Klimapanelet regner med at det blir tørrere mange stëder der det allerede er tørt. Foto: Robbie Ribeiro
Kraftig økning av klimagasser i atmosfæren
Den globale oppvarmingen har sammenheng med kraftig økning i konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren. Siden den industrielle revolusjonen har konsentrasjonen av CO2, metan og lystgass økt med henholdsvis 39, 150 og 17 prosent i atmosfæren.
I flere tusen år og helt fram til den industrielle revolusjon var konsentrasjonen av CO2 ganske stabil. Den endringen vi nå har sett er derfor dramatisk. Studier av iskjerner viser at konsentrasjonene av CO2 og metan de siste 650 000 årene aldri har vært så høye som de er nå.
Utslipp fra fossile brensler står for omtrent 75 prosent av økningen i CO2-konsentrasjonen. Endringer i arealbruk, spesielt avskoging, og jordbruk står for rundt 25 prosent av økningen.
Hvor raskt skjer klimaendringene?
Omfanget og tempoet i klimaendringene bestemmes av konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren. Den er allerede så høy at vi må regne med klimaendringer framover, selv om vi skulle få en dramatisk reduksjon i utslippene av CO2 og andre klimagasser.
CO2-konsentrasjonen i atmosfæren økte fra rundt 370 ppm i 2005 til 387 ppm i 2009. Klimapanelet anslår at vi i år 2100 vil ha en CO2-konsentrasjon i atmosfæren på mellom 540 og 970 ppm dersom vi ikke gjør noe aktivt for å begrense utslippene. CO2 har en levetid i atmosfæren på 50-200 år. Vi må derfor redusere utslippene betydelig for å oppnå en stabilisering av konsentrasjonen.
Så langt har havet absorbert 80 prosent av den tilførte varmen. Når tempertauren stiger, utvider havvannet seg. Dette skjer samtidig med at havets evne til å ta opp karbon svekkes. Det siste bidrar til ytterligere global oppvarming.
Hvilke endringer kan vi vente oss?
I følge rapporten fra klimapanelet i 2007 forventes en økning i global middeltemperatur på mellom 1,1 og 6,4ºC fram til 2100.
Oppvarmingen vil bli størst på høye breddegrader om vinteren. Det vil det også bli flere intense nedbørsepisoder. På lavere breddegrader kan vi få mer tørke og forørkning. Nord i Europa forventes mer nedbør, mens middelhavlandene og størsteparten av Afrika blir tørrere. I Asia kan dagens mønster med tørre områder i sør og monsun-nedbør i øst bli forsterket. For regnskogene i Latin-Amerika forventes stor nedgang i årsnedbøren, mens virkningene i Nord-Amerika er mer usikre.
Bedre forståelse av menneskeskapte klimaendringer
I de første rapportene fra FNs klimapanel (fra 1990 og 1995), var hovedkonklusjonen at det trolig har vært en merkbar menneskelig påvirkning på det globale klimaet. Denne slutningen ble forsterket i klimapanelets tredje rapport i 2001.
I den fjerde rapporten fra 2007 slo forskerne fast med meget stor grad av sikkerhet at menneskelige aktivitet siden 1750 har bidratt til global oppvarming. Klimapanelet konkluderte med at det er sannsynlig at strålingspådrivet fra menneskelige aktiviteter har vært minst fem ganger større enn endringer forårsaket av solens innstråling i dette tidsrommet. Naturlige klimapåvirkninger kan derfor ikke alene forklare den globale oppvarmingen som har skjedd de siste 50 årene.
Det er flere grunner til at forskerne var sikrere i sin sak i 2007 enn tidligere. De hadde temperaturdata for en lengre periode, nye estimater for naturlige variasjoner og bedre beregningsmodeller både for menneskeskapte og naturlige påvirkninger på klimaet.