Konsentrasjoner av tinnorganiske forbindelser har blitt målt fra stasjoner langs kysten. Det er funnet forhøyede nivåer i sedimenter nær skipsverft, marinaer og trafikkerte havner og skipsleier. Forhøyede nivåer av TBT er også funnet i blåskjell og purpursnegl. Skader på forplantningsorganer hos purpursnegl er påvist.

• Les mer om imposex hos purpursnegl

Helseeffekter

TBT og TFT er klassifisert som giftige for mennesker. TBT kan gi alvorlige helseskader ved lengre tids påvirkning.

Miljøeffekter

• TBT og TFT forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet fordi de er tungt nedbrytbare og hoper seg opp i organismer. Stoffene er klassifisert som miljøskadelige og er meget giftige for vannlevende organismer.
• TBT kan gi imposex hos snegler. Dette fører til dannelse av mannlig kjønnsorgan hos hunnsnegler, noe som sannsynligvis skyldes endrede nivåer av kjønnshormoner. Utviklingen skjer gradvis og kan til slutt medføre sterilitet.
• TBT og TFT er svært giftige for varmblodige dyr.
• TBT kan brytes ned i naturen til di- og monobutylforbindelser. Effektene av disse forbindelsene er ikke like godt dokumentert som effektene av TBT og TFT. Forbindelsene antas å være giftige for vannlevende organismer.

TBT ble tidligere i hovedsak brukt i bunnstoff på skip og i treimpregneringsmidler for å hindre begroing og råte. Dette er nå forbudt. TFT ble brukt som plantevernmiddel. Dette ble forbudt for lenge siden.

Ikke registrert utslipp av TBT eller TFT etter 2003

Det er ikke registrert utslipp av TBT eller TFT etter 2003, men små mengder TBT er registrert i sigevannet fra kommunale avfallsdeponier. TBT kan også fortsatt lekke ut fra sedimenter på sjøbunnen i noen havneområder. I tillegg kan TBT lekke ut fra grunnen der TBT har vært brukt tidligere, ved skipsverft og småbåthavner. Omfanget av disse utslippene er ikke kjent.

Norske myndigheter har vedtatt et mål om at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av TBT og TFT i den hensikt å stanse bruk og utslipp innen 2020.

Innen 2010 skal vi ha oppnådd en vesentlig reduksjon i utslippene i forhold til 1995. Dette målet er nådd. Det er ikke registrert utslipp av TBT eller TFT etter 2003, men noe TBT kan fortsatt lekke ut fra sedimenter og forurenset grunn. Tilsyn med at gjeldene krav og regler overholdes er det viktigste tiltaket for å sikre at utslippene holdes lave i tiden framover.

Forbud mot TBT i bunnstoff på skip og båter

Fra 1990 ble det forbudt å bruke tinnorganiske forbindelser i bunnstoff for båter under 25 meter og i notimpregneringsmidler. Fra 1. januar 2003 ble forbudet utvidet til å også omfatte påføring av TBT/TFT-holdig bunnstoff på skip over 25 meter. Fra 2008 ble tilstedeværelse av slike bunnstoffer som ytterlag på skip forbudt.

Det norske forbudet er i tråd med bestemmelsene i en konvensjon som ble vedtatt av International Maritime Organization (IMO) høsten 2001. Norge var en av pådriverne for å få til en slik internasjonal avtale.

Regulering gjennom biocidforskriften

Tinnorganiske forbindelser er ikke tillatt brukt som treimpregneringsmiddel eller til annen biocidanvendelse.

Virksomheter som driver vedlikehold av skip følges opp

Vedlikehold av skip kan føre til utslipp av TBT. Virksomheter som driver med slikt vedlikehold har leveringsplikt for farlig avfall, for eksempel sandblåseavfall med malingsflak med TBT. Miljøvernmyndighetene følger opp disse virksomhetene gjennom kontrollaksjoner.

Handlingsplaner for opprydding i forurensede sedimenter

Det er laget handlingsplaner for opprydding av forurensede sedimenter i særlig belastede områder. Oppryddingen er godt i gang i flere av de prioriterte områdene.

Sanering av forurenset grunn

Miljøvernmyndighetene arbeider med å rydde opp i forurenset grunn. Det er planlagt å gjennomføre tiltak som skal redusere utslippene på de mest forurensede stedene innen 2012.