Kvikksølv

Publisert av Miljødirektoratet

Kvikksølv er en av de farligste miljøgiftene vi kjenner til og utgjør en trussel for miljøet og menneskers helse. Mye av kvikksølvforurensningen i Norge skyldes langtransportert forurensning fra andre deler av verden. Kvikksølvutslippene i Norge er mindre i dag enn i 1995, men har vært omtrent uendret de siste 10 årene.

Fortsatt grunn til bekymring for kvikksølv i miljøet

Både lokale kilder og forurensninger fra andre land bidrar med tilførsler av kvikksølv til norsk natur. Tilførslene omfatter både menneskeskapte utslipp og utslipp fra naturlige kilder. I 2012 var nedfall av atmosfærisk langtransport av kvikksølv omtrent like stort som utslippene fra norsk industri og olje- og gassvirksomhet til sammen. Mengdene har ikke endret seg vesentlig de siste 10-12 årene (Kilde: NILU/EMEP).

Kvikksølv i mose

Vi har hatt flere landsomfattende undersøkelser av kvikksølv i mose siden 1985. Konsentrasjonene var tilnærmet konstante fra 1985 til 1995, mens det var en nedgang i 2000. Tallene for kvikksølv i 2010 er på nivå med eller noe høyere enn i 2000 og 2005, men er lavere enn nivåene fra 1985. Nye tall kommer i 2016.

Kvikksølv i mose, 1985-2010

 

Mer kvikksølv i abbor og ørret

Undersøkelser av kvikksølv i abbor og ørret viser at nivået øker i flere innsjøer i Sør-Norge. Mange av innsjøene har ingen kjente utslippskilder i nærheten. Årsakene til denne utviklingen er fortsatt uklare, men utlekking av forurensning fra gamle kilder er trolig en av forklaringene. Miljødirektoratet følger arbeidet med å identifisere mulige årsaker.

Kvikksølv årsak til advarsler for fisk og annen sjømat 

Kvikksølv er en av årsakene til at Mattilsynet advarer mot endel fisk og skalldyr i Sørfjorden og Ellingsøyfjorden. Mattilsynet har også innført landsomfattende advarsler for ferskvannsfisk. Advarslene gjelder gjedde, abbor over 25 cm, og stor ørret og røye (over 1 kilo). Gravide og ammende bør unngå å spise disse fiskeslagene helt. Andre bør ikke spise slik fisk mer enn en gang i måneden.

Kvikksølv i ubåtvrak utenfor Fedje

Kystverket har myndighetsansvar fot ubåtvraket utenfor Fedje i Hordaland. Det inneholder oppimot 65 tonn kvikksølv. Noe av lasten ligger i beholdere i vraket, annet er spredt og ligger i sjøbunnen rundt vrakdelene. Kystverket overvåker kvikksølvnivåene i fisk og krabbe. Kun lave nivåer påvises. 

Kvikksølv i grunnen og i sedimenter

Kvikksølvforurensning i grunnen og på sjøbunnen i fjorder og havneområder skyldes i de fleste tilfeller tidligere tiders industrivirksomhet. Opprydningsarbeid pågår flere steder og vil kunne bidra til at spredningen av kvikksølv blir redusert.

Kvikksølvnivået spesielt høyt i Arktis

Kvikksølv føres med luft- og havstrømmer nordover til Arktis, og kvikksølvnivået i miljøet er spesielt høyt her. Inuittene på Grønland og i nordvest-Canada, som hovedsakelig lever av fet fisk, sel og hval, har et daglig inntak av metylkvikksølv som er høyere enn det Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler. Høye kvikksølvkonsentrasjoner i blodet hos inuittmødre bidrar blant annet til at det fødes flere barn med lærevansker enn normalt.

Kvikksølv har mange alvorlige effekter

Kvikksølv forekommer som uorganiske og organiske kjemiske forbindelser. De organiske kvikksølvforbindelsene er særlig giftige.

  • kvikksølvforbindelser er svært giftige for mange vannlevende organismer og for pattedyr
  • kvikksølvforbindelser kan gi kroniske giftvirkninger, selv i meget små konsentrasjoner
  • kvikksølv kan gi nyreskader og motoriske og mentale forstyrrelser som følge av skader på sentralnervesystemet
  • kvikksølv kan gi fosterskader
  • kvikksølv kan føre til kontaktallergi

Kvikksølv bioakkumuleres i fisk og pattedyr, først og fremst i nyrene, og det tar lang tid før kvikksølvet skilles ut av organismer. Kvikksølv oppkonsentreres i næringskjeden. Hvor mye kvikksølv som tas opp og hvordan kvikksølvet fordeler seg i organismene er avgjørende for giftigheten.

Utslippene av kvikksølv kraftig redusert

Kvikksølvutslippene i Norge har blitt sterkt redusert de siste 20 - 30 årene. Mens utslippene var omlag seks tonn i 1985, var de under ett tonn i 2013. Utslippene har ligget på samme nivå i over ti år.

Kvikksølvutslippene ble redusert med 66 prosent fra 1995 til 2013. Reduksjonene skyldes først og fremst mindre utslipp fra olje- og gassvirksomhet og metallurgisk industri, samt regulering av kvikksølv i produkter. Amalgam fra tannlegekontorer blir samlet opp i avskillere før avløpsvannet går ut i det kommunale avløpet. Utslippene av kvikksølv til luft har blitt kraftig redusert som følge av innføring av krav om rensing av utslipp fra krematorier i 2007. Kvikksølvutslippene fra krematorier vil stadig gå ned fordi folk har færre amalgamfyllinger.

