Siloksaner

Publisert av Miljødirektoratet

Siloksaner er en stor gruppe stoffer som er mye brukt. Foreløpig vet vi lite om hva som skjer når siloksaner havner i miljøet, men det pågår både nasjonalt og internasjonalt arbeid for å øke kunnskapen. Vi vet mest om de ringformede siloksanene D4 og D5, som har svært betenkelige egenskaper.

Siloksaner er funnet i miljøet

Ringformede siloksaner spres både med luft og vann, og flere ulike typer er funnet i miljøet i Norge. Stoffene fordamper lett og kan derfor transporteres forholdsvis langt med luftstrømmer.

I vann binder stoffene seg lett til partikler og sedimenter. De er forholdsvis lite vannløselige og bindes derfor til slam i renseanlegg. Det er funnet relativt store mengder ringformede siloksaner i slam i Norge. Mengden D5 i slam til jordbruksformål ble beregnet til 5,7 tonn i 2010. Dersom slam fra renseanlegg brukes til jordforbedring, spres stoffene til jord.

Siloksaner funnet i miljøet i Norden

I 2005 ble nivåene av siloksaner i de nordiske landene kartlagt. Funnene viste at nivåene var høyest i områder som ligger nær tett befolkede områder og mulige utslippskilder. Ringformede siloksaner ble funnet i høyere konsentrasjoner enn kjedeformede.

Det ble tatt prøver av luft, innsjøer, kystvann, vann og slam fra kommunale renseanlegg, avrenning fra avfallsdeponier, sedimenter, fisk, sjøpattedyr og sjøfuglegg. Konsentrasjonene som ble målt var generelt lave.

De norske prøvene ble i hovedsak tatt nær Oslo og Oslofjorden. Konsentrasjonene av ringformede siloksaner i fisk fra Indre Oslofjord var overraskende høye. Nye prøver ble derfor tatt i 2007. Prøvene omfattet slam og utslippsvann fra kloakkrenseanlegg, fjordvann, sediment, slam, blåskjell, flyndre, torskelever og mageinnholdet i torsk.

Resultatene bekreftet at de høye nivåene som ble funnet i 2005 ikke skyldtes en tilfeldighet. Det ble også funnet betydelige konsentrasjoner ringformede siloksaner i mageinnholdet til torsken, særlig D5. Resultatene for øvrig viste lite avvik fra den nordiske undersøkelsen.

Høye nivåer av D5 målt i fisk i Mjøsa

I 2010 publiserte Norsk institutt for vannforskning (NIVA) en artikkel som viste at D5 oppkonsentreres i næringskjeden i Mjøsa. Dette ble fulgt opp med en ny undersøkelse av siloksaner i 2012 i Mjøsa, Ransfjorden og Femunden, som bekreftet resultatet fra 2010.

I tillegg viste undersøkelsen i 2012 at også D6 hopes opp i næringskjeden, og at dette er tilfellet både i Mjøsa og i Randsfjorden. 

Siloksaner inngår nå i fire av Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer; Miljøgifter i store innsjøer, Miljøgifter i en urban fjord, Miljøgifter i terrestrisk og bynært miljø og Atmosfæriske miljøgifter. De siste undersøkelsene fra Mjøsa i 2013 bekrefter at D5 oppkonsentreres i næringskjeder. De viste også at andelen D6 er økende, selv om nivåene er lave.

Siloksanen D4 er tidligere funnet i relativt høye nivåer, men oppkonsentreres ikke i næringskjedene. 

Siloksaner også funnet i Arktis

Både ring- og kjedeformede siloksaner er påvist i Arktis. Ringformede siloksaner er tidligere funnet i polartorsk, polarmåke, krykkje og sel på Svalbard.

Gjennom luftovervåkningen på Svalbard har man også nylig påvist store mengder siloksaner i luft. At silokaner finnes i luft på Svalbard, tyder på at stoffene kan spres over store avstander, langt fra utslippskildene. Nivåene av siloksaner i Arktisk luft er langt høyere enn nivåene av klassiske miljøgifter som PCB, DDT og HCB. Men de er lavere enn siloksan-nivåene man finner i områder med større menneskelig påvirkning, slik som i byer, nær renseanlegg eller avfallsdeponier.

Behov for mer kunnskap

For de fleste siloksaner har vi lite informasjon om giftighet, nedbryting i miljøet og bioakkumulering. Vi vet mest om de ringformede siloksanene oktametylsyklotetrasiloksan (D4) og dekametylsyklopentasiloksan (D5). Norske og nordiske overvåkningsdata har vært viktige bidrag til kunnskapen om stoffene.

D4 og D5 har betenkelige miljøegenskaper. Stoffene er svært lite nedbrytbare i vann og sediment, og kan hope seg svært lett opp i organismer. D5 kan også oppkonsentreres i næringskjeden.

D4 er giftig for vannlevende organismer. D4 er også klassifisert som reproduksjonsskadelig med risikosetning; "Mulig fare for skade på forplantningsevnen" og skal også merkes med risikosetningen "Kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet".

Siloksaner brukes i mange produkter

Det antas at kosmetiske produkter som såpe, hudpleieprodukter, deodoranter og sminke er den største kilden til utslipp av siloksaner. Importen av denne typen produkter har økt med mer enn 100 prosent siden 2000, og det antas at utslippene av siloksaner har økt tilsvarende i denne tidsperioden.

Siloksaner brukes i industrien, tilsettes i drivstoff og finnes i en rekke produkter som kosmetikk, hygieneprodukter, bilvoks, rengjøringsmidler, maling, isolasjonsmaterialer og sement.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

I 2013 ble forbruket av siloksaner i importert kosmetikk anslått til 465 tonn. I all hovedsak var dette D5, som også er det vi finner mest av i innsjøene som overvåkes. En undersøkelse av siloksanbruk i kosmetikk i EU fra 2013 viser at industrien faser ut D4 og går over til D5 og D61.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Store utslipp til luft

Siloksaner fordamper lett, og det forventes at over 70 prosent av siloksan-innholdet i kosmetikk fordamper under bruk, mens ca. 10 prosent havner i avløpsvannet. I renseanlegget vil noe av siloksanene bindes til slam, og kan deretter spres til jord.

Forskere fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har sammenliknet ulike siloksan-nivåer med folketallet rundt Mjøsa og Randsfjorden, og har sett på konsentrasjoner av siloksaner i sedimenter rundt renseanleggene. Resultatene tyder på at det er lokale kilder og befolkningens egen bruk av siloksaner i produkter som er hovedårsaken til de høye nivåene av stoffene i Mjøsa og Randsfjorden.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Tiltak

Internasjonalt samarbeid for å øke kunnskapen om stoffene

D5 og D4 ble oppført på myndighetenes prioritetsliste i henholdsvis 2006 og 2012. Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av D5 og D4 i den hensikt å stanse utslippene innen 2020. Det vurderes om også D6 bør føres opp på listen.

Internasjonalt samarbeid

  • Under EUs kjemikalieregelverk REACH er det utarbeidet et forslag om å forby D4 og D5 i personlige pleieprodukter som vaskes av ved vanlig bruk, som for eksempel sjampo, balsam og såpe. Forslaget er nå til behandling i EU-kommisjonen.
  • EU vurderer nå om D6 er persistent, bioakkumulerende og giftig (PBT) eller er svært tungt nedbrytbar og svært bioakkumulerende (vPvB).
Kilder
  1. Dudzina et al. 2013