Klima

Publisert av Miljødirektoratet Read in English

Den globale gjennomsnittstemperaturen øker, og økningen har vært størst de siste femti årene. Snø og is smelter og havet stiger og blir surere. Konsekvensene av klimaendringene kan bli alvorlige, både for mennesker og naturen.

Allerede observerte klimaendringer

FNs klimapanel

  • Engelsk navn: Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC)
  • Vurderer all ny forskning som er relevant for å forstå hvordan menneskeskapte utslipp skaper klimaendringer, hvilke virkninger klimaendringer kan ha, og hvilke tiltak og virkemidler som kan redusere klimaendringer og utslipp
  • Gjennomgår tusenvis av studier for å lage hovedrapporter som oppsummerer status for kunnskapen om klima
  • Vurderingene er politisk nøytrale og baserer seg på all relevant litteratur som tilfredsstiller vanlige krav til dokumentasjon i vitenskapelig publisering
  • Klimapanelet driver ikke egen forskning eller overvåking

Verden har de siste tiårene opplevd endringer i klimasystemet, ifølge FNs klimapanel:

Drivhuseffekten forsterkes

 

Menneskeskapte utslipp av klimagasser - som blant annet CO2 - regnes som hovedårsaken til klimaendringene, fordi drivhuseffekten forsterkes.

Når sola sender varmestråler mot jorda, sender jorda en del av dem tilbake til atmosfæren. Noen gasser - såkalte klimagasser - holder igjen varmestråler, slik at de ikke sendes ut av atmosfæren til verdensrommet. Dermed varmes jorda opp. Dette kalles drivhuseffekten. Når konsentrasjonen av klimagasser - som CO2 - øker i atmosfæren, øker temperaturen på jorda.

Høy konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren

Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren har vært stabil i flere tusen år, helt fram til den industrielle revolusjonen. Studier av iskjerner viser at konsentrasjonene av klimagassene CO2, metan og lystgass de siste 800 000 årene aldri har vært så høye som de er nå.

De komplekse matematiske modellene som brukes for å beskrive klima og klimaendringer, tar hensyn til både naturlige og menneskeskapte påvirkninger, blant annet klimagasser og arealendringer. Ingen klimamodeller kan forklare temperaturendringene vi har sett over tid uten å ta hensyn til klimagassutslipp. I dag slipper vi ut mer klimagasser enn vi noen gang har gjort.

Naturlig opptak av CO2

Klimagasser

  • Gasser i atmosfæren som slipper inn inngående varme fra sola, samtidig som de tar opp en del av den utgående varmestrålingen fra jorda. Dette fører til at gjennomsnittstemperaturen på jorda øker
  • Karbondioksid (CO2), metan (CO4), lystgass (N2O) og f-gasser som KFK, HKFK, HFK, SF6 regnes som de viktigste klimagassene
  • Vanndamp er den gassen som har størst oppvarmingseffekt, men regnes ikke blant de klimagassene det er mulig å begrense utslippene av

Klimagassene blir enten tatt opp i atmosfæren, eller tatt opp i hav og økosystemer. Siden 1750 har havet tatt opp rundt 28 prosent av CO2-utslippene fra menneskene. Vegetasjon og andre landarealer har tatt opp rundt 29 prosent. Rundt 43 prosent har blitt værende i atmosfæren.

Det er de menneskeskapte klimagassene som akkumuleres i atmosfæren som forsterker drivhuseffekten.

Selv om naturens opptak av CO2 vil fortsette i framtiden, kan det også bli svekket. Klimaendringer og endret bruk av landarealer kan gjøre at det naturlige opptaket av CO2 på land, blir mindre.

Mer av framtidens CO2-utslipp vil da havne i atmosfæren og forsterke klimaendringene.

Hvilke endringer kan vi vente oss?

Hvor mye temperaturen vil øke i framtida, vil blant annet avhenge av hvor mye klimagasser vi slipper ut. Ifølge FNs klimapanel forventes det at temperaturen vil øke med mer enn 1,5 grader, men trolig ikke med mer enn fire grader fram til 2100 (sammenlignet med 1850-1900).

På høyere breddegrader – som i Norge - vil temperaturen øke mer enn gjennomsnittet. I Norge forventes temperaturen å øke mest om vinteren og minst om sommeren. Temperaturøkningen ventes å bli størst i nord.

Ved høyere breddegrader vil det også bli flere intense nedbørsepisoder. På lavere breddegrader kan vi få mer tørke og forørkning.

