Klimaendringer på tross av tiltak
Det er godt dokumentert blant annet gjennom FNs klimapanels hovedrappporter og rapporter fra Arktisk Råd (Arctic Climate Impact Assessment), at klimaendringer skjer og vil fortsette i lang tid. Dette er et resultat av utslipp som allerede har skjedd, og er en utfordring vi må takle parallelt med at vi jobber for å redusere utslippene.
Scenarioer for klimaendringer i Norge viser at årsmiddeltemperaturen kan forventes å øke med 2,3 – 4,6 grader innen 2100. I samme tidsrom forventes vekstsesongen å øke med ca 1-2 måneder i de fleste lavlandsområder og mellom 2 og 4 måneder i de fleste høyfjellsområdene. Fra 1980-tallet har vekstsesongen økt med 2-3 uker i store deler av landet.
Endringer i norsk natur allerede påvist
I Norge er det observert en lang rekke effekter av endringer i temperatur på land og i vann. Det er påvist at trekkfugler kommer tidligere om våren. For eksempel kommer kortnebbgåsa et par uker tidligere nå enn på 1990-tallet.
Det er også observert tidligere kjønnsmodning hos dyr, høyere produksjon og reproduksjon, tidligere knoppsprett, tidligere utvandring hos laksefisk, og endringer i gyteområder for fisk i havet. Palsmyrer (med iskjerne av permafrost inni) er en globalt truet naturtype det har blitt mindre av i Norge som følge av smeltende permafrost.
Med bakgrunn i regionale og lokale klimascenarier for Norge forventes endringer i alle naturtyper som følge av klimaendringer i fremtiden. Komplekst samspill i naturen avgjør hva slags effekter klimaendringer vil gi. Klima virker sammen med andre faktorer som gjengroing, fysiske inngrep og forurensning.
Arter trekker nordover
Klimaendringene vil etter all sannsynlighet føre til at vi får en endret sammensetning av arter i Norge. Når temperaturen øker, vil varmekjære arter sørfra få muligheten til å spre seg til områder som tidligere har vært for kalde. For eksempel er det ventet at flere flaggermusarter vil etablere seg i Norge.
Men endringene medfører også at arter som er tilpasset et kaldere klima, får innskrenket sine leveområder og i verste fall kan bli truet. Dette gjelder særlig arter som allerede i dag lever i ytterkantene av sitt utbredelsesområde. Totalt sett kan antallet arter i Norge faktisk øke, men det biologiske mangfoldet kan likevel avta hvis særegen natur forsvinner.
En del arter i Norge kan få økt sitt utbredelsesområde ved at områder som tidligere ikke var egnet, nå kan tas i bruk. Et mildere klima med mindre snø i lavlandet vil for eksempel trolig gi rådyr tilgang til større egnede områder, og kan også føre til økt utbredelse for enkelte fuglearter.
Fremmede arter kan få fotfeste
Et mildere klima vil også gi gunstigere betingelser for en rekke fremmede arter, og dermed øke sjansen for at de kan overleve, spre seg og etablere seg i framtiden. Fremmede arter regnes globalt sett for å være den nest største trusselen mot biologisk mangfold etter arealendringer. Å hindre spredning av fremmede arter blir derfor en viktig utfordring etter hvert som klimaet endrer seg i Norge.
Skogen i endring
Med et mildere klima forventer man at vekstsesongen vil bli lengre, noe som vil gi økt volumvekst i norske skoger. Skogene forventes også å få større utbredelse, og innslaget av varmekjære treslag vil bli større.
Høyere gjennomsnittstemperaturer og endringer i nedbørsmengder kan føre til at trærne blir mer utsatt for insekt- og soppangrep. Det er også påvist at det har blitt mer av enkelte moser og lavtyper i norske skogområder. Dette skyldes mildere klima og lengre vekstsesong.
Trussel mot laks- og ørretbestander
Norge har unike ferskvannsøkosystemer som kjennetegnes av få arter. Mange av disse kan komme til å endre karakter som følge av klimaendringene. Varmere vann vil gi økt næringsproduksjon og endret planktonsammensetning. Dette vil påvirke hele næringskjeder i ferskvann og kan føre til overgjødsling og gjengroing.
Varmekjære arter kan bli mer utbredt på bekostning av arter som trives i kaldt vann. Særlig for røye kan forholdene bli vanskelige. Denne arten er spesielt tilpasset lave vanntemperaturer. Klimaendringene kan også føre til at flere fiskearter (blant annet laks) kan ta i bruk nordlige områder som tidligere ikke har vært egnet fordi vannet har vært for kaldt.
Et varmere og surere hav
Et varmere klima kan få store konsekvenser for havområdene våre. Etter hvert som havområdene varmes opp vil arter flytte seg nordover, og nye arter komme inn sørfra.
Allerede nå ser forskere tegn til endringer i utbredelsen av plankton, noe som påvirker tilgangen på mat for mange arter. Overlevelsen av yngel kan påvirkes, og dette kan få store konsekvenser for mange fiskearter. I tillegg påvirkes sjøfugler som spiser fisk. På sikt er det også en risiko for at havstrømmer kan endres. Hvilke konsekvenser dette kan få er ikke kjent.
