TBT og andre organiske tinnforbindelser

Publisert av Miljødirektoratet

Organiske tinnforbindelser er generelt veldig giftige både for mange marine organismer og varmblodige pattedyr. Tidligere ble forbindelsen TBT brukt i stort omfang i bunnstoff til skip og båter. Alle organiske tinnforbindelser er nå forbudt til slik bruk. TBT og TFT står på prioritetslisten, og er også forbudt i produkter. Det er restriksjoner på DBT og DOT i forbrukerprodukter.

Forhøyede nivåer ved skipsverft og havneområder

Konsentrasjoner av organiske tinnforbindelser har blitt målt langs kysten i en årrekke. Miljødirektoratet har inkludert tinnorganiske forbindelser i flere av sine overvåkningsprosjekter, deriblant Miljøgifter i kystområdene (MILKYS).

Forhøyede nivåer av TBT er funnet i sedimenter nær skipsverft, marinaer og trafikkerte havner og skipsleier. Forhøyede nivåer er også funnet i blåskjell og purpursnegl, og skader på forplantningsorganene hos purpursnegl er påvist. Utviklingen har vært positiv siden 2003. Det har vært en nedgang i antall purpursneglhunner langs norskekysten som har utviklet maskuline karaktertrekk.

Også de organiske tinnforbindelsene DBT og MBT er påvist i lave nivåer i sedimenter, blåskjell og purpursnegl.

Mange alvorlige effekter for helse og miljø

Helseeffekter

Både tri- og disubstituerte organiske tinnforbindelser kan skade immunforsvaret til mennesker. Eksponeres du for flere av stoffene samtidig, antas effektene å være additive (det vil si at de summeres).

Tributyltinnforbindelser (TBT) er klassifisert som giftige og stoffene kan gi alvorlige helseskader (organskade) ved lengre tids påvirkning. De er også irriterende. Enkelte trifenyltinnforbindelser (TFT) mistenkes i tillegg å være kreftfremkallende og reproduksjonsskadelige.

Dibutyltinn diklorid (DBTC) er klassifisert som dødelig ved innånding og giftig ved svelging, og kan gi alvorlige helseskader ved lengre tids påvirkning (organskade). Stoffet er også klassifisert som reproduksjonsskadelig, fordi det kan skade forplantningsevnen og gi fosterskader, og som mistenkt arvestoffskadelig og irriterende.

Flere andre dibutyltinnforbindelser er foreslått klassifisert blant annet som reproduksjonsskadelige og skadelige ved gjentatt eksponering (organskade).

Miljøeffekter

TBT og andre organiske tinnforbindelser har også flere effekter i miljøet:

  • TBT og TFT er svært tungt nedbrytbare og hoper seg svært lett opp i organismer
  • TBT og enkelte TFT-forbindelser er klassifisert som miljøskadelige og som meget giftige, med langtidsvirkning for liv i vann
  • TBT og TFT er hormonforstyrrende. Stoffene kan gi imposex hos snegler. Dette fører til dannelse av mannlig kjønnsorgan hos hunnsnegler, noe som sannsynligvis skyldes endrede nivåer av kjønnshormoner. Utviklingen skjer gradvis og kan til slutt medføre sterilitet
  • TBT og TFT er også giftige for varmblodige dyr
  • TBT kan brytes ned i naturen til di- (DBT) og monobutylforbindelser (MBT)
  • DBT (dibutyltinnforbindelser) og DOT (dioktyltinnforbindelser) er tungt nedbrytbare og hoper seg opp i organismer. Flere av forbindelsene er giftige for vannlevende organismer med langtidsvirkning for liv i vann og antas også å være hormonforstyrrende
  • DBTC er klassifisert som meget giftig med langtidsvirkning for liv i vann
  • Flere andre dibutyltinnforbindelser er klassifisert som giftige for vannlevende organismer.

TBT kan fortsatt lekke ut

TBT ble tidligere i hovedsak brukt i bunnstoff på skip og i treimpregneringsmidler for å hindre begroing og råte. Dette er nå forbudt. TFT ble brukt som plantevernmiddel, men dette ble forbudt for mange år siden. Det er ikke registrert forbruk eller nye utslipp av TBT og TFT siden 2003.

Små mengder TBT registreres imidlertid fortsatt i sigevannet fra kommunale avfallsdeponier, og kan også fortsatt lekke ut fra sedimenter på sjøbunnen i noen havneområder. Omfanget av disse utslippene er ikke kjent og opprydningsarbeider pågår.

