Utviklingen er i hovedtrekk negativ. Middeltemperaturen globalt er høyere i dag enn da målingene startet i 1860. Resultatet kan bli at vi får ekstremvær som flom, hetebølger og tørke oftere og med høyere intensitet. Utsatte landområder vil forsvinne under vann når havnivået stiger. I andre områder vil ørkenen spre seg. Naturområder og jordbruket endres. Arter kan utryddes. Sykdommer kan spre seg raskere. I Norge vil vi få mildere vær og mer nedbør, men somrene på Østlandet kan bli tørrere.

Klimagassutslippene øker

Forbruket og transportbehovet øker, og vi bruker stadig mer energi, spesielt fra kilder som olje og gass. Dette skjer både i utviklingsland, som ønsker å få sin del av velstanden, og i rike land. Derfor øker utslippene av klimagasser. Om vi ikke gjennomfører kraftige tiltak, kan vi forvente en betydelig økning i både de globale og de norske utslippene i årene framover. Utslippene økte med vel åtte prosent fra 1990 til 2008 i Norge.


Globalt samarbeid nødvendig

For å begrense klimaproblemet tilstrekkelig må de globale utslippene reduseres med 50-85 prosent innen 2050. Vi må endre både produksjons- og forbruksmønsteret vårt. Norges forpliktelse i Kyotoprotokollen er at klimagassutslippene i perioden 2008-2012 ikke skal være mer enn 1 prosent høyere enn i 1990. Norge vil overopfylle forpliktelsen med 10 prosentpoeng. Som en del av gjennomføringen vil Norge finansiere utslippsredusernede tiltak i andre land, i hovedsak i utviklingsland. For å nå målene har vi innført avgifter, avtaler og et nasjonalt system for handel med klimakvoter. I tillegg utvikles ny teknologi.

Global middeltemperatur, 1990-2008

Globale utslipp av klimagasser, 1990-2005