Drivhuseffekten

Publisert av Miljødirektoratet

Drivhuseffekten er en naturlig prosess som varmer opp atmosfæren og jorda. Uten den ville verdenshavene vært dekket av is og store områder ville vært for kalde til å bo på. Menneskeskapte utslipp av klimagasser forsterker drivhuseffekten, slik at temperaturen øker.

Mesteparten av energien som kommer fra sola til jorda er kortbølget stråling. Klimagasser i atmosfæren slipper gjennom denne inngående energistrålingen relativt uhindret. Likevel er det bare halvparten av strålingen fra sola som ender opp med å komme gjennom atmosfæren og varme opp jordoverflaten på land og i havene:

  • 30 prosent reflekteres tilbake fra snø og is
  • 20 prosent absorberes av skyer, vanndamp og enkelte andre gasser

Når jordoverflaten sender energi ut, er dette langbølget varmestråling. Dette er varmestråling som klimagassene absorberer og deretter sender ut som stråling i alle retninger. Noe av denne strålingen sendes tilbake til jorda, slik at temperaturen øker.

Klimagasser er en liten del av atmosfæren

Klimagasser

  • Gasser i atmosfæren som slipper inn inngående varme fra sola, samtidig som de tar opp en del av den utgående varmestrålingen fra jorda. Dette fører til at gjennomsnittstemperaturen på jorda øker
  • Karbondioksid (CO2), metan (CO4), lystgass (N2O) og f-gasser som KFK, HKFK, HFK, SF6 regnes som de viktigste klimagassene
  • Vanndamp er den gassen som har størst oppvarmingseffekt, men regnes ikke blant de klimagassene det er mulig å begrense utslippene av

Gassene nitrogen og oksygen står til sammen for 99 prosent av atmosfæren. Disse er ikke drivhusgasser og absorberer ikke varmen i strålingen fra jorda.

Selv om klimagassene til sammen bare utgjør under én prosent av atmosfæren, er den naturlige drivhuseffekten avgjørende for livet på jorda. Uten drivhuseffekten ville den globale gjennomsnittstemperaturen vært på -18°C og store deler av jorda ville vært ubeboelig.

Menneskelige utslipp forsterker drivhuseffekten

Den naturlige drivhuseffekten skyldes klimagassene:

Konsentrasjonene av klimagasser i atmosfæren er også sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. FNs klimapanel viser en sammenheng mellom den globale temperaturøkningen og økningen i klimagassutslipp de siste 100 årene. Utslippene av CO2 er årsak til mer enn halvparten av den menneskeskapte drivhuseffekten. CO2 og metan er de viktigste naturlige klimagassene vi arbeider for å redusere utslippene av.

Klimagasser kan både ha naturlige og menneskeskapte kilder. Klor- og fluorforbindelser, som for eksempel KFK- og HFK gasser, er utelukkende industrielt framstilt.

Vanndamp størst oppvarmingseffekt

Vanndamp er gassen med størst oppvarmingseffekt. De menneskelige utslippene av vanndamp er små og betyr lite for atmosfærens innhold av vanndamp.

Indirekte betyr likevel menneskelig aktivitet mye: Atmosfærens innhold av vanndamp øker med temperaturen. Når atmosfæren blir litt varmere, for eksempel ved utslipp av CO2 eller økt solinnstråling, øker mengden vanndamp i atmosfæren. Dette bidrar til ytterligere temperaturstigning, som igjen fører til enda mer vanndamp.

Mer vanndamp kan også bidra til mer dannelse av skyer, som både kan varme opp og kjøle ned jorda. Effekten av skyer er derfor ikke entydig.

Ulikt varmepotensial

Klimagasser har veldig ulik oppvarmingseffekt og levetiden i atmosfæren varierer fra noen få år til flere titusener av år. For å kunne sammenligne klimagassenes oppvarmingseffekt, har forskerne kommet fram til en måleenhet som kalles globalt oppvarmingspotensiale (Global Warming Potential, GWP). GWP angir akkumulert oppvarmingseffekt i forhold til CO2 over et valgt tidsrom. Vanligvis brukes 100-års tidshorisont. Forskerne får stadig mer kunnskap om de enkelte klimagassene, så verdiene har endret seg over tid.

En klimagass med lavt oppvarmingspotensial kan ha stor effekt dersom det er mye utslipp av den og den lever lenge i atmosfæren. CO2 har lavt oppvarmingspotensial, men utslippene er store og den kan leve svært lenge i atmosfæren. Motsatt vil gassen SF6 forårsake 23 500 ganger så mye oppvarming som en tilsvarende mengde CO2 sett i et hundreårs perspektiv. Men utslippene av SF6 er foreløpig lave.

I Klimakonvensjonen brukes GWP-verdier fra FNs klimapanels andre og fjerde hovedrapport med 100-års horisont for henholdsvis utviklingsland og industrialiserte land.

Norges utslippsregnskap bruker GWP-verdier som er noe annerledes enn i figuren over.

Hjelper oss å prioritere klimatiltak

GWP-verdiene kan også brukes når man skal prioritere klimatiltak. Dersom virkningene på kort sikt er viktigst, er det bedre å redusere utslipp av metan enn utslipp av langlivede fluorgasser. Fluorgassene kan derimot skape problemer i mange generasjoner framover, og en reduksjon vil derfor være en investering for framtiden.

Strålingspådriv

Strålingspådriv

Strålingspådrivet er forskjellen mellom hvor mye solenergi som treffer jorda og hvor mye energi jorda sender tilbake til verdensrommet.

Strålingspådrivet er forskjellen mellom hvor mye solvarme som treffer jorda og hvor mye varme jorda sender tilbake til verdensrommet. Fordi konsentrasjoner av klimagasser kan endre dette, kan endring i stålingspådrivet si noe om effekten av utslipp av klimagasser.

Mer klimagasser og mer solinnstråling gir et positivt strålingspådriv – eller oppvarmende effekt. Noen partikler kan derimot ha en avkjølende effekt, og mer konsentrasjon av disse vil gi et negativt strålingspådriv.

Partikler kan ha oppvarmende eller avkjølende effekt

Atmosfæren inneholder også partikler som kan ha oppvarmende eller avkjølende effekt på klimaet. Sulfatpartikler er partikler som kan ha avkjølende effekt. Partiklene har variende levetid i atmosfæren, og noen lever ganske kort.

Andre partikler som svart karbon har en oppvarmende effekt, fordi mørke partikler i atmosfæren absorberer solenergi.