Beregninger av hvor mye TBT som er håndtert ved mudring/tildekking de siste årene, og som derfor ikke lenger utgjør en kilde til alvorlige forurensningsproblemer, kan du lese mer om her.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Bruk av DBT og DOT

Disubstituerte organiske tinnforbindelser brukes som stabilisatorer eller katalysatorer i flere forbrukerprodukter, blant annet i PVC-plast og tekstiltrykk. De viktigste bruksområdene i EU er som stabilisatorer i PVC-plast.

En utredning utført på oppdrag fra EU-kommisjonen viser at organiske tinnforbindelser i forbrukerprodukter kan medføre en helserisiko, spesielt for barn.

Ifølge produktregisteret er maling, lakk, lim og mørtel de viktigste bruksområdene for disubstituerte organiske tinnforbindelser. Mengdene som er registrert i produktregisteret gikk ned fra ca. 15,2 tonn i 2005 til ca. 3 tonn i 2014. Dibutyltinndilaurat utgjør hovedmengden av det som er registrert i produktregisteret.

Disubstituerte organiske tinnforbindelser kan også forekomme i importerte ferdigprodukter, dette inngår ikke i tallene fra produktregisteret.

Mange reguleringer er innført

TBT og TFT er oppført på prioritetslisten. Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av TBT og TFT i den hensikt å stanse utslippene innen 2020. Tilsyn med at gjeldene krav og regler overholdes er det viktigste tiltaket for å sikre at utslippene holdes lave i tiden framover.

DBT og DOT er også foreslått oppført på prioritetslisten.

Fra 1990 ble det forbudt å bruke organiske tinnforbindelser i bunnstoff for båter under 25 meter og i notimpregneringsmidler. Fra 1. januar 2003 ble forbudet utvidet til å også omfatte påføring av TBT/TFT-holdig bunnstoff på skip over 25 meter. Fra 2008 ble tilstedeværelse av slike bunnstoffer som ytterlag på skip forbudt.

Regulering gjennom REACH-forskriften

Organiske tinnforbindelser er forbudt som biocid i maling, i bunnstoff til skip og båter og i stoffblandinger til bruk på utstyr til fiske- og skjelloppdrett eller annet utstyr som er helt eller delvis nedsenket i vann, samt til behandling av industrivann.

  • Tributyltinnforbindelser (TBT), trifenyltinnforbindelser (TFT) og dibutyltinnhydrogenat er forbudt i produkter i konsentrasjoner over 0,1 vekt% tinn
  • Dibutyltinnforbindelser (DBT) er forbudt i produkter til private forbrukere i konsentrasjoner over 0,1 vekt% tinn
  • Dioktyltinnforbindelser (DOT) er forbudt i en rekke produkter til private forbrukere i konsentrasjoner over 0,1 vekt% tinn.

TBTO (tributyltinnoksid) er ført opp på EUs kandidatliste fordi stoffet oppfyller kriteriene for et PBT-stoff, og dibutyltinnklorid og DOTE (dioktyltinn bis(2-etylheksyl merkaptoacetat)) er ført opp på kandidatlista fordi de er reproduksjonsskadelige.

Oppføring på kandidatlista medfører også egne forpliktelser, blant annet må leverandører av kjemikalier og produkter informere kundene om at produktene inneholder stoffene.

Regulering gjennom biocidforskriften

Organiske tinnforbindelser er ikke tillatt brukt som treimpregneringsmiddel eller til annen biocidanvendelse.

Forbud mot bruk som bunnstoff på skip

Fra 1990 ble det forbudt å bruke organiske tinnforbindelser i bunnstoff for båter under som er 25 meter og i treimpregneringsmidler. Fra 1. januar 2003 ble forbudet utvidet til å også omfatte påføring av organiske tinnforbindelser i bunnstoff på skip over 25 meter.

Fra 2008 ble tilstedeværelse av slike bunnstoffer som ytterlag på skip forbudt.

Virksomheter som driver vedlikehold av skip følges opp

Vedlikehold av skip kan føre til utslipp av TBT. Virksomheter som driver med slikt vedlikehold har leveringsplikt for farlig avfall, for eksempel sandblåseavfall med malingsflak med TBT.

Miljømyndighetene følger opp disse virksomhetene gjennom kontrollaksjoner.

Opprydding i forurensede sedimenter og forurenset grunn

Opprydding i forurenset sjøbunn er et viktig tiltak for å hindre spredning av miljøgifter som har hopet seg opp på sjøbunnen over lang tid. Det er laget handlingsplaner for opprydding i særlig belastede områder. Oppryddingen er godt i gang i flere av de prioriterte områdene.

Det jobbes også med å rydde opp i forurenset grunn.