Drivhuseffekten

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Drivhuseffekten er en naturlig prosess som holder jorda og atmosfæren varm. Uten den ville verdenshavene vært dekket av is og store områder ville vært for kalde til å bo på. Menneskeskapte utslipp av klimagasser forsterker drivhuseffekten, slik at temperaturen øker.

Mesteparten av energien som kommer fra sola til jorda er kortbølget stråling, i form av synlig lys. Omtrent halvparten av strålingen fra sola kommer gjennom atmosfæren og varmer opp jordoverflaten og havene direkte.

Omtrent 20 prosent av solstrålingen absorberes av skyer, vanndamp og enkelte andre klimagasser, mens ca. 30 prosent reflekteres tilbake til verdensrommet som lys.

Jordoverflaten stråler også, men dette er først og fremst langbølget stråling, i form av varme. Klimagassene i atmosfæren absorberer mye av denne varmestrålingen og sender den deretter ut i alle retninger, både ut i verdensrommet og tilbake til jorda.

drivhuseffekt_figur_ms.png

Klimagasser er en liten del av atmosfæren

Klimagasser

  • Gasser i atmosfæren som absorberer varmestråling fra jorda. Denne strålingen sendes umiddelbart ut i alle retninger, både ut til verdensrommet og ned til jordoverflaten igjen. Se også drivhuseffekten
  • Sørger for at gjennomsnittstemperaturen på jorda holder seg på rundt 15 °C, i stedet for -19 °C som det ville vært uten drivhuseffekten. Øker mengden klimagasser, øker også temperaturen på jorda
  • Karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og f-gasser som KFK, HKFK, HFK, SF6 regnes som de viktigste klimagassene
  • Vanndamp er den gassen som har størst oppvarmingseffekt, men regnes ikke blant de klimagassene det er mulig å begrense utslippene av

Gassene nitrogen og oksygen står til sammen for 99 prosent av atmosfæren. Disse er ikke klimagasser og absorberer ikke varmen i strålingen fra jorda.

Selv om klimagassene til sammen bare utgjør under én prosent av atmosfæren, er den naturlige drivhuseffekten avgjørende for livet på jorda. Uten drivhuseffekten ville den globale gjennomsnittstemperaturen vært på -18°C og store deler av jorda ville vært ubeboelig.

Menneskelige utslipp forsterker drivhuseffekten

Den naturlige drivhuseffekten skyldes klimagassene:

Konsentrasjonene av klimagasser i atmosfæren er også sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. FNs klimapanel viser en sammenheng mellom den globale temperaturøkningen og økningen i klimagassutslipp de siste 100 årene. Utslippene av CO2 er årsak til mer enn halvparten av den menneskeskapte drivhuseffekten. CO2 og metan er de viktigste naturlige klimagassene vi arbeider for å redusere utslippene av.

Klimagasser kan både ha naturlige og menneskeskapte kilder. Klor- og fluorforbindelser, som for eksempel KFK- og HFK gasser, er utelukkende industrielt framstilt.

Vanndamp størst oppvarmingseffekt

Vanndamp er gassen med størst oppvarmingseffekt. De menneskelige utslippene av vanndamp er små og betyr lite for atmosfærens innhold av vanndamp.

Indirekte betyr likevel menneskelig aktivitet mye: Atmosfærens innhold av vanndamp øker med temperaturen. Når atmosfæren blir litt varmere, for eksempel ved utslipp av CO2, øker mengden vanndamp i atmosfæren. Dette bidrar til ytterligere temperaturstigning, som igjen fører til enda mer vanndamp.

Mer vanndamp kan også bidra til mer dannelse av skyer, som både kan varme opp og kjøle ned jorda. Effekten av skyer er derfor ikke entydig.

Ulikt varmepotensial

Klimagasser har veldig ulik oppvarmingseffekt og levetiden i atmosfæren varierer fra noen få år til flere titusener av år. For å kunne sammenligne klimagassenes oppvarmingseffekt, har forskerne kommet fram til en måleenhet som kalles globalt oppvarmingspotensiale (Global Warming Potential, GWP).

GWP angir akkumulert oppvarmingseffekt i forhold til CO2 over et valgt tidsrom. Vanligvis brukes 100-års tidshorisont. Forskerne får stadig mer kunnskap om de enkelte klimagassene, så verdiene har endret seg over tid.

GWP_tabell_nytt-01.png

En klimagass med lavt oppvarmingspotensial kan ha stor effekt dersom det er mye utslipp av den og den lever lenge i atmosfæren. CO2 har lavt oppvarmingspotensial, men utslippene er store og den kan leve svært lenge i atmosfæren. I tabellen ser vi derimot at gassen SF6 forårsaker 23 500 ganger så mye oppvarming som en tilsvarende mengde CO2 sett i et 100-års perspektiv. Men utslippene av SF6 er foreløpig lave.

I Klimakonvensjonen brukes GWP-verdier fra FNs klimapanel med 100-års tidshorisont.
Norge og andre industrialiserte land bruker GWP-verdier fra klimapanelets fjerde hovedrapport til utslippsregnskapene sine.

Hjelper oss å prioritere klimatiltak

GWP-verdiene kan også brukes når man skal prioritere klimatiltak. Dersom virkningene på kort sikt er viktigst, er det bedre å redusere utslipp av metan enn utslipp av langlivede fluorgasser. Fluorgassene kan derimot skape problemer i mange generasjoner framover, og en reduksjon vil derfor være en investering for framtiden.

Strålingspådriv

Strålingspådrivet er forskjellen mellom hvor mye solstråling som treffer jorda og hvor mye varmestråling jorda sender tilbake til verdensrommet. Fordi konsentrasjoner av klimagasser kan endre dette, kan endring i stålingspådrivet si noe om effekten av utslipp av klimagasser.

Mer klimagasser i atmosfæren gir et positivt strålingspådriv – det vil si oppvarmende effekt. Derimot, hvis arealendringer gjør jordoverflaten lysere vil mer solstråling reflekteres og endringen vil ha en avkjølende effekt.

Dette er et eksempel på negativt strålingspådriv.

Partikler kan ha oppvarmende eller avkjølende effekt

Atmosfæren inneholder også partikler som kan ha oppvarmende eller avkjølende effekt på klimaet. Sulfatpartikler er partikler som kan ha avkjølende effekt. Partiklene har varierende levetid i atmosfæren, og noen lever ganske kort.

Andre partikler som svart karbon har en oppvarmende effekt, fordi mørke partikler i atmosfæren absorberer solenergi.