Fullskjerm

 

Knappcellebatterier på avveie største kilde til utslipp

Importen av knappcellebatterier ble doblet fra 2010 til 2013. Vi har lite data om hvor stor andel av disse batteriene som leveres som farlig avfall når de skal kastes. Den antas at den største kilden til utslipp av kvikksølv i 2013 var knappcellebatterier som havnet i vanlig søppel. Disse utslippene går til jord, og forventes å synke de nærmeste årene som følge av strengere restriksjoner for bruk av kvikksølv i knappcellebatterier.

Det finnes noe kvikksølv i drivstoff til skip, som fører til utslipp til luft. Kvikksølv fins også i forurenset sjøbunn og i sedimenter og kan lekke ut til omgivelsene. Opprydningsarbeider pågår. Beregninger av hvor mye kvikksølv som er håndtert ved mudring/tildekking de siste årene og som derfor ikke lenger utgjør en kilde til alvorlige forurensningsproblemer, kan du lese mer om her.

Fullskjerm

 

Fullskjerm

Nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid

Norske myndigheter har vedtatt et mål om at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av kvikksølv i den hensikt å stanse utslippene innen 2020. For de fleste og viktigste utslippskildene er det gjennomført en rekke utslippsreduserende tiltak, og med noen få unntak er kvikksølv i produkter forbudt i Norge. For å sikre lave utslipp i tiden framover er det viktig å føre tilsyn med at gjeldene krav og reguleringer overholdes.

Tiltak i Norge

    • Forurensningsforskriften stiller strenge krav til rensetiltak for å redusere utslipp av kvikksølv fra industrien. Forskriften stiller krav om installering av amalgamavskillere med minst 95 prosent rensegrad på alle tannlegekontorer. Krematorier har krav til å rense sine kvikksølvutslipp. Rensetiltakene har ført til reduserte utslipp.

 

    • Kvikksølv har lenge vært forbudt i en rekke forbrukerprodukter. Allerede i 1998 ble kvikksølv forbudt i alle typer termometre. Det er lave grenseverdier for kvikksølv i emballasje, batterier, de fleste EE-produkter og komponenter i kjøretøy. Kvikksølvbrytere i biler skal tas ut før bilen vrakes.

 

    • Fra 1. januar 2008 ble forbudet mot kvikksølv mer omfattende. Med noen unntak for emballasje, batterier, de fleste EE-produkter og komponenter i kjøretøy som nevnt ovenfor, har vi nå et generelt forbud mot kvikksølv i produkter. Bruk av amalgam som tannfyllingsmateriale ble totalforbudt fra 1. januar 2010, etter et 3-års unntak for noen pasientgrupper.

 

    • Det er forbudt å gjenvinne kvikksølv i Norge. Eksport av produkter som inneholder kvikksølv er ikke tillatt, og Norge tillater heller ikke eksport av kvikksølv til gjenvinning i andre land. Vi vil fortsatt tillate eksport til sikker sluttdisponering, dersom vi får tilstrekkelige garantier for at kvikksølvet blir tatt ut av omløp.

 

  • Opprydding i forurenset sjøbunn er et viktig tiltak for å hindre spredning av miljøgifter som har hopet seg opp på sjøbunnen over lang tid.

Internasjonalt samarbeid

Flere internasjonale avtaler forplikter til nasjonale tiltak for å redusere utslipp av kvikksølv.

    • Siden 2002 har FNs miljøprogram arbeidet for å få fram en global bindende kvikksølvavtale. Minamata-konvensjonen var ferdig framforhandlet januar 2013 og ble undertegnet samme høst. Avtalen trer ikke i kraft før 50 land har undertegnet den. Erfaring fra andre miljøavtaler tilsier at det kan ta 3-5 år. Konvensjonen skal begrense bruk og utslipp av kvikksølv til miljøet, og omfatter hele livssyklusen; fra uttak av kvikksølv, industriproduksjon og utslipp, bruk i produkter og prosesser, avfallsbehandling og forurenset grunn.

 

    • Protokollen for tungmetaller under ECE-langtransportkonvensjonen, er viktig for å redusere langtransporterte lufttilførsler av kvikksølv til Norge. Tungmetallprotokollen omfatter krav om utslippsreduksjoner, bruk av best tilgjengelig teknikk (BAT) i industrien, samt grenser for innhold av kvikksølv i noen batterier. Tungmetallprotokollen ble revidert i 2012 og innførte nye krav til utslipp av støvpartikler fra store industrikilder. Forslag om å utvide protokollen til å inkludere forbud mot bruk av kvikksølv for flere produktgrupper skal vurderes i 2015.

 

 

    • Basel-konvensjonen har forbud mot å eksportere kvikksølvholdig avfall til land utenfor OECD. I 2011 vedtok landene i Basel-konvensjonen en teknisk veileder for håndtering av kvikksølv og kvikksølvholdig avfall.

 

    • EU la frem en helhetlig strategi for kvikksølv i januar 2005. Strategien ble revidert i 2010. I EU er kvikksølv regulert i enkelte måleinstrumenter, emballasje, batterier, EE-produkter og komponenter i kjøretøy. 

 

  • Norge foreslo i 2011 ytterligere begrensninger på bruken av kvikksølv i Europa. Forslaget omfatter et forbud mot produksjon, import, omsetning og bruk av fem fenylkvikksølvforbindelser som brukes for eksempel i polyuretanplast. Forslaget ble vedtatt i 2012 og endringene trer i kraft i 2017.