Foto: Simona Balint
Flere og mer intense hetebølger
Globale klimaendringer vil med stor sannsynlighet føre med seg en økning i frekvens og intensitet av hetebølger. Sommeren 2003 var flere europeiske land rammet av hetebølger. Franske myndigheter meldte at over 3000 mennesker i Frankrike døde i juli-august som en følge av hetebølgen der. De fleste dødsfall på grunn av hetebølger skjer i store byer, der høy luftforurensningen ofte er en medvirkende årsak, og da først og fremst høye ozonnivåer. Sør-Europa kan forvente flere hetebølger, mens mennesker i Nord-Europa vil være mindre utsatt for kuldeperioder framover.
Flere tilfeller av malaria i fremtiden
WHO regner med at malariamygg og andre smittebærende insekter vil spre seg til nye områder. Det er allerede registrert malariamygg i høytliggende områder i Afrika, der det tidligere var for kaldt for myggen. Tallet på malariainfeksjoner ventes å øke fra dagens 300 millioner til 350-380 millioner. Hvert år dør en million mennesker av malaria, hvorav 90 prosent i Afrika. De fleste av disse er små barn.
Også andre tropesykdommer som gulfeber og denguefeber kan bli spredd til nye områder. WHO regner i tillegg med flere tilfeller av sykdommer som spres via mat eller vann, som kolera, salmonella og dysenteri.
Flom og tørke hovedårsak til negative helseeffekter
Den største helsepåvirkningen fra klimaendringer i årene framover vil sannsynligvis komme som en konsekvens av den forventede økningen av flom og tørke. Spesielt i utviklingsland er det observert en økning i antallet værmessige katastrofer med alvorlige konsekvenser, blant annet som en følge av El Niño. Det er beregnet at naturkatastrofer førte med seg et antall drepte på 126 000 per år i perioden 1972 til 1996, de fleste i Asia og Afrika.
Fysiske skader, underernæring, økning i diaré og luftveissykdommer, økt risiko for sykdommer på grunn av forurenset drikkevann (kolera, hepatitt A) samt utslipp og spredning av skadelige kjemikalier under flom, er eksempler på helsemessige konsekvenser av klimaendringer.
Klimaendringene kan skape miljøflyktninger
Klimaendringer vil forstyrre økologiske systemer og naturressurser, og kan drive store menneskemengder på flukt.
Industri, bosettinger og samfunn langs kysten, på elvesletter og i områder som er utsatt for ekstreme værforhold, er spesielt sårbare for klimaendringene. Dette gjelder særlig samfunn der økonomien er knyttet til klimafølsomme ressurser og raskt voksende byområder.
Som følge av økt fare for flom både fra havet og fra elver, regner FNs klimapanel med at befolkningen på de store, folkerike og tett befolkede deltaene i Sør-, Øst- og Sørøst-Asia vil være i størst fare.