PCB

PCB-forbindelser har blitt spredt til miljøet når produkter og materialer som inneholder PCB har blitt kastet eller behandlet på måter som gir utslipp til miljøet. PCB tilføres også norsk natur via luft- og havstrømmer. Langtransport av PCB med luftstrømmer regnes som den viktigste spredningsveien, også i global målestokk. I områder med kjølig klima vil PCB-forbindelser kondensere og avsettes i miljøet. PCB ble derfor tidlig funnet i polområdene.

Mennesker og dyr på toppen av næringskjeden spesielt utsatt

I Norge finnes PCB i luft, vann, sedimenter, jord, matvarer og i de fleste levende organismer. Siden PCB oppkonsentreres i næringskjeden er mennesker og rovdyr spesielt utsatt. Opptak hos mennesker skjer hovedsakelig gjennom mat. Spedbarn kan få i seg PCB gjennom morsmelk. Opptak skjer i mindre omfang ved innånding og via huden.

Generelt sett er PCB-nivåene i miljøet på vei ned

Generelt sett er PCB-nivåene i norsk miljø på vei ned. For eksempel viser målinger at innholdet av PCB i avløpsvann fra renseanlegg er betydelig redusert de senere årene. Reduserte PCB-nivåer i blåskjell i Oslofjorden er et annet eksempel som illustrerer at nivåene er på vei ned.

Fortsatt høye nivåer i flere fjorder og havner

Fortsatt er det høye PCB-nivåer i sedimentene i et tjuetalls fjorder og havnebassenger. Forhøyede PCB-nivåer i torskelever har ført til kostholdsråd flere steder. Over halvparten av kostholdsrådene i norske fjorder skyldes i hovedsak PCB. Mattilsynet har også et generelt kostholdsråd om å spise lite fiskelever fra saltvannsfisk.

Nyere fiskeprøver fra Mjøsa viser at nivåene av dioksinlignende PCB er noe høyere enn det som tidligere er funnet i mindre ørret. Samlet er nivåene av dioksin og PCB i mjøsfisk over EUs grenseverdier. Mattilsynet har derfor innført strengere kostholdsråd for enkelte fiskearter i Mjøsa.

Høye PCB-nivåer er funnet i Arktis

I norsk Arktis er det funnet klart forhøyede PCB-nivåer i rovfuglegg. Høye nivåer er funnet i arter som står på toppen av næringskjeden, som polarmåke, polarrev og isbjørn. Lave nivåer av PCB er også målt i lufta på Svalbard. Målingene viser ingen store endringer de siste 5 årene.

PCB er en gruppe klororganiske forbindelser som ikke finnes naturlig i miljøet, men som er framstilt syntetisk. De inneholder karbon, med ett til ti kloratomer festet til karbonskjelettet i ulike posisjoner. Det finnes ca. 200 forskjellige PCB-varianter.

PCB er svært tungt nedbrytbart og har høy fettløselighet. Disse egenskapene gjør at PCB lagres i fettrike deler i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden. PCB kan overføres til neste generasjon via opplagsnæring i egg, via livmor til foster og via morsmelk.

PCB kan medføre svekket immunforsvar, noe som øker mottakelighet for infeksjoner og sykdommer. Ulike PCB-forbindelser kan skade nervesystemet, gi leverkreft, skade forplantningsevnen og fosteret. PCB er også vist å ha negativ innvirkning på menneskets læringsevne og utvikling.

PCB er akutt giftig for marine organismer. Den akutte giftigheten for pattedyr er relativ lav. Selv i små konsentrasjoner har PCB kroniske giftvirkninger både for landlevende og vannlevende organismer. PCB settes for eksempel i sammenheng med reproduksjonsforstyrrelser hos sjøpattedyr.

Den største bruken av PCB var på 1960-70 tallet. PCB-holdige oljer ble brukt i isolasjons- og varmeoverføringsoljer i elektrisk utstyr, som store kondensatorer og transformatorer. Det var også relativt vanlig å bruke kondensatorer med PCB i lysarmatur. Videre har PCB vært brukt i bygningsmaterialer som mørteltilsetning, isolerglasslim, fugemasse og maling.

Av en beregnet totalmengde PCB på ca. 1136 tonn i 1980 var det ca. 120 tonn PCB igjen i produkter og bygninger ved utgangen av 2006.

