I grafen over viser aksen til høyre global middeltempertaur basert på målinger. Aksen til venstre viser temeperaturavvik sammenlignet med gjennomsnittet fra 1961 til 1990. Lineære trender er vist for de siste 25 (grønn), 50 (blå) 100 (beige) og 150 (mørk blå) år. Trendene illusterer at global oppvarming skjer stadig hurtigere.
Beregnet økning på 1,1ºC – 6,4ºC innen 2100
FNs Klimapanel (IPCC) har anslått framtidig temperaturøkning. Dette er gjort på bakgrunn av forskjellige anslag for blant annet befolkningsutvikling, økonomisk vekst og energibruk - og klimagassutslipp som følger av dette. Avhengig av blant annet størrelsen på klimagassutslippene får vi en beregnet økning i den globale middeltemperaturen på mellom 1,1°C og 6,4ºC i vårt århundre. Dette vil i så fall trolig være den raskeste økningen i middeltemperaturen på 10 000 år.
Kilde: Bjerknessenteret
I den tredje hovedrapporten fra IPCC i 2001 ble det anslått en temperaturøkning på mellom 1,4 °C og 5,8 C for samme tidsrom. At anslagene i den fjerde hovedrapporten er litt forskjellige skyldes hovedsakelig at det foreligger mer data og at mer avanserte modeller er brukt.
Figuren over viser tre ulike scenarier for temperaturøkninger for 2020- og 2090-årene sammenlignet med perioden 1980-1999 og at framtidig temperaturutvikling er avhengig av framtidige utslipp av klimagasser.
Regionale forskjeller
Det antas at oppvarmingen vil bli størst i kalde, nordlige regioner om vinteren, og større over innland enn over hav og kystområder. Polare områder, det nordlige Canada og Sibir kan bli områder som påvirkes særlig sterkt av klimaendringer.
For mange områder er det ikke temperaturøkningen i seg selv som har størst betydning. Indirekte virkninger på andre deler av klimaet, som for eksempel nedbør og ekstremvær, kan ha større betydning.