Olje- og gass viktig for levestandard og utslipp
En god del av industrien og næringsvirksomheten i Norge er basert på utnytting av naturressurser. Olje- og gassproduksjonen har vokst sterkt siden 1970-årene. I 2009 var Norge verdens sjette største oljeeksportør og den nest største gasseksportøren.
Inntektene fra olje og gass har gitt betydelige bidrag til økningen i levestandarden de siste 30-40 årene, og er hovedårsaken til at Norge er et av verdens rikeste land. Samtidig er olje- og gassproduksjonen den viktigste grunnen til økningen av de norske utslippene av karbondioksid (CO2) siden 1990.
Norge på verdenstoppen i elektrisitetsbruk
Energibruken i Norge er relativt høy, blant annet på grunn av vårt kalde klima, industristrukturen og omfattende transport. Vi har sett en økning i energibruken de siste tiårene. Denne økningen har hatt nær sammenheng med den økonomiske veksten.
Mange kjøper større bolig, som krever mer energi til oppvarming. Økt bygningsmasse til forretninger og kontorer bidrar også til å øke energibruken. Det ser dessuten ut til at en del av den nye bygningsmassen er mer energiintensiv enn den gamle, blant annet som en følge av krav om store glassflater.
De energirelaterte CO2-utslippene har ikke vokst i takt med den økonomiske veksten. Dette skyldes at en stor del av energiforbruket dekkes av elektrisitet fra vannkraft. Billig vannkraft har ført til høyt elektrisitetsforbruk, og svak motivasjon for energiøkonomisering. I dag er Norge det landet i verden med høyest elektrisitetsforbruk per innbygger. Mesteparten av den tilgjengelige vannkraften utnyttes. En videre økning i elektrisitetsforbruket må derfor dekkes opp av andre energikilder med høyere produksjonskostnader.
Norge blir stadig mer knyttet til det europeiske kraftnettet. Dette øker utvekslingen av kraft mellom Norge og andre europeiske land. Vårt økende forbruk fører sannsynligvis til økte CO2-utslipp i land vi importerer kraft fra, siden mye av denne kraften produseres av kullkraft- og gasskraftverk.
Norske gasskraftverk ble tatt i bruk i 2007. Dermed kommer også en del av den strømmen som produseres i Norge fra fossile kilder. Når CO2-utslippene fra disse gasskraftverkene blir skilt ut og lagret vil utslippene reduseres med 80 - 90 prosent, men det vil fortsatt være et restutslipp av CO2.
Vekst i transporten på veier og i lufta
Befolkningens kjøpekraft har vokst sterkt i dette århundret. Mens det store flertallet av verdens befolkning ikke har mulighet til å skaffe seg bil, har mange norske familier to biler. Vi reiser oftere, og vi reiser lenger.
I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) er veksten i privatbilbruk dels knyttet til økte krav til komfort og materiell standard, men også til framveksten av en samfunnsstruktur som krever stor mobilitet. Bruken av personbil har blitt mer enn femdoblet siden 1965.
Reiser med kollektivtransport utgjorde litt mer enn 10 prosent av befolkningens reiser i 2009. Vi flyr dessuten oftere og lengre, spesielt utenlands. Utslippene fra utenlandsreisene regnes imidlertid ikke med i det norske utslippsregnskapet.
Norsk økonomi er råvare- og eksportorientert. Dette fører til mye godstransport. I følge SSB er den totale godsmengden mer enn doblet siden 1965, mens transportarbeidet målt i tonnkilometer nesten er seksdoblet. Etterspørselen etter rask transport og dør-til-dør-levering av gods er dessuten økende.
Alt dette fører til at en stadig økende andel av transporten foregår med personbil, fly og lastebil, og dette gir høye CO2-utslipp.
Indirekte utslipp knyttet til importerte produkter
Norge importerer stadig mer forbruksvarer som biler, elektriske og elektroniske apparater, klær, møbler og matvarer. Produksjonen og transporten av disse produktene medfører til dels betydelige utslipp av klimagasser. Utslippene skjer ikke i Norge, men i andre land, for eksempel i Kina. På samme måten som når vi importerer elektrisitet fører vårt voksende forbruk til økte globale utslipp, men de regnes ikke med i vårt nasjonale utslippsregnskap.