Energiproduksjonen på plattformene står for ca. 80 prosent av olje- og gassvirksomhetens utslipp av CO2. Fakling bidrar også. Omfanget av fakling ble betydelig redusert på begynnelsen av 1990-tallet. Øvrige utslipp er knyttet til drift av mobile oljerigger.

Olje-og gassvirksomheten gir også utslipp av metan. Dette dreier seg om diffuse utslipp blant annet fra prosessanlegg og vannbehandlingsanlegg, utslipp av uforbrent naturgass og avdamping i forbindelse med oljelasting og lagring.

På 1990-tallet økte produksjonen av olje og gass på norsk sokkel. Dermed økte også utslippene av klimagasser. Innføring av CO2-avgift i 1991 og andre virkemidler har bidratt til at utslippene per produsert enhet har gått ned.

Utslippene forventes å holde seg på dagens nivå

Utslippene fra olje- og gassvirksomheten forventes å holde seg på omtrent samme nivå fram mot 2020, selv om produksjonen etter hvert vil avta litt. Dette skyldes at mange felt nærmer seg siste del av produksjonsfasen, som er mer energikrevende. Dessuten er en større andel av produksjonen gass som krever mye energi når den skal transporteres i rør til andre land i Europa.

Størsteparten av klimagassutslippene fra olje- og gassvirksomheten er knyttet til kraftproduksjon ved bruk av gass om bord på plattformene samt fakling av naturgass. Potensialet for å redusere utslippene er betydelig, men kostnadene er store. Tiltakene kan bestå i energieffektivisering, elektrifisering med kraft fra land samt fangst og lagring av CO2. 

Energieffektivisering kan skje gjennom

• prosessoptimalisering og driftsforbedringer som gir redusert energibruk
• fakkelgassgjenvinning
• ulike modifikasjoner
• samordning av energiproduksjon mellom plattformer eller felt.
  Eksempler på dette er feltene Snorre, Gullfaks, Oseberg og Ekofisk som delvis har samordnet kraftforsyning

Elektrifisering kan omfatte

• delvis elektrifisering eller fullelektrifisering av energiproduksjonen ved kraft fra land
• områdeelektrifisering – flere felt i et område elektrifiseres ved kraft fra land

Separasjon, fangst og lagring av CO2

I enkelte felt er innholdet av CO2 i naturgassen for stort i forhold til salgsspesifikasjoner og må skilles ut. CO2-gassen kan da injiseres og lagres i geologiske formasjoner i undergrunnen slik det gjøres i dag på Sleipnerfeltet og Snøhvitanlegget.

Det er noe mer komplisert å fange CO2 fra eksosgass enn fra naturgass, men dette er likevel aktuelle tiltak for blant annet gasskraftverk.

• Se animasjonsfilm hos sintef.no om CO2-håndtering (på engelsk)  

Tiltak utredet i Klimakur

Gjennom arbeidet med Klimakur 2020 er det beregnet at disse tiltakene til sammen har et samlet potensial for utslippsreduksjoner på rundt 5,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020, når CO2-håndtering er inkludert.

Kostnadene vil spenne fra 400 til 4000 kroner per tonn CO2. Tiltakene er dyrest for felt som går mot slutten av sin levetid.

• Se Klimakur 2020 der muligheter og kostnader for blant annet anlegg i olje- og gassvirksomheten er utredet (PDF)