Siloksaner

Publisert av Miljødirektoratet

Siloksaner er en stor gruppe stoffer som er mye brukt. Vi vet lite om stoffene og hva som skjer når de havner i miljøet. Arbeid pågår både nasjonalt og internasjonalt for å øke kunnskapen. Mest vet vi om de ringformede siloksanene D4 og D5. Disse to stoffene har svært betenkelige egenskaper.

Siloksaner er funnet i miljøet

Ringformede siloksaner spres både med luft og vann, og flere ulike typer er funnet i norsk miljø. Siden de fordamper lett kan de ha potensial for å transporteres forholdsvis langt med luftstrømmer. I vann binder de seg lett til partikler og sedimenter. De er forholdsvis lite vannløselige og bindes derfor til slam i renseanlegg.

Det er funnet relativt store mengder siloksaner i slam i Norge. Mengden D5 i slam til jordbruksformål ble beregnet til 5,7 tonn i 2010. Når slam fra renseanlegg brukes til jordforbedring spres stoffene til jord.

Siloksaner funnet i miljøet i Norden

I en undersøkelse fra 2005 kartla man nivåene av siloksaner i de nordiske landene. Funnene viste at nivåene var høyest i områder som ligger nær tett befolkede områder og mulige utslippskilder. Ringformede siloksaner ble funnet i høyere konsentrasjoner enn kjedeformede. Det ble tatt prøver av luft, innsjøvann, kystvann, vann og slam fra kommunale renseanlegg, avrenning fra avfallsdeponier, sedimenter, fisk, sjøpattedyr og sjøfuglegg. Konsentrasjonene som ble målt var generelt lave.

De norske prøvene som ble rapportert i denne undersøkelsen ble i hovedsak tatt nær Oslo og Oslofjorden. Konsentrasjonene av ringformede siloksaner i en blandet fiskeprøve fra Indre Oslofjord var overraskende høye. Nye prøver ble derfor tatt i 2007. Prøvene omfattet slam og utslippsvann fra kloakkrenseanlegg, fjordvann, sediment, slam, blåskjell, flyndre, torskelever og mageinnholdet i torsk.

Resultatene bekrefter at de høye nivåene som ble funnet i 2005 ikke skyldtes en tilfeldighet. Det ble også funnet betydelige konsentrasjoner i mageinnholdet til torsken. Resultatene for øvrig viste lite avvik fra den nordiske undersøkelsen.

Høye nivåer av D5 målt i fisk i Mjøsa

I 2010 publiserte Norsk institutt for vannforskning (NIVA) en artikkel som viste at D5 oppkonsentreres i næringskjeden i Mjøsa. Dette ble fulgt opp med en ny undersøkelse av siloksaner i 2012 i Mjøsa, Ransfjorden og Femunden, som bekreftet resultatet fra 2010. I tillegg viste undersøkelsen i 2012 at også D6 hopes opp i næringskjeden, og at dette er tilfellet både i Mjøsa og i Randsfjorden. 

Siloksaner inngår nå i tre av Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer; "Miljøgifter i store innsjøer", "Miljøgifter i en urban fjord" og "Atmosfæriske miljøgifter". De siste undersøkelsene fra Mjøsa i 2013 bekrefter at D5 oppkonsentreres i næringskjeder. Til tross for at det ble påvist lave konsentrasjoner av D6 antyder disse siste undersøkelsene at andelen av denne typen siloksaner er økende. Siloksanen D4 er tidligere funnet i relativt høye nivåer, men oppkonsentreres ikke i næringskjedene. 

Siloksaner også funnet i Arktis

Både ring- og sideformede siloksaner er påvist i Arktis. Ringformede siloksaner er tidligere funnet i polartorsk, polarmåke, krykkje og sel på Svalbard. Gjennom luftovervåkningen på Svalbard har man også nylig påvist store mengder siloksaner i luft. At silokaner finnes i luft på Svalbard tyder på at stoffene kan spres over store avstander, langt fra utslippskildene. Nivåene av siloksaner i Arktisk luft er langt høyere enn nivåene av klassiske miljøgifter som PCB, DDT og HCB. Men de er lavere enn de siloksan-nivåene man finner i områder med større menneskelig påvirkning slik som i byer, nær renseanlegg eller avfallsdeponier.

