Høyest PAH-nivåer nær aluminiumsverk
PAH kan spres både via atmosfæren og med havstrømmer over store avstander. De minst flyktige forbindelsene transporteres bundet til partikler. PAH-forbindelser i luft avsettes i miljøet gjennom nedbør. I havet kan forbindelsene avsettes på bunnen og i sedimentene. Utslipp av PAH til jord skjer hovedsakelig fra kreosotimpregnert trevirke.
PAH har tidligere blitt påvist i til dels svært høye konsentrasjoner i blåskjell og o-skjell fra steder nær aluminiumsverk. Mattilsynet gir kostholdsråd om inntak av skjell fra en rekke fjorder og havneområder som følge av høye PAH-nivåer. Tiltak i industrien har forbedret forholdene i flere fjorder. Det er påvist forhøyede konsentrasjoner i Norskerenna sammenliknet med andre Nordsjøsedimenter langt fra land.
Det er funnet høye PAH-nivåer i innsjøsedimenter nær smelteverk.
Høye konsentrasjoner av PAH finnes i byluft og lufta omkring enkelte typer industribedrifter, spesielt nær aluminiumsverk.
Benzo[a]pyren av de mest helseskadelige PAH-forbindelsene
Stoffgruppen består av mange forskjellige forbindelser som er bygget opp av flere benzenringer. I miljøet finnes PAH-forbindelser hovedsakelig bundet til partikler.
PAH-forbindelser brytes ned i varierende grad og kan bioakkumuleres. Flere PAH-forbindelser er meget giftige for vannlevende organismer. Studier har også vist at flere av forbindelsene kan påvirke reproduksjon hos fisk. Det varierer hvor giftige de ulike PAH-forbindelsene er. Benzo[a]pyren antas å være en av de mest helseskadelige forbindelsene. Benzo[a]pyren er klassifisert som kreftfremkallende, arvestoffskadelig og reproduksjonsskadelig.
Utslippene har gått noe opp de siste ti årene
PAH finnes i steinkulltjære, kreosot, annen tjære, mineralolje og oljeprodukter. PAH-forbindelser dannes ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale.
Aluminiumsindustrien og vedfyring største utslippskilder
Aluminiumsindustrien og vedfyring i boliger var de største PAH-kildene i 2005. Kreosotimpregnert trevirke er også en viktig kilde til utlekking av PAH. Videre frigis PAH fra veitrafikk og skips- og båtrafikk. Usikkerheten i knyttet til utslippsdataene varierer, og er gjennomgående meget stor. De anslåtte nasjonale utslippsnivåene er dermed forholdsvis usikre.
Utslippene økte noe fra 1995 til 2005
Utslippene av PAH økte med ca. 5 prosent fra 1995 til 2005. Det totale utslippet av PAH i 2005 var ca. 279 tonn. PAH-utslippene fra aluminiumsindustrien har variert i årene etter 2000, og var særlig høye i 2005. Dette skyldes blant annet produksjonsøkning og ekstraordinære utslipp som følge av ombygginger og modernisering.
Modernisering av aluminiumsverk vil redusere utslippene
Modernisering av aluminiumsverkene pågår, og når denne prosessen er avsluttet vil utslippene bli betydelig redusert. Klima- og forurensningsdirektoratet anslår derfor at PAH-utslippene vil bli redusert med i størrelsesorden 50 prosent fra 1995 til 2010.
Flere tiltak, blant annet krav til aluminiumsindustrien
Norske miljøvernmyndigheter har vedtatt en målsetning om at utslippene av PAH skal reduseres vesentlig innen 2010. PAH er oppført på myndighetenes prioritetsliste. PAH omfattes av Nordsjødeklarasjonene, OSPAR og ECE- protokollen om persistente organiske forbindelser (POPs). ECE-protokollen stiller krav både om utslippsreduksjoner i industrien, bruk av "beste tilgjengelige teknikk" (BAT) og utslippsgrenser for biler.
Konsesjonskrav og utslippsgrenser
Ulike tiltak har blitt gjennomført for å oppnå internasjonale forpliktelser og nasjonale mål. Det stilles konsesjonskrav til industriutslipp av PAH i aluminiumsindustrien, og strengere utslippsgrenser har blitt innført. Aluminiumsindustrien har fått krav om å redusere sine PAH-utslipp innen 2007.
Lokale utslippsregulerende tiltak
Innføring av kravene i EUs datterdirektiv om luftkvalitet i 2006 kan føre til lokale utslippsregulerende tiltak. Dette vil blant annet kunne medføre regulering av vedfyring i enkelte områder med høye PAH-konsentrasjoner i uteluften. Kommunene har ansvaret for at dette regelverket blir overholdt.
Forbud mot kreosotimpregnert trevirke
Det er forbudt å bruke kreosotimpregnert trevirke, men det er unntak for industrielt behandlet trevirke til enkelte formål innen næringsvirksomhet. Innholdet av PAH (benzo (a)pyren må ikke overstige gitte grenser, og bare yrkesutøvere skal håndtere materialene. Framtidig bruk av kreosot til treimpregnering blir nå vurdert i EUs biociddirektiv.