En effekt av det økte innholdet av CO2 i atmosfæren er at havet blir surere. Omtrent en fjerdedel av det menneskeskapte utslippet til atmosfæren blir tatt opp av havet, og i løpet av de siste 100 årene har havet blitt ca 0,1 pH-enheter surere. Denne forsuringen vil fortsette og kan få store konsekvenser for alle planter og dyr som er bygd opp av kalk, som for eksempel koraller.
Press på fjellområder
Ettersom temperaturen øker, vil arter flytte oppover til høyereliggende områder. Flere plantearter har forskjøvet sitt utbredelsesområde oppover i fjellet siden 1930-tallet, og tregrensen forventes å flytte seg oppover.
Dette kan medføre press på de artene som allerede finnes i fjellområdene. På lang sikt forventer man at arter som er sterkt knyttet til alpine og arktiske økosystemer vil få problemer med å overleve.
Mangel på egnede leveområder og konkurranse med nye arter som trekker inn i områdene er viktige årsaker. Dette gjelder i sterk grad for fjellreven, som får mindre leveområder i fjellet og som må konkurrere mer med rødreven som trekker oppover. I tillegg påvirkes fjellreven av endringer i smågnagersykluser som følge av klimaendringer.
Effekten av mildere og fuktigere vintre kan også få store konsekvenser for villrein som følge av hyppigere nedising av vinterbeitene og mindre tilgjengelige arealer ettersom skoggrensen stiger.
Gjengroingen går fortere
I løpet av forrige århundre ble driftsformene i landbruket betydelig endret, store arealer høstes og beites ikke lengre. Seterlandskap og andre kuturlandskap trues av gjengroing på grunn av opphørt drift, en trussel som forsterkes av klimaendringene.
Gjengroingen av kulturlandskapet er allerede kommet langt i mange deler av landet. Det biologiske mangfoldet knyttet til de gamle driftsformene er truet. For eksempel gror mange av kystlyngheiene, som har vært verdifulle beitearealer, igjen. Mange andre verdifulle kulturlandskap i Norge, som seterlandskapene i fjellet, er truet fordi de ikke brukes lenger.
Klimaendringer ser ut til påskynde gjengroingen i deler av landet og kommer på toppen av allerede akselererende gjengroing mange steder. Nordover går gjengroingsprosessene seinere, men er likevel tydelige. Når klimaendringene blant annet fører til en betydelig lengre vekstsesong og økt vekst får vi en enda raskere gjengroing.
Vi har begrenset kunnskap om effekten av klimaendringene for artene i kulturlandskapet. Lengre vekstsesong kan føre til økt oppdyrking av gamle slåtte- og beitearealer i fjellet som er viktige for det biologiske mangfoldet. Klimaendringer kan gi muligheter for tre slåtter og dyrking av korn høyere opp enn i dag.
Store endringer i Arktis
Generelt forventes større effekter av klimaendringer på arter og økosystemer i arktiske områder sammenlignet med områder lenger sør. En rapport fra 2010 levert av NorACIA slår fast at klimaendringene kan gi store konsekvenser for naturen i norsk Arktis, det vil si Svalbard og deler av Nord-Norge.
Ettersom stadig mer av havisen forsvinner kan en rekke arter som er sterkt knyttet til isen bli truet. Dette gjelder blant annet sel, isbjørn, sjøfugl og isalger. Havforsuring forventes å bli spesielt sterk i de nordlige områdene, noe som blant annet er knyttet til at vannet er kaldere der og kan ta opp mer CO2 enn lenger sør. Et varmere hav gir forskyvninger i utbredelsen av de ulike planktonartene, og mange arktiske fiskeslag kan få problemer med næringstilgangen.
Skituren i fare
Klimaendringene vil medføre endringer for friluftslivet. Kortere snøsesong, vil gi færre muligheter for skisport, særlig i lavlandet. Dette vil gi økt press for å tilrettelegge fjellområder for friluftsliv. Et tilsvarende press forventes også å ramme Svalbard og Arktis som kan bli stadig mer attraktive som turmål.
I lavlandet kan det også bli færre muligheter til å gå tur i jordbrukslandskapet om vinteren, på grunn av manglende barfrost eller snødekke.
Et mildere klima og økt gjengroing kan føre til at utsikten og fremkommeligheten blir dårligere langs stier og turveier. Mange områder kan bli mindre attraktive for friluftsliv og turisme. Stier og vegetasjon kan også bli utsatt for mer erosjon eller skred, som følge av mer nedbør.
Bade- og båtsesongen kan bli lengre på Sør- og Østlandet, siden somrene forventes å bli tørrere og varmere. Samtidig kan tørrere og varmere somre også føre til tørke og økt press for utbygging i strandsonen.
Vi kan få nye reguleringer for jakt og fiske på arter endrer sin utbredelse eller tidspunktet for hekking, mens økt innvandring av fremmede arter til Norge kan gi muligheter for nye arter å jakte på.