Foto: Robbie Ribeiro
Kraftig økning i konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren
Den globale oppvarmingen har sammenheng med en kraftig økning i konsentrasjoner i atmosfæren av de såkalte klimagassene. Siden den industrielle revolusjonen har konsentrasjonen av de viktigste klimagassene karbondioksid (CO2), metan og lystgass økt med henholdsvis 37, 150 og 17 prosent i atmosfæren.
I flere tusen år og helt fram til den industrielle revolusjon var konsentrasjonen av CO2 ganske stabil, slik at endringen vi nå har sett er dramatisk. Ved å studere iskjerner har FNs klimapanel (IPCC) slått fast at konsentrasjonen av karbondioksid og metan gjennom de siste 650 000 år ikke har vært så høy som den er nå.
Årsakene til økningen i CO2-konsentrasjonen skyldes først og fremst utslipp fra fossile brensler, som står for ca. 75 prosent av økningen. Endringer i arealbruk, spesielt avskoging, og jordbruk står for ca. 25 prosent av økningen.
Hvor raskt skjer klimaendringene?
Omfanget og tempoet i klimaendringene bestemmes av den akkumulerte konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren. Konsentrasjonen er allerede så høy at vi må regne med en viss klimaendring, selv med en dramatisk reduksjon i utslippene av CO2 og andre klimagasser.
Da den tredje hovedrapporten fra IPCC ble lagt fram i 2001, var konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren rundt 370 ppm i 2005. I 2007 var konsentrasjonen steget til 382 ppm. IPCC anslår at vi i år 2100 vil ha en CO2-konsentrasjon i atmosfæren på mellom 540 og 970 ppm dersom vi ikke gjør noe aktivt for å begrense utslippene. CO2 har en levetid i atmosfæren på 50-200 år. Vi må derfor redusere utslippene betydelig for å oppnå en stabilisering av konsentrasjonen.
Hvilke endringer kan vi vente oss?
I følge IPCC forventes en økning i global middeltemperatur på mellom 1,1 og 6,4ºC fram til 2100. Generelt tror man oppvarmingen vil bli størst på høye breddegrader om vinteren. Det vil det også bli flere intense nedbørsepisoder. På lavere breddegrader kan man få mer tørke og forørkning. For det nordlige Europa forventes mer nedbør, mens middelhavlandene og størsteparten av Afrika blir tørrere. For kontinentale Asia kan dagens mønster med tørre områder i sør og monsun-nedbør i øst bli forsterket. For regnskogene i Latin-Amerika forventes stor nedgang i årsnedbør, mens virkningene i kontinentale Nord-Amerika er mer usikre.
Bedre forståelse av menneskeskapte klimaendringer
I den første hovedrapporten fra IPCC som kom ut i 1995, var hovedkonklusjonen at det trolig har vært en merkbar menneskelig påvirkning på det globale klimaet. Denne slutningen ble forsterket i den tredje hovedrapporten fra 2001.
I den fjerde hovedrapporten fra 2007 slår forskerne med meget stor sikkerhet fast at den globale nettoeffekten fra menneskelige aktiviteter siden 1750 har vært oppvarming. Det er sannsynlig at strålingspådrivet fra menneskelige aktiviteter fram til i dag er minst fem ganger større enn endringer forårsaket av solens innstråling. Naturlige klimapåvirkninger kan derfor ikke alene forklare den globale oppvarmingen som har skjedd de siste 50 årene.
Det er flere grunner til at forskerne er sikrere i sin sak. Nå har vi temperaturdata for en lengre periode, vi har nye estimater for naturlige variasjoner og bedre beregninger for både de menneskeskapte og naturlige påvirkninger på klimaet.