Tekstiler

Foto: iStockphoto

Før tekstilene kommer til forbrukeren har de gjennomgått mange kjemiske prosesser for å få ulike ønskede egenskaper. Noen kjemikalier vil være igjen i det ferdige produktet vi tar i bruk.

Mesteparten av tekstilene som selges i Norge er importert. Kartlegginger viser at importører og forhandlere ofte har for liten kunnskap om innholdet av kjemikalier i tekstilene. Importerte tekstiler kan inneholde skadelige kjemikalier som rester av forbudte azofargestoffer, tungmetaller, organiske miljøgifter og forbudte bekjempningsmiddel. Det er heller ikke uvanlig at tekstiler inneholder kjemikalier som kan gi allergiske reaksjoner.

Stor produksjon i fattige land

Vi importerer mye tekstiler fra fattige land med billig arbeidskraft. I en del av disse landene kan tekstilproduksjonen være en stor helse- og miljøbelastning. Ett eksempel er bruk av kjemiske sprøytemidler i bomullsproduksjon. Mange fattige land har betydelig svakere kjemikalieregelverk enn mer industrialiserte land.

Miljøbelastningen knyttet til tekstilproduksjon avhenger både av materiale og produksjonsmåte. En rekke kjemikalier brukes i tekstilproduksjonen fra fiber og frem til ferdig produkt. I noen tilfeller brukes kjemikalier som er farlige for helse og miljø. Kjemikalier som slippes ut med avløpsvannet kan være en belastning for miljøet ved produksjonsstedet.

Ulike kjemikalier gir tekstilene ønskede egenskaper

Blant annet fargestoffer, vaskemidler, impregnering og mykgjørere brukes under produksjonen for å gi tekstiler ønskede egenskaper og utseende. Disse kan lekke ut når tekstilene brukes og vaskes, og når de kastes.

Noen av kjemikaliene kan ha alvorlige skadevirkninger for miljø og helse, for eksempel:

• Polyfluorerte organiske forbindelser (PFCs) brukes blant annet til impregnering av tekstiler, ofte i uteklær og andre tekstilprodukter for fritids- og idrettsbruk. Kunnskapen om disse stoffene er begrenset, men flere mistenkes å ha svært miljøfarlige egenskaper. Bruk av PFOS, som er en type PFC, ble forbudt i tekstiler og tekstilimpregneringsmidler fra 2007. Bruk av PFOA og noen andre perfluorerte kjemikalier kan også bli regulert.
• Triklosan: Noen klær, for eksempel sykkelshorts og sokker, markedsføres som ”antibakterielle”. Disse kan innholde triklosan, som er et miljøskadelig kjemikalie og som også mistenkes å gjøre bakterier resistente mot antibiotika.
• Formaldehyd brukes blant annet som antikrøllingsmiddel og kan føre til sterk kontaktallergi. Tekstiler skal ikke inneholde mer enn små mengder formaldehyd.
• Ftalater er en gruppe kjemikalier som blant annet kan finnes i noen typer regntøy og i PVC-trykk på tøy og tekstiler. Noen ftalater kan være skadelig for forplantningsevnen. Derfor er det forbudt å bruke disse ftalatene i småbarnsprodukter som barn kan suge eller tygge på. For eksempel er det forbudt å bruke dem i regnjakker og -votter.

Samtidig med at levestandarden vår har økt vesentlig de siste årene, har klær relativt sett blitt billigere. Dette fører til at nordmenn kjøper mer klær. Foreløpige tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at vi kastet om lag 129 000 tonn tekstiler i 2008.

Jo mer tekstiler med farlige kjemikalier vi bruker, jo mer slippes ut i miljøet. Av den store mengden produkter som er i omløp, utgjør tekstiler en betydelig mengde.

Helse- og miljøbelastningen er betydelig globalt sett. Farlige kjemikalier som finnes i tekstiler kan tilføres miljøet både under produksjon, når tekstilene brukes, eller etter at de har blitt kastet. Mange kjemikalier kan slippes ut med vaskevannet når tekstilene vaskes. Utslippene er størst når tekstilene er nye.

Det finnes reguleringer for innhold av en del farlige kjemikalier i tekstiler. Blant annet er det forbudt å bruke enkelte helsefarlige stoffer i tekstiler som sengetøy og klær som kan komme i kontakt med huden. Formaldehyd og enkelte azofargestoffer er eksempler på kjemikalier som er regulert gjennom lovgivning.

Tekstilbransjen, interesseorganisasjoner og myndigheter arbeider sammen for mer helse- og miljøvennlige tekstiler og klær. Målet er at alle ledd  - fra produsent, importør, omsetter og til forbruker, skal få mer kunnskap om bruk og innhold av kjemikalier og hvordan en kan unngå de farligste.

Hva kan du gjøre?

Færre og mer gjennomtenkte innkjøp er det viktigste du som forbruker kan bidra med. Skal du kjøpe nytt finner du flere nettsteder som kan hjelpe deg med tips om miljø og forbruk, blant annet hvilke type klær og tekstiler du helst bør velge.

Se etter klær og tekstiler som er miljømerket. Produkter merket med ”EU-blomsten” eller ”Svanemerket” er blant de miljømessig beste på markedet. Det er flere butikker og kjeder som har økt kolleksjonen av miljømerkede klær og tekstiler betydelig de siste årene, men utvalget er fortsatt noe begrenset.