Gjenstående mengder PCB i bygg og anlegg

Vi har ikke data som gjør det mulig å beregne utslipp av PCB direkte. Utslippene må derfor vurderes i lys av utfasing av PCB-holdige produkter og hvordan PCB håndteres som avfall. Fra 1980 til 2006 regner Klima- og forurensningsdirektoratet med at ca. 90 prosent av den opprinnelige mengden PCB ble tatt ut av bruk. Ved utgangen av 2006 var det ca. 120 tonn igjen i produkter og bygninger.

Avfallshåndtering av PCB

Rundt 60 prosent av all PCB som har blitt tatt ut av bruk har blitt håndtert forsvarlig, og er registrert i avfallsregistreringssystemet. De resterende mengdene har ukjent disponering. Det vil si at disse mengdene ikke har blitt registrert som PCB-holdig avfall i avfallsregistreringssystemet. Trolig har en del av disse mengdene likevel fått en miljømessig riktig behandling.

Figuren under viser at andelen PCB-holdig avfall som håndteres forsvarlig har økt de senere årene. Den store økningen i PCB-holdig avfall de siste årene har først og fremst sammenheng med utfasingskravene for PCB-kondensatorer i lysarmaturer. Når mengdene PCB-holdig avfall som håndteres forsvarlig øker, kan vi med stor grad av sikkerhet si at utslippene av PCB reduseres betydelig.

I 1997 vedtok norske miljøvernmyndigheter en målsetning om at utslippene av PCB skulle reduseres vesentlig og søkes stanset innen 2005.

Forbud mot PCB 

Ny bruk av PCB ble forbudt i 1980, og i 1995 var store kondensatorer og transformatorer med PCB tatt ut av bruk. Bruk av små kondensatorer med PCB i lysrørarmaturer er forbudt. Utfasingsfristen for PCB-kondensatorer i innendørs lysrørarmatur og damplamper (ute og inne) var 1. januar 2008. For utendørs lysrørarmatur er siste utfasingsfrist 1. juli 2008. PCB-holdige strømgjennomføringer skal tas ut av bruk innen 1. januar 2010. 

Avfallsbehandling

Fugemasser, isolerglass og annet avfall skal håndteres som farlig avfall, dersom innholdet av PCB er 50 mg/kg eller høyere. Produsenter og importører av isolerglassruter plikter å delta i returordningen for PCB-ruter. PCB-isolerglassruter skal merkes med en klistrelapp som viser at de inneholder PCB, slik at man sikrer riktig håndtering av PCB-ruter som skal kastes.

Eierne ansvarlige for å sikre korrekt håndtering av avfallet

Eierne av bygninger og anlegg som er oppført i perioden fra 1950 til 1980, har et særlig ansvar for å sikre korrekt håndtering av PCB-avfall. De må kartlegge hva som finnes av farlig avfall i bygget/anlegget før det settes i gang rive-, ombyggings- eller rehabiliteringsarbeider. Eierne er også forpliktet til å følge opp og sikre at arbeidet blir utført av faglig kompetente personer.

Andre aktører med et særlig ansvar for korrekt håndtering

Glassmestere, entreprenører og snekkerfirmaer som deltar i riving og rehabilitering og fjerner PCB-holdige produkter og materialer har et særlig ansvar for å sikre korrekt håndtering. Avfallsbransjen har ansvar for å håndtere innsamlet PCB-avfall forsvarlig.

Handlingsplan mot PCB

Miljøvernmyndighetene har laget en handlingsplan for å redusere nye tilførsler av PCB. Planen innebærer både utfasing og opprydding av PCB i produkter, avfall, forurenset grunn og sedimenter.

Tiltak er igangsatt for å sikre størst mulig innsamling av PCB-holdig avfall. Returordninger for PCB-holdige isolerglassruter og lysarmatur har medført økt innsamling. Klima- og forurensningsdirektoratet vil fortsette å kontrollere at utfasing av kondensatorer og strømgjennomføringer blir gjennomført og at PCB-avfall blir riktig håndtert. Utslipp av PCB i sigevann fra deponier og i kommunale avløp overvåkes.

Internasjonalt samarbeid

Produksjon og ny bruk av PCB er forbudt internasjonalt gjennom ECE-POPs protokollen og den globale Stockholmskonvensjonen (POPs konvensjonen). PCB omfattes også av Rotterdam-konvensjonen. Kjemikalier som omfattes av denne konvensjonen kan ikke eksporteres uten samtykke fra importlandet.

Klima- og forurensningsdirektoratet støtter arbeidet med å overvåke utviklingen i PCB-nivåer i Arktis, som utføres av AMAP. Videre har Klima- og forurensningsdirektoratet deltatt i et prosjekt om utfasing av PCB i Russland. Det arbeides også spesielt med sanering av PCB ved de russiske bosetningene på Svalbard.