Kvikksølv transporteres over lange avstander med luft og vannstrømmer. Nedfallet av atmosfærisk langtransportert kvikksølv er anslått å være 2,5 ganger så stort som de norske kvikksølvutslippene.

Langtransporterte tilførsler av kvikksølv har ført til at ferskvannsfisk noen steder i Norge har meget høye kvikksølvnivåer. Som det går fram av kartet under er det også forhøyede nivåer av kvikksølv i overflatesedimenter i innsjøer, særlig i Sør-Norge. Dette har først og fremst sammenheng med langtransportert luftforurensning.

Den siste landsomfattende undersøkelsen av tungmetaller i mose ble gjennomført i 2005. Resultatene viser at konsentrasjonene av de fleste tungmetallene fortsatt går ned. For kvikksølv er det fortsatt grunn til bekymring, her ser vi ingen endring fra 2000 til 2005. 

Kvikksølv i grunnen og i sedimenter

Kvikksølvforurensning i grunnen og i sedimenter skyldes tidligere tiders industrivirksomhet. Opprydningsarbeid pågår både i forurensede sedimenter og i forurenset grunn. Dette vil kunne bidra til at spredningen av kvikksølv blir redusert.

Kvikksølv i fisk årsak til kostholdsråd

Kvikksølv er en av årsakene til kostholdsrådene for fisk og skalldyr i Sørfjorden og Ellingsøyfjorden. Mattilsynet har også innført landsomfattende kostholdsråd for ferskvannsfisk. Kostholdsrådene gjelder gjedde, abbor over 25 cm, og stor ørret og røye (over 1 kilo). Gravide og ammende bør unngå å spise disse fiskeslagene. Andre bør ikke spise slik fisk mer enn en gang i måneden.

Mer kvikksølv i abbor og ørret

NIVA har kartlagt kvikksølv i abbor og ørret i flere innsjøer i Sør-Norge. Innsjøene har ingen kjente utslippskilder i nærheten. Fra 1991 til 2008 økte nivåene i abbor med rundt 60 prosent. Også i Sverige har det vært en økning av kvikksølv i fisk. Årsakene til denne utviklingen er fortsatt uklare, men avrenning fra tidligere høgstflater er vurdert som en mulig kilde. Nye undersøkelser vil bli gjennomført.

Kvikksølvnivået spesielt høyt i Arktis

Langtransport av kvikksølv med luft og vannstrømmer til Arktis fører til at kvikksølvnivået i miljøet er spesielt høyt her. Inuittene på Grønland og nordvest Canada, som hovedsakelig lever av fet fisk, sel og hval, har et daglig inntak av metylkvikksølv som er høyere enn det Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler. Hos inuittene gjør høye kvikksølvkonsentrasjoner i blodet hos mødre at det fødes flere barn med lærevansker enn normalt.

• Se AMAPs rapport fra 2011 om kvikksølv i Arktis (PDF)

Kvikksølv forekommer som uorganiske og organiske kjemiske forbindelser. De organiske kvikksølvforbindelsene er særlig giftige.

• kvikksølvforbindelser er svært giftige for mange vannlevende organismer og for pattedyr
• kvikksølvforbindelser kan gi kroniske giftvirkninger, selv i meget små konsentrasjoner
• kvikksølv kan gi nyreskader og motoriske og mentale forstyrrelser som følge av skader på sentralnervesystemet
• kvikksølv kan gi fosterskader
• kvikksølv kan føre til kontaktallergi

Kvikksølv bioakkumuleres i fisk og pattedyr, først og fremst i nyrene, og det tar lang tid før kvikksølvet skilles ut av organismer. Kvikksølv oppkonsentreres i næringskjeden. Hvor mye kvikksølv som tas opp og hvordan kvikksølvet fordeler seg i organismene er avgjørende for giftigheten.

Metallurgisk industri og amalgam i tannfyllingsmaterialer var de største enkeltkildene til utslipp av kvikksølv i 2008.

Andre kilder som krematorier, kommunale avløp, kloakkslam og sigevann fra fyllinger bidro med rundt 22 prosent til sammen. Diffuse kilder som veitrafikk og skips- og båttrafikk bidro med ca. 27 prosent. Olje- og gassvirksomheten bidro bare med ca. 1 prosent av kvikksølvutslippene i 2008.

Utslippene ble redusert med over 60 prosent fra 1995 til 2008

De norske kvikksølvutslippene har blitt sterkt redusert de siste 20 - 25 årene. Mens utslippene var omlag 7 tonn i 1985, var de rundt 0,9 tonn i 2008.

