PFOS, PFOA og andre perfluorerte forbindelser

Publisert av Miljødirektoratet

Per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS-er) er del av en stor gruppe organiske, fluorholdige forbindelser. Totalt finnes det flere hundre forskjellige perfluorerte stoffer. Det utvikles stadig nye. Fram til nå har PFOS og PFOA vært mest i fokus. Begge er strengt regulert i Norge. Ny informasjon viser at også flere stoffer i denne gruppen er svært miljøskadelige. Både i Norge og i utlandet forskes det for å øke kunnskapen om stoffene.

Perfluorerte forbindelser påvist over store deler av verden

Flere perfluorerte forbindelser kan fraktes med luft- og havstrømmer over lange avstander. De er påvist over store deler av verden, inkludert arktiske områder, og er blant annet funnet i fisk, fugl og isbjørn. Undersøkelser har vist at det er høyest konsentrasjoner i rovdyr på toppen av næringskjeden.

I amerikanske og europeiske undersøkelser er det påvist høye nivåer av PFAS-er i blodet hos arbeidstakere som jobber med disse forbindelsene, og hos befolkningen som bor i områder rundt fabrikker som produserer PFAS-er. I befolkningen ellers, og i en del europeiske land, er det funnet lavere konsentrasjoner. Forskerne finner både PFOS og PFOA i blodet hos den vanlige befolkningen.

PFAS-er produseres mange steder i verden, men det finnes ikke fabrikker som produserer disse stoffene i Norge.

Forekomst av perfluorerte forbindelser i Norge og Arktis

Perfluorerte forbindelser er utbredt i norsk natur. Undersøkelser viser at de samlede nivåene som er funnet i prøver som er tatt av mose, isbjørn og menneskeblod tilsvarer - eller er høyere - enn nivåene av andre kjente miljøgifter, som PCB.

PFAS-er i fugl og fisk i 2013

Områder kan være forurenset etter bruk av brannskum

Ved mange norske brannøvingsfelt har grunnen blitt forurenset av PFOS og andre PFAS-er fra brannskum. PFOS og andre PFAS-er siger ut fra grunnen, og kan på noen steder bli funnet i høye konsentrasjoner i grunnvann, overflatevann og dyr, for eksempel i fisk. Dette skjer særlig ved flyplasser, der man tidligere brukte brannskum som inneholder PFOS og i nyere tid har brukt andre PFAS-er som PFOA og 6:2 FTS. 

Avinor har undersøkt grunnen rundt brannøvingsfeltene ved 43 av sine flyplasser. Grunnen ved de fleste av dem er forurenset av PFOS.  Også Forsvaret har kartlagt PFOS og andre PFAS-forurensninger ved åtte av sine flyplasser. Det er påvist forurensning ved sju av dem, men med forskjellig alvorlighetsgrad. I tillegg er det påvist forurensninger ved flere andre flyplasser, blant annet ved Gardermoen.

Perfluorerte forbindelser har flere alvorlige effekter

Perfluorerte forbindelser er svært stabile. De vil enten selv være stabile, eller ha stabile nedbrytningsprodukter. Dette medfører at de i liten grad brytes ned og dermed at de hoper seg opp i mennesker og miljøet og spres globalt. Når helse- og miljøfarlige kjemikalier hoper seg opp i miljøet vil det på sikt gi økt risiko for skade på mennesker og dyr.

Forskjellige typer per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFASer)

Det er i dag anerkjent at langkjedete perfluorerte forbindelser er bioakkumulerende, og at de kan være giftige. Dette omfatter blant annet PFOS og PFOA. Vi har mindre kunnskap om de kortkjedete perfluorerte forbindelsene. 

Effekter - PFOS

PFOS (perfluoroktansulfonsyre) framstilles syntetisk eller kan dannes ved nedbrytning av PFOS-relaterte forbindelser. PFOS brytes ikke ned i naturen og vil bli værende i miljøet i svært lang tid. PFOS, og enkelte andre PFOS-relaterte forbindelser, kan binde seg til proteiner i blod og kan bioakkumuleres i kroppen. Undersøkelser av ulike dyrearter viser at PFOS oppkonsentreres i næringskjeden.
 
PFOS er giftig ved gjentatt eksponering og kan gi fosterskader hos pattedyr. Det finnes også studier som viser at stoffet kan være kreftfremkallende. PFOS er giftig for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet.  

Effekter - PFOA

PFOA (perfluoroktansyre) har lignende egenskaper som PFOS. PFOA brytes svært sakte ned i naturen og hoper seg opp i mennesker og dyr.

PFOA er giftig ved gjentatt eksponering, kan gi fosterskader hos pattedyr og mistenkes å være kreftfremkallende. En nyere dansk undersøkelse antyder at det kan være en sammenheng mellom PFOA-nivåer i blod og overvekt (Halldorsson et al. 2012). Det er vist en sannsynlig sammenheng mellom PFOA i blod og økt kolesterol, ulcerøs kolitt og stoffskiftesykdommer (C8 Science Panel). 

Effekter - andre perfluorerte karboksylsyrer

Langkjedete perfluorerte karboksylsyrer (C9-PFCA – C14-PFCA) er svært lite nedbrytbare og har høyt potensial for bioakkumulering.

Perfluorerte karboksylsyrer er påvist i miljøet og i organismer, blant annet i polartorsk, polarmåke, sel, reinsdyr og isbjørn. En del studier har vist økende nivåer av langkjedete perfluorerte karboksylsyrer i organismer i Arktis. Stoffene er også påvist i lave konsentrasjoner i blod hos mennesker, og det er studier som viser at fostre eksponeres for stoffene.

