Tensider

Tensider spres til miljøet ved utslipp av avløpsvann. De havner stort sett i sedimenter og slam i elver, ferskvann og havneområder, hvor de i stor grad bindes til partikler.

De tre tensidene DSDMAC, DTDMAC og DHTDMAC er tungt nedbrytbare i miljøet. Stoffene er giftige for vannlevende organismer og for sediment- og bunnlevende organismer.

Tensider har vært brukt som myknere i tøyskyllemidler, hårbalsam, bilvoks, båtsparkel og gulvvoks. Tøymyknere var opprinnelig det største bruksområdet, Klima- og forurensningsdirektoratet regner med at ca. 770 tonn ble brukt til dette formålet i 1991. Bruken i tøymyknere ble faset ut innen utgangen av 1995, etter et OSPAR-vedtak som norske produsenter fulgte opp. Bruken etter 1995 omfatter i hovedsak bilpleiemidler.

DSDMAC, DTDMAC og DHTDMAC har ikke vært produsert i Norge. De har blitt importert til Norge enten i ferdige produkter eller som råvare for produksjon av ferdigprodukter.

Utslippene redusert med rundt 85 prosent fra 1995 til 2006

Forbruket av DSDMAC, DTDMAC og DHTDMAC har blitt sterkt redusert de siste årene. Det er relativt små utslipp av stoffene i Norge i dag. Fra 1995 til 2006 ble utslippene redusert med rundt 85 prosent.

Norske miljøvernmyndigheter har vedtatt en målsetning om at utslippene av de aktuelle kationiske tensidene skulle søkes stanset innen 2005. Stoffene er oppført på myndighetenes prioritetsliste.

• Bruken i tøyskyllemidler, som tidligere var den største kilden, er faset ut som følge av et OSPAR-vedtak norske produsenter fulgte opp.
• EUs vaskemiddelforordning innebærer at det er forbudt å bruke tensider som ikke oppfyller kravene til nedbrytbarhet i miljøet. Forordningen er innarbeidet i produktforskriften, og de kravene til nedbrytbarhet som stilles ventes å gi ytterligere reduksjon i bruken av de tre tensidene.
• EU har utarbeidet en risikovurdering for DODMAC og DHTDMAC.