Klima i Norge

De senere årene har temperaturen i Norge vært høyere enn normalen. I 2009 var middeltemperaturen 1°C over normalen. Høyest middeltemperatur var det i årene 1990, 2006 og 1934, med 1,8 °C over normalen.

I Arktis er avvikene større enn i resten av landet. Årstemperaturen for Svalbard lufthavn var 2,3°C over normalen i 2003 og 2004, mens verdien for 2005 lå 3,6°C over normalen. Årstemperaturen i 2006 var hele 5°C over normalen. Dette er den høyeste registrerte verdien på Svalbard. I 2009 var temperaturen 2,9°C over normalen. Høyere temperaturer har ført til mindre snø og is. Havisens utbredelse om sommeren i Arktis har minket med rundt 34 prosent siden 1979.

Det er allerede observert flere endringer i norsk natur som skyldes klimaendringer, og det forventes store endringer i naturtyper og artssammensetning. Også mulighetene for å drive tradisjonelt friluftsliv vil bli endret.

Effekter av klimaendringer på naturen i Norge kan ikke betraktes isolert fra andre faktorer, men må ses i sammenheng med disse. Klimaendringene kommer i tillegg til forringelse av leveområder, spredning av fremmede arter, forurensninger og overbeskatning. I noen tilfeller kan klimaendringer forsterke negative konsekvenser av de andre påvirkningene.

Det norske samfunnet har gjennomgått store endringer de siste hundre årene. Inntektene fra olje og gassvirksomheten har gitt betydelige bidrag til økningen i levestandarden de siste 20 - 30 årene, og er hovedårsaken til at Norge er i en gunstig økonomisk stilling. Norge har blitt et av verdens fremste velferdssamfunn, og inntekts- og forbruksnivået er radikalt endret.

Samtidig har olje- og gassproduksjonen vært den viktigste grunnen til økningen av de norske utslippene av karbondioksid (CO2) siden 1990.

I Norge er CO2-utslipp fra transport, olje- og gassvirksomhet og industri de største kildene til klimagassutslipp. Utslippene fra transport og olje- og gassvirksomheten økte kraftig fra 1990 til 2008. Utslippene fra industrien har derimot gått ned med 27 prosent, hovedsakelig som følge av nedgang i utslipp av andre klimagasser enn CO2. I 2008 var klimagassutslippene fra olje og gassvirksomhet for første gang større enn utslippene fra industrien.  Landbruk, sjøfart og fiske, samt boligoppvarming og avfallsdeponering bidrar også til store utslipp av klimagasser.

Norske klimagassutslipp gikk ned 2,2 prosent fra 2007 til 2008. Nedgangen skyldtes hovedsaklig mindre bruk av fossilt brensel, særlig innen transport og industri. 

Det er en nær sammenheng mellom den økonomiske utviklingen, energibruk og livsstil, og utslipp av klimagasser. Kostnadene ved å redusere klimagassutslippene kan variere betydelig fra sektor til sektor. Virkemidlene er derfor i stor grad et kompromiss mellom klimahensyn og økonomiske interesser.

90 prosent av utslippene omfattet av virkemidler

CO2-avgiften som ble innført i 1991 er Norges hovedvirkemiddel i klimapolitikken. I tillegg trådte et nasjonalt kvotesystem i kraft i 2005 og industrien inngikk en ny avtale om frivillige utslippskutt i 2009. Dette gjør at ca. 90 prosent av de norske klimagassutslippene er omfattet av virkemidler som tar sikte på å begrense utslippene.

Landbruket og fiskeflåten omfattes ikke av virkemidler

Det er bare utslippene fra landbruket, som utgjør rundt åtte prosent av de nasjonale utslippene, og fiskeflåten med to prosent av utslippene som ikke omfattes av noen form for virkemidler.