv for økt etterlevelse av kravet om destruksjon.
Klima- og forurensningsdirektoratet administrerer refusjonsordningen, mens Stiftelsen Returgass pr. i dag er det eneste norske mottaket for denne type avfall.
Kombinasjonen av avgift og refusjon vil i praksis fungere som en utslippsavgift. Ordningene vil gi incentiv til å redusere utslippene av gasser som er i bruk, men vil sannsynligvis også fremme bruken av alternativ teknologi.
Fluorgassforordningen
EUs forordning (EC) No 842/2006 om visse fluorholdige klimagasser, samt tilhørende underforordninger, trådte i kraft i Norge 6. mai 2010. Formålet med forordningen er å redusere utslippene av HFKer, PFKer og SF6 fra viktig kilder som for eksempel kjøleanlegg, luftkondisjoneringsanlegg og høyspentbrytere.
De viktigste konsekvensene av forordningen er at det stilles krav til lekkasjekontroll og forsvarlig gasshåndtering for de fleste anlegg som inneholder disse gassene. Det innføres også krav om sertifisering av personell og bedrifter som er i befatning med gassene, samt importrestriksjoner for visse typer produkter og utstyr.
Alle importforbud som omhandles i forordningen er allerede gjeldende, mens sertifiseringsordningene er under oppbygging i samarbeid med Isovator AS og Incert AB.
Forordningen påvirker ikke regelverket for avgift og refusjon.