For Nord-Europa forventer vi mer nedbør, mens middelhavslandene og størsteparten av Afrika forventes å bli tørrere. I Asia kan dagens mønster med tørre områder i sør og monsun-nedbør i øst bli forsterket. For regnskogene i Latin-Amerika forventes stor nedgang i årsnedbøren, mens virkningene i Nord-Amerika er mer usikre.

Konsekvenser for hele verden

FNs klimakonvensjon (UNFCCC)

  • FNs rammekonvensjon om klimaendringer (Klimakonvensjonen) ble vedtatt i 1992 og er ratifisert av 195 parter
  • Det langsiktige målet er at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå som forhindrer en farlig og negativ menneskeskapt påvirkning på klimasystemet
  • Dette målet har blitt konkretisert som togradersmålet

Hele verden rammes av klimaendringer, men endringene varierer mye. FNs klimapanel viser at mennesker og dyr over hele verden allerede er påvirket. Klimaendringene kan ha konsekvenser for blant annet naturmangfold, matproduksjon, helse og infrastruktur. Fattige land er mest utsatt, blant annet fordi de har mindre ressurser til å takle konsekvensene av klimaendringer.

Hvor store konsekvensene av klimaendringene blir i framtida, avhenger både av hvor mye klimagassutslippene reduseres og hvor godt vi klarer å tilpasse oss til klimaendringene.

Klimapanelet har sett på ulike utviklingsbaner for å si noe om hvilken temperaturøkning og havnivåstigning vi kan få i framtiden. Dersom vi følger den laveste utslippsbanen, kan vi nå togradersmålet. Men dersom vi ikke kutter utslippene våre og fortsetter som før, kan vi få en økning i temperaturen på over 4°C mot 2100 sammenlignet med gjennomsnittstemperaturen for perioden 1850-1900.

Mer enn ni milliarder mennesker i 2050

Den viktigste drivkraften for klimagassutslipp er økonomisk vekst og befolkningsvekst. Folketallet i verden er mer enn fordoblet siden 1950 – fra 2,5 milliarder til sju milliarder.

Framskrivninger viser at vi kan være over ni milliarder mennesker i år 2050, før veksten flater ut. Befolkningsveksten er ujevnt fordelt, og 95 prosent av den er forventet å komme i fattige land.

Endret forbruksmønster

Liberalisering av verdenshandelen har ført til stor vekst i produksjonen av varer og tjenester, og i vår del av verden har forbruket økt jevnt i takt med inntektsnivå og levestandard. Det har gitt økt velferd, men bidrar også til mer transport, mer forbruk av ressurser, større belastninger på det biologiske mangfoldet og høyere utslipp av forurensende stoffer og klimagasser. Mye av den forurensende industrien har også blitt flyttet til land med mindre strenge utslippskrav.

Utslippene av klimagasser øker

Den største kilden til klimagassutslipp i verden er produksjon og bruk av energi. Rundt 70 prosent av CO2-utslippene kommer fra fossile brensler og sementproduksjon, og omtrent 30 prosent kommer fra avskoging og endret bruk av landarealer.

Klimagassutslipp skjer både i rike og fattige land. Fram til 1970 sto de industrialiserte landene for den største veksten i utslippene. De senere årene har utviklingslandene som har raskest voksende økonomi stått for mer av økningen.

Figuren under viser de globale utslippene fordelt på økonomiske regioner og sektor.

Globalt samarbeid

Klimaendringer er et globalt miljøproblem som krever forpliktende globalt samarbeid. Dette samarbeidet skjer innenfor rammen av FNs klimakonvensjon. Konvensjonen har som langsiktig mål at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå som forhindrer en farlig og negativ menneskeskapt påvirkning på klimasystemet.

Konvensjonen sier at industriland må gå foran i bekjempelsen av klimaendringene og deres negative effekter. Det er blant annet opprettet et klimafond som kan bistå fattige utviklingsland med å håndtere utfordringene som klimaendringene gir. Fondets midler er i imidlertid foreløpig ganske begrensede.

Omfattende endringer

Ifølge FNs klimapanel er det teknologisk og fysisk mulig å nå målene som verdens land har diskutert for å begrense klimagassene i atmosfæren. Å begrense klimaendringene vil likevel kreve en stor global omstilling. Vi må endre alt fra måten vi produserer og konsumerer energi på til måten vi bruker arealer på.

Figuren viser hva man selv kan gjøre for å bidra til mindre klimagassutslipp.