Utslippene ble redusert med rundt 64 prosent fra 1995 til 2008. Reduksjonene skyldes først og fremst mindre utslipp fra olje- og gassvirksomhet og metallurgisk industri, samt regulering av kvikksølv i produkter. For eksempel blir amalgam fra tannlegekontorer samlet opp i avskillere før det går ut i det kommunale avløpet.

Norske myndigheter har vedtatt et mål om at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av kvikksølv i den hensikt å stanse bruk og utslipp innen 2020. Innen 2010 skal vi ha oppnådd en vesentlig reduksjon i utslippene i forhold til 1995.

For de fleste og viktigste utslippskildene er det gjennomført utslippsreduserende tiltak. For å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover vil det være viktig å føre tilsyn med at gjeldene krav og reguleringer overholdes.

Tiltak i Norge

• Forurensningsforskriften stiller strenge krav til rensetiltak for å redusere utslipp av kvikksølv fra industrien. Fra 1994 har forskriften stilt krav om installering av amalgamavskillere med minst 95 prosent rensegrad på alle tannlegekontorer. Krematorier har hatt krav til å rense sine kvikksølvutslipp fra 2002. Rensetiltakene har ført til reduserte utslipp.

• Kvikksølv har lenge vært forbudt i en rekke forbrukerprodukter. Allerede i 1998 ble kvikksølv forbudt i alle typer termometre. Det er grenseverdier for kvikksølv i emballasje, batterier, de fleste EE-produkter og komponenter i kjøretøy. Kvikksølvbrytere i biler skal tas ut før bilen vrakes.

• Fra 1. januar 2008 ble forbudet mot kvikksølv mer omfattende. Med noen unntak for emballasje, batterier, de fleste EE-produkter og komponenter i kjøretøy som nevnt ovenfor, har vi nå et generelt forbud mot kvikksølv i produkter. Legging av ny amalgam ble totalforbudt fra 1. januar 2010, etter et 3-års unntak for noen pasientgrupper.

• For å oppnå 2020-målet oppdaterte Klima- og forurensningsdirektoratet Handlingsplanen for å redusere utslipp av kvikksølv i 2010.

• Det er forbudt å gjenvinne kvikksølv i Norge. Eksport av produkter som inneholder kvikksølv er ikke tillatt, og Norge tillater heller ikke eksport av kvikksølv til gjenvinning i andre land. Vi vil fortsatt tillate eksport til sikker sluttdisponering, dersom vi får tilstrekkelige garantier for at kvikksølvet blir tatt ut av omløp.

Internasjonalt samarbeid

Flere internasjonale avtaler forplikter til nasjonale tiltak for å redusere utslipp av kvikksølv.

• Protokollen for tungmetaller under ECE-langtransportkonvensjonen, er viktig for å redusere langtransporterte lufttilførsler av kvikksølv til Norge. Tungmetallprotokollen omfatter krav om utslippsreduksjoner, bruk av best tilgjengelig teknikk (BAT) i industrien, samt grenser for innhold av kvikksølv i noen batterier. Forslag om å utvide forbud mot bruk av kvikksølv for flere produktgruper foreligger.

• Enkelte kvikksølvforbindelser omfattes også av Rotterdamkonvensjonen.

• Baselkonvensjonen har forbud mot å eksportere kvikksølvholdig avfall til land utenfor OECD. I 2011 har landene i Baselkonvensjonen vedtatt en teknisk veileder for håndtering av kvikksølv og kvikksølvholdig avfall.

• Siden 2002 har FNs miljøprogram arbeidet for å redusere utslipp av kvikksølv til miljøet. I februar 2009 ble landene enige om å forhandle fram en global bindende kvikksølvavtale. Konvensjonen skal begrense bruk og utslipp av kvikksølv til miljøet, og omfatter hele livssyklusen; fra uttak av kvikksølv, industriproduksjon, bruk av produkter, avfallsbehandling og forurenset grunn. En slik avtale kan sikre store utslippsreduksjoner. Det tredje av fem forhandlingsmøter var i november 2011. Endelig avtaletekst skal være klar i februar 2013.

• EU la frem en helhetlig strategi for kvikksølv i januar 2005 som ble revidert i 2010. I EU er kvikksølv regulert i emballasje, batterier, EE-produkter og komponenter i kjøretøy. I 2008 ble febertermometre med kvikksølv forbudt, 10 år etter at det norske forbudet trådte i kraft

• Norge foreslår ytterligere begrensninger på bruken av kvikksølv i Europa. Det foreslås et forbudt mot produksjon, import,omsetning, og bruk av fem phenylkvikksølvforbindelser som brukes for eksempel i polyuretanplast. Forslaget støttes av ECHAs komiteer og er oversendt Kommisjonen for behandling. Forslaget forventes vedtatt i 2013.