Enkelte siloksaner funnet i miljøet, kan spres over store avstander
Ringformede siloksaner spres både med vann og luft. I vann binder de seg lett til partikler og sedimenter. Siden de fordamper lett kan de ha potensial for å transporteres forholdsvis langt med luftstrømmene.
Forekomst av siloksaner i miljøet i Norden
En nordisk undersøkelse fra 2005 viste forekomst av siloksaner i miljøet, særlig i områder som ligger nær tett befolkede områder og mulige utslippskilder. Ringformede siloksaner forekom i vesentlig høyere konsentrasjoner i miljøet enn kjedeformede. Det ble tatt prøver av luft, innsjøvann, kystvann, vann og slam fra kommunale renseanlegg, avrenning fra avfallsdeponier, sedimenter, fisk, sjøpattedyr og sjøfuglegg. Nivåene som ble målt var generelt lave.
De norske prøvene ble i hovedsak tatt nær Oslo og Oslofjorden. Nivået av ringformede siloksaner i en blandet fiskeprøve fra Indre Oslofjord var overraskende høyt. Klima- og forurensningsdirektoratet gjennomførte derfor en ny undersøkelse i 2007. Undersøkelsen fra 2007 omfatter prøver av slam og utslippsvann fra Bekkelaget og VEAS kloakkrenseanlegg, fjordvann, sediment, slam, blåskjell, flyndre, torskelever og mageinnholdet i torsk. Torskeprøvene ble også denne gangen tatt i Vestfjorden. Resultatene bekrefter at de høye nivåene som ble funnet i 2005 ikke skyldes en tilfeldighet. Det ble også funnet betydelige konsentrasjoner i mageinnholdet til torsken. Resultatene for øvrig viser lite avvik fra den nordiske undersøkelsen.
Siloksaner er også funnet i Arktis
En undersøkelse Klima- og forurensningsdirektoratet offentliggjorde våren 2007 viste at D5 også ble funnet i polarmåker ved Bjørnøya. Konsentrasjonene er på nivå med det som er målt i ferskvannsfisk og saltvannsfisk fra tettbygde områder i Norden. Dette tyder på at stoffene kan spres over store avstander, langt fra kildene.
Behov for mer informasjon om virkninger for helse- og miljø
For de fleste siloksaner har vi lite informasjon om giftighet, nedbryting i miljøet og bioakkumulering. Noen ringformede siloksaner (D4 og D5) er lite nedbrytbare i vann og har egenskaper som kan føre til oppkonsentrering i levende organismer. Stoffene er giftige for vannlevende organismer. D4 er klassifisert som reproduksjonsskadelig med risikosetning; ”Mulig fare for skade på forplantningsevnen” og skal også merkes med risikosetningen ”Kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet”.
Siloksaner brukes i mange produkter
Siloksaner brukes i industrien, tilsettes i drivstoff og inngår i en rekke forbruksprodukter som kosmetikk, hygieneprodukter, bilvoks, rengjøringsmidler og skumdempingsmidler. Bruken av siloksaner er omfattende og forbruket kan komme til å øke i framtida.
Utslippsmengdene er ikke kjent
I 2006 ble ca. 6 tonn D5 registrert i Produktregisteret, men det reelle forbruket er vesentlig høyere. Blant annet deklareres ikke D5 i kosmetikk til Produktregisteret. Utslippet av D5 er ikke kjent.
Internasjonalt samarbeid for å øke kunnskapen om stoffene
Dekametylsyklopentasiloksan (D5) ble oppført på myndighetenes prioritetsliste høsten 2006, og utslippene skal reduseres vesentlig innen 2020.
Arbeid pågår for å øke kunnskapen om stoffenes effekter
Resultatene fra undersøkelsene i Norge og Norden brukes inn i et pågående arbeid i EU med å vurdere mulige miljøskadelige egenskaper ved D4 og D5. Som et ledd i vurderingen av stoffene skal siloksanindustrien gjøre flere målinger, for å kartlegge bedre hva som skjer med D4 og D5 i miljøet. Målet er å øke kunnskapen om stoffenes nedbrytbarhet og oppkonsentrering i organismer under ulike forhold.
Kanadiske myndigheter har nylig publisert en vurdering av tre ringformede siloksaners (D4, D5 og D6) helse- og miljøfarlige egenskaper.