I Norge skjer mye av oppvarmingen av bygg ved hjelp av vannkraftbasert elektrisitet og klimagassutslippene er derfor små. Men flis/vedfyring og oljefyring brukes også.

Utredningen Klimakur 2020 konkluderer med at energibruk i bygg er ventet å øke svakt fram til 2020. Andelen varme og elektrisitet fra fjernvarme og varmepumper forventes å øke svakt, mens andel fyringsolje forventes å avta.

Utslippene fra oppvarming av bygg viser en jevn nedgang fra et nivå på 2,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 1990, til et nivå på noe under 2 millioner tonn i 2010. Hovedårsaken til nedgangen er redusert bruk av fyringsolje i husholdningene.

Utslippene varierer med temperatur og pris

Det er store variasjoner i utslippene fra et år til et annet. Slike kortsiktige variasjoner avhenger både av temperatur og pris på energibærere. En lang og kald vinter vil gi større energiforbruk til oppvarming og dermed større utslipp. Prissvigninger mellom olje og elektristet vil også kunne gi variasjon i utslippene fra år til år.

Figuren over viser at husholdningene har klart å redusere sine klimagassutslipp siden 1990, mens næringsbygg, bygg i primærnæringer og i bygg- og anleggsvirksomhet ikke har vist en nedadgående trend.

En stor andel av energibruken i bygg i Norge går til oppvarming. Å redusere denne energibruken vil gi en klimagevinst uansett om oppvarmingen skjer ved bruk av olje, gass eller elektrisitet.

Elektrisitetsproduksjon i Norge er i hovedsak basert på vannkraft uten utslipp av klimagasser. Et lavere elektrisitetsforbruk fører til mindre import eller økt eksport av elektrisitet, og reduksjoner i utslipp fra kraftanlegg i utlandet.

Siden 2007 har Norge produsert elektrisitet i gasskraftanlegget på Kårstø. Å bygge et anlegg for CO2 fangst- og lagring vil redusere klimagassutslippene fra gasskraftverket, men det vil fortsatt være et restutslipp.

Uansett om elektrisitet eller olje brukes som energikilde vil energiøkonomisering og effektivisering av energibruken være viktig. Dette omfatter tiltak som automatikk for energistyring, etterisolering og modernisering av varme- og ventilasjonsanlegg i eksisterende boliger samt bygging av nye boliger med lavest mulig energiforbruk.

Alternative energikilder

Overgang til alternative energikilder kan både redusere oljeforbruket, behovet for å bygge ut kraftverk, importere kraft eller frigjøre elektisitet basert på vannkraft til eksport eller annen bruk. De mest aktuelle alternative energikildene er:

Bioenergi: Ved, flis, avfall og andre brensler brukes som alternativ til fossile brensler enten i bygninger eller i fjern/nærvarmesentraler som produserer vannbåren varme og eventuelt elektrisitet. Slik forbrenning kan imidlertid gi lokal luftforurensning. Dette gjelder spesielt eldre vedovner.

Spillvarme: Kravftkrevende industri genererer store mengder spillvarme, som ved hjelp av et fjernvarmesystem kan brukes til oppvarming av omkringliggende bygninger.

Varmepumper: Ved hjelp av et sirkulasjonssystem som henter inn "varme" fra luft, vann, jord eller fjell kan bruken av eksisterende energikilde gjøres langt mer effektiv. Varmepumpe er kun fornybar energi hvis elektrisiteten til å drive varmepumpen hentes fra fornybar energi, men den gir uansett et lavere totalt energiforbruk.

Solenergi: Solenergi kan benyttes direkte til å varme opp vann og rom, eller indirekte til å produsere strøm ved hjelp av solceller.

Mulige tiltak utredet i Klimakur 2020

Gjennom arbeidet med Klimakur 2020 er nye tiltak og virkemidler for å redusere utslippene fra boligoppvarming utredet:

• energieffektivisering: energioppfølging, isolering og tetting, teknisk utstyr (best tilgjengelige teknologi) energistyring og lavenergiløsninger.
• konverteringstiltak: konvertering fra oljekjel til fornybare energikilder

Se sektorrapport fra Klimakur 2020: Tiltak og virkemidler for reduserte utslipp av klimagasser fra norske bygninger