Ringformede siloksaner spres både med vann og luft. Siden de fordamper lett kan de ha potensial for å transporteres forholdsvis langt med luftstrømmer. I vann binder de seg lett til partikler og sedimenter. Ringformede siloksaner er forholdsvis lite vannløselige og de bindes derfor til slam i renseanlegg. Når slam fra renseanlegg brukes til jordforbedring kan stoffene spres til jord.

Forekomst av siloksaner i miljøet i Norden

I en nordisk undersøkelse fra 2005 ble siloksaner funnet i miljøet, særlig i områder som ligger nær tett befolkede områder og mulige utslippskilder. Ringformede siloksaner ble funnet i vesentlig høyere konsentrasjoner enn kjedeformede. Det ble tatt prøver av luft, innsjøvann, kystvann, vann og slam fra kommunale renseanlegg, avrenning fra avfallsdeponier, sedimenter, fisk, sjøpattedyr og sjøfuglegg. Konsentrasjonene som ble målt var generelt lave.

De norske prøvene ble i hovedsak tatt nær Oslo og Oslofjorden. Konsentrasjonene av ringformede siloksaner i en blandet fiskeprøve fra Indre Oslofjord var overraskende høyt. Nye prøver ble derfor tatt i 2007. Prøvene omfattet slam og utslippsvann fra kloakkrenseanlegg, fjordvann, sediment, slam, blåskjell, flyndre, torskelever og mageinnholdet i torsk. Torskeprøvene ble også denne gangen tatt i Vestfjorden.

Resultatene bekrefter at de høye nivåene som ble funnet i 2005 ikke skyldes en tilfeldighet. Det ble også funnet betydelige konsentrasjoner i mageinnholdet til torsken. Resultatene for øvrig viser lite avvik fra den nordiske undersøkelsen.

I en undersøkelse av fire kommunale avløpsrenseanlegg fra 2009/2010 ble det funnet siloksan (D5) i samtlige prøver. Resultatene tyder på at stoffet bindes til partikler og følger slamfasen.

Det er også påvist siloksaner i sedimenter i Alna og Akerselva.

Siloksaner er også funnet i Arktis

D5 er funnet i polarmåker ved Bjørnøya. Dette kan tyde på at stoffene kan spres over store avstander, langt fra kildene.

For de fleste siloksaner har vi lite informasjon om giftighet, nedbryting i miljøet og bioakkumulering.

De ringformede siloksanene oktametylsyklotetrasiloksan (D4) og dekametylsyklopentasiloksan (D5) har betenkelige miljøegenskaper fordi de er lite nedbrytbare i vann og sediment og kan oppkonsentreres i organismer.

D4 er giftig for vannlevende organismer. D4 er klassifisert som reproduksjonsskadelig med risikosetning; ”Mulig fare for skade på forplantningsevnen” og skal også merkes med risikosetningen ”Kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet”.

Siloksaner brukes i industrien, tilsettes i drivstoff og finnes i en rekke produkter som kosmetikk, hygieneprodukter, bilvoks, rengjøringsmidler og skumdempingsmidler. Bruken av siloksaner er omfattende og forbruket kan komme til å øke i årene fremover.

Utslippsmengdene er ikke kjent

I 2008 ble rundt 9,5 tonn D5 registrert i det norske Produktregisteret. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) antar at det reelle forbruket av D5 er vesentlig høyere. Vi mangler blant annet tall for kosmetikk og andre importerte produkter som ikke blir registrert. Hvor store mengder D5 som slippes ut er ikke kjent.

Dekametylsyklopentasiloksan (D5) ble oppført på myndighetenes prioritetsliste høsten 2006. Målet er at utslippene skal reduseres vesentlig innen 2020. Foreløpig er det ikke gjennomført tiltak verken i Norge eller internasjonalt for å redusere utslippene av D5.

Internasjonalt samarbeid

• Arbeid pågår for å øke kunnskapen om stoffenes effekter.
  Resultatene fra undersøkelsene i Norge og Norden brukes inn i et pågående arbeid i EU med å vurdere de miljøskadelige egenskapene ved D4 og D5. Som et ledd i vurderingen av stoffene skal det gjøres flere målinger, for å kartlegge bedre hva som skjer med D4 og D5 i miljøet.
• Storbritannia (UK Environment Agency) har publisert en vurdering av D4 og D5.
• Canadiske myndigheter har publisert en vurdering av tre ringformede siloksaners (D4, D5 og D6) helse- og miljøfarlige egenskaper.