Tilstand
Middeltemperaturen i Norge øker
De senere årene har middeltemperaturen i Norge stort sett vært høyere enn normalen. Høyest var den i årene 1990, 2006 og 1934, med 1,8 °C over normalen. I 2010 var derimot middeltemperaturen 1 °C under normalen. Dette gjør fjoråret til det 10. kaldeste siden år 1900.

I Arktis er avvikene større enn i resten av landet. Årstemperaturen for Svalbard lufthavn var 2,3°C over normalen i 2003 og 2004, mens verdien for 2005 lå 3,6°C over normalen. Årstemperaturen i 2006 var hele 5°C over normalen. Dette er den høyeste registrerte verdien på Svalbard. I 2009 var temperaturen 2,9°C over normalen.
Høyere temperaturer har ført til mindre snø og is. Havisens utbredelse om sommeren i Arktis har minket med rundt 34 prosent siden 1979.
Konsekvenser
Vi ser allerede konsekvenser i norsk natur
Det er allerede observert flere endringer i norsk natur som skyldes klimaendringer, og det forventes store endringer i naturtyper og artssammensetning. Også mulighetene for å drive tradisjonelt friluftsliv vil bli endret.
Effekter av klimaendringer på naturen i Norge kan ikke betraktes isolert fra andre faktorer, men må ses i sammenheng med disse. Klimaendringene kommer i tillegg til forringelse av leveområder, spredning av fremmede arter, forurensninger og overbeskatning. I noen tilfeller kan klimaendringer forsterke negative konsekvenser av de andre påvirkningene.
Drivkrefter
Klimaproblemet tett knyttet til samfunnsutviklingen
Det norske samfunnet har gjennomgått store endringer de siste hundre årene. Inntektene fra olje og gassvirksomheten har gitt betydelige bidrag til økningen i levestandarden de siste 30 - 40 årene og er hovedårsaken til at Norge er i en gunstig økonomisk stilling. Norge har blitt et av verdens fremste velferdssamfunn, og inntekts- og forbruksnivået er radikalt endret.
Samtidig har olje- og gassproduksjonen vært den viktigste grunnen til økningen av de norske utslippene av karbondioksid (CO2) siden 1990.
Påvirkning
Olje- og gass, transport og industri største utslippskilder
I Norge er CO2-utslipp fra olje- og gassvirksomhet, transport og industri de største kildene til klimagassutslipp. Jordbruk, sjøfart og fiske, samt boligoppvarming og avfallsdeponering bidrar også til utslipp av klimagasser.
Utslippene fra olje- og gassvirksomheten økte kraftig fra 1990 til 2007. Finanskrisen hadde etter alt å dømme stor innvirkning på norske klimagassutslipp i 2008 og 2009. Etter to år med nedgang i utslippene økte de igjen i 2010. Økt økonomisk aktivitet bidro til høyere utslipp fra industri og transport. I tillegg førte en kald vinter med høye strømpriser til større utslipp fra fyring enn året før.

Tiltak
CO2 avgift og kvotesystemet viktigste virkemidler
Det er en nær sammenheng mellom den økonomiske utviklingen, energibruk og livsstil, og utslipp av klimagasser. Kostnadene ved å redusere klimagassutslippene kan variere betydelig fra sektor til sektor. Virkemidlene er derfor i stor grad et kompromiss mellom klimahensyn og økonomiske interesser.
90 prosent av utslippene omfattet av virkemidler
CO2-avgiften som ble innført i 1991 er Norges hovedvirkemiddel i klimapolitikken. I tillegg trådte et nasjonalt kvotesystem i kraft i 2005 og industrien inngikk en ny avtale om frivillige utslippskutt i 2009. Dette gjør at ca. 90 prosent av de norske klimagassutslippene er omfattet av virkemidler som tar sikte på å begrense utslippene.
Jordbruket og fiskeflåten omfattes ikke av virkemidler
Det er bare utslippene fra jordbruket, som utgjør rundt åtte prosent av de nasjonale utslippene, og fiskeflåten med to prosent av utslippene som ikke omfattes av noen form for virkemidler.