Vi vet mindre om effektene av andre perfluorerte forbindelser og arbeider for å øke kunnskapen om dem.

Unike egenskaper har gitt stor bruk av stoffene

Per- og polyfluorerte alkylstoffer, inkludert PFOS og PFOA, har vært brukt både i industrielle prosesser og i forbrukerprodukter siden 1950-tallet. Stoffene har unike egenskaper og kan for eksempel gi produkter vann- og smussavstøtende egenskaper. De brukes derfor blant annet ved impregnering av tekstiler, i matemballasje, i slipp-belegg i stekepanner og kokekar og i skismøring. Det finnes lite forbruks- og utslippsdata for perfluorerte forbindelser totalt og det er derfor vanskelig å anslå med tall hvordan utviklingen i utslippene er.

Noen av stoffene er overflateaktive og kan danne tynne hinner som hindrer spredning av brann og avdamping av flyktige forbindelser. Slike stoffer er derfor egnet for bruk i brannskum. Tidligere var PFOS-holdig brannskum den største kilden til utslipp av PFOS i Norge. Dette ble forbudt i 2007, og det finnes ikke lenger noen registrert bruk av PFOS i Norge. PFOS som har forurenset grunnen ved brannøvingsfelt vil fortsatt kunne lekke ut til omgivelsene. 

PFOA kan brukes som hjelpestoff ved produksjon av fluorpolymerer som brukes i produkter som Gore-Tex og teflon. Mange av de store vestlige produsentene har etter hvert erstattet PFOA med andre stoffer. PFOA kan allikevel finnes som forurensning i små mengder i mange ulike produkter hvor andre perfluorerte stoffer har blitt brukt for å gi produktene spesielle egenskaper. Eksempler er impregnerte tekstiler som allværstøy, parkdresser og sko, i utendørstekstiler som telt, hagemøbler og markiser, i tepper, duker og gardiner for å lette vedlikehold og i matemballasje.

PFOA er blant de per- og polyfluorerte alkylstoffene som i størst utstrekning har blitt funnet igjen i dyr, planter og andre miljøprøver. Dette skyldes, i tillegg til bruk av stoffet i ulike produkter og prosesser, også at PFOA er et naturlig omdanningsprodukt for mange andre perfluorerte stoffer. Dette er bekymringsfullt, ettersom PFOA har mange veldokumenterte negative helse- og miljøeffekter. Tiltak for å redusere oppbygningen og spredningen av PFOA i miljøet knytter seg derfor både til PFOA selv, og til stoffer vi vet kan omdannes til PFOA.

Reguleringer og opprydding

PFOS, PFOA og langkjedete perfluorerte syrer (C9-PFCA – C14-PFCA) er oppført på norske myndigheters prioritetsliste. Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk disse stoffene i den hensikt å stanse utslippene innen 2020. Alle disse stoffene transporteres over lange avstander. Internasjonal regulering av stoffene er derfor svært viktig.

Tiltak i Norge

  • I 2007 ble PFOS forbudt i brannskum, tekstiler og impregneringsmidler.
  • Fra juni 2014 ble PFOA strengt regulert i forbrukerprodukter.
  • Miljødirektoratet følger opp at de ansvarlige kartlegger grunnen i områder som er forurenset av PFOS. Både Avinor og Forsvaret har undersøkt brannøvingsfelt ved sine flyplasser. Arbeid med opprydding i grunnen er nå i gang ved flere av Avinors flyplasser. I noen tilfeller der forurensningsbildet ikke er godt nok kartlagt, pålegges Avinor flere undersøkelser for å avklare behovet for tiltaksplaner. Forsvaret har fått krav om å utrede risikoen ved sine flyplasser og vurdere hvilke tiltak som kan settes inn for å stanse eller begrense utslippene. Miljødirektoratet og Fylkesmannen følger også opp andre steder der det tidligere har blitt brukt brannskum med PFOS. Det gjelder blant annet Gardermoen, der OSL er pålagt å starte opprydding i 2015, med rensing av forurenset grunnvann i første trinn.

Internasjonalt samarbeid

  • I EU er PFOS og PFOA fareklassifisert fordi de forårsaker organskade (lever) ved langvarig eller gjentatt eksponering, kan gi forsterskade og er mistenkt kreftfremkallende. Et tilsvarende forslag til klassifisering i EU for PFNA (C9-PFCA) behandles nå.
  • REACH-regelverket er PFOA og flere langkjedete perfluorerte karboksylsyrer (C11-PFCA – C14-PFCA) identifisert som persistente, bioakkumulerende og toksiske (PBT) og er ført opp på EUs kandidatliste.
  • Miljødirektoratet samarbeider med tyske miljømyndigheter om forslag til forbud mot PFOA i EU. Forslaget har vært på internasjonal høring, og behandles nå i Det europeiske kjemikaliebyråets (ECHA) ekspertkomiteer. EU-kommisjonen avgjør om forbudet innføres.
  • EU-kommisjonen vil foreslå global regulering av PFOA under POPs-konvensjonen.
  • PFOS er strengt regulert gjennom EUs POP-forordning (se EUs nettsider), omfattes av den globale POPs konvensjonen og protokollen for langtransport av organiske stoffer (UN-ECE-LRTAP).
  • PFOS står også på listen over prioriterte stoffer i EUs rammedirektiv for vann.
  • Industrien i USA inngikk en frivillig avtale med det amerikanske miljødirektoratet (EPA) i 2006 om å stanse utslippene av PFOA og andre langkjedete perfluorerte syrer fra sin produksjon og sine produkter innen 2015.
  • Norge har fått gjennomslag for at PFOS skal være et av stoffene det skal stilles krav til i IMO konvensjonen "safe and environmentally sound recycling of ships".