Behov for mer informasjon om virkninger for helse- og miljø

For de fleste siloksaner har vi lite informasjon om giftighet, nedbryting i miljøet og bioakkumulering. Vi vet mest om de ringformede siloksanene oktametylsyklotetrasiloksan (D4) og dekametylsyklopentasiloksan (D5):

  • D4 har betenkelige miljøegenskaper fordi stoffet er svært lite nedbrytbart i vann og sediment og kan hope seg svært lett opp i organismer. D4 er i tillegg giftig for vannlevende organismer. D4 er også klassifisert som reproduksjonsskadelig med risikosetning; ”Mulig fare for skade på forplantningsevnen” og skal også merkes med risikosetningen ”Kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet”
  • D5 har betenkelige miljøegenskaper fordi stoffet er svært lite nedbrytbart i vann og sediment, det kan hope seg svært lett opp i organismer og kan oppkonsentreres i næringskjeden.
  • Funnene i luft på Svalbard indikerer at disse stoffene kan transporteres over store geografiske avstander.

Siloksaner brukes i mange produkter

Det antas at kosmetiske produkter som såpe, hudpleieprodukter, deodoranter og sminke er den største kilden til utslipp av siloksaner. Importen av denne typen produkter har økt med mer enn 100 prosent siden 2000, og det antas at utslippene av siloksaner har økt tilsvarende i denne tidsperioden.

Siloksaner brukes i industrien, tilsettes i drivstoff og finnes i en rekke produkter som kosmetikk, hygieneprodukter, bilvoks, rengjøringsmidler, maling, isolasjonsmaterialer og sement. 

Fullskjerm

Det er grunn til å tro at kosmetikk er den største kilden til utslipp av siloksaner. Importen av kosmetikk har økt kraftig de siste årene og vi forventer at utslippene av siloksaner øker i takt med forbruket av kosmetikk. I 2013 ble forbruket av siloksaner i importert kosmetikk anslått til 465 tonn. I all hovedsak var dette D5, som vi finner mest av i innsjøene som overvåkes. 

Fullskjerm

Store utslipp til luft

Siloksaner fordamper lett, og det forventes at over 70 prosent av siloksan-innholdet i kosmetikk fordamper under bruk, mens ca. 10 prosent havner i avløpsvannet. I renseanlegget vil noe av siloksanene bindes til slam, og kan deretter spres til jord.

Forskere fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har sammenliknet ulike siloksan-nivåer med folketallet rundt Mjøsa og Randsfjorden, og har sett på konsentrasjoner av siloksaner i sedimenter rundt renseanleggene. Resultatene tyder på at det er lokale kilder og befolkningens egen bruk av siloksaner i produkter som er hovedårsaken til de høye nivåene av stoffene i Mjøsa og Randsfjorden.

Fullskjerm

Internasjonalt samarbeid for å øke kunnskapen om stoffene

D5 og D4 ble oppført på myndighetenes prioritetsliste i henholdsvis 2006 og 2012. Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av D5 og D4 i den hensikt å stanse utslippene innen 2020. Det vurderes om også D6 bør føres opp på listen.

Internasjonalt samarbeid

  • Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) har kommet fram til at D4 og D5 er svært tungt nedbrytbare (vP) og svært bioakkumulerende (vB). Norske og nordiske overvåkningsdata var et viktig bidrag til vurderingen av disse egenskapene til stoffene. 
  • Under EUs kjemikalieregelverk REACH er det utarbeidet et forslag om å forby D4 og D5 i personlige pleieprodukter som vaskes av ved vanlig bruk, som for eksempel sjampo, balsam og såpe. 
  • EU vurderer nå om D6 er persistent, bioakkumulerende og giftig (PBT).
  • I 2013 ble bruk av siloksaner i kosmetikk i EU undersøkt. Undersøkelsen støtter opp om industriens rapporteringer om at de faser ut D4 og går over til de mindre giftige D5 og D6 (kilde: Dudzina et al.).