Fra 1990 til 2010 økte utslippene fra transportsektoren med 32 prosent. Veitrafikken, som er den største utslippskilden, har hatt en økning på 30 prosent.
I 2010 økte utslippene fra veitrafikken med 2 prosent i forhold til året før, mens de totale utslippene fra transportsektoren økte med 5 prosent. Utslippene fra skipsfart og ikke-veigående mobile kilder økte mest, med henholdsvis 8 og 17 prosent.
Det forventes en vekst i utslippene fra transportsektoren fram mot 2020.
Tiltak for å redusere transportbehovet omfatter for eksempel kompakt by- og tettstedsutvikling, bedre organisering av personreiser og samordning av godstransport på vei. Kompakt by- og tettstedsutvikling vil også være en forutsetning for en mer omfattende gjennomføring av tiltak som overgang fra bruk av personbiler til kollektivtransport og sykkel/gange.
Overgang til mer miljøvennlige transportmåter
Dette omfatter for eksempel utbygging av kollektivtrafikken, økning av andel gående og syklende og overgang fra luft/veitransport til jernbane og sjøtransport. En økning av andel gods som transporteres med jernbane istedenfor på vei vil også bidra til reduserte klimagassutslipp.
Tekniske tiltak
Energieffektivisering av personbiler, økt andel dieselpersonbiler, bruk av biodiesel, bioetanol, nullutslippskjøretøy (hydrogen fra fornybar energi brukt i brenselcelle) og bruk av elektriske biler med strøm fra fornybar energi er eksempler på tekniske tiltak.
Innen sjøtransport finnes også en rekke tilsvarende tiltak, men innfasing her vil ta lengre tid. I luftfarten omfatter tekniske tiltak både tiltak i eksisterende fly, utskiftning av eksisterende fly med nye fly med lavere utslipp og effektivisering av taksing, landing og avgang og innflygningsrutiner.
Harmonisering av CO2-avgiftene
Et mulig virkemiddel for å vri transportbruken i en mer miljøvennlig retning vil være å harmonisere CO2-avgiftene på tvers av ulike transportmidler. Det er viktig å utforme tiltak og virkemidler på en slik måte at de oppmuntrer til økt utnyttelsesgrad. Flyseteavgifter og lavere bompengeavgifter for kjøretøy med flere passasjerer er eksempler på slike virkemidler.
Få virkemidler i forhold til internasjonal varehandel
Vi importerer stadig mer varer fra andre land, og gjerne fra andre verdensdeler. Varetransporten gir utslipp både av klimagasser og andre forurensende gasser.
Utslippene øker stadig med den økende verdenshandelen, men en betydelig del skjer i land uten utslippsforpliktelser som Kina og India eller innen internasjonal skips- og luftfart. Utslippene belaster dermed ikke utslippsregnskapet til land med utslippsforpliktelser under Kyotoavtalen (som for eksempel Norge).
Det er få virkemidler som kan iverksettes på tvers av landegrensene for å redusere disse utslippene.
ICAO og IMO skal begrense klimagassutslipp fra fly og skip
Utslipp av klimagasser fra fly og skip i utenrikstrafikk inngår som nevnt over ikke i landenes forpliktelser under Kyotoavtalen. Avtalen inneholder imidlertid en artikkel om at utslippene skal reduseres eller begrenses gjennom den internasjonale luftfartsorganisasjonen (ICAO) og den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO). Begge har satt i gang arbeid i sine miljøkomiteer for å vurdere på hvilke måter dette kan gjøres.
Mulige nye tiltak utredet i Klimakur 2020
Arbeidet med Klimakur 2020 har vist at det er mulig å oppnå en reduksjon på 3-4,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020. Dette krever svært sterke virkemidler, store investeringer og sterk politisk vilje. Videre avhenger det av utviklingen av og tilgang til biodrivstoff.
Norge har allerede tatt ut deler av potensialet for utslippsreduksjon fordi vi allerede har innført en del virkemidler, blant annet CO2-avgifter på drivstoff. Det kan derfor framstå som kostbart å nå klimamålet for transport i Norge sammenliknet med andre land.
De største utslippreduksjonene kan nås med tiltak knyttet til biodrivstoff og bedre teknologi (til sammen 2,6-2,7 millioner tonn) og ved utbygging av kollektivtransport (1,2-1,4 millioner tonn) kombinert med sterke avgiftsøkninger på bil- og/eller flytransport.
Anslåtte kostnader for de vurderte tiltakene ligger for en stor del under 1 500 kr/tonn CO2-ekvivalenter reduserte utslipp, men for flere tiltak vil kostnadene være vesentlig høyere.