Kvikksølv

Publisert av Miljødirektoratet

Kvikksølv er en av de farligste miljøgiftene vi kjenner til, og utgjør en trussel for miljøet og menneskers helse. Mye av kvikksølvforurensningen i Norge skyldes langtransportert forurensning fra andre deler av verden. 

Fortsatt grunn til bekymring

Både lokale kilder og forurensninger fra andre land tilfører kvikksølv til norsk natur. Kvikksølvet stammer fra både menneskeskapte utslipp og utslipp fra naturlige kilder. I 2013 var nedfallet av langtransportert, luftbåret kvikksølv omtrent like stort som utslippene fra norsk industri og olje- og gassvirksomhet til  sammen1. Nivåene av kvikksølv i luft og nedbør var betydelig lavere i 2014, enn da målingene startet tidlig på 1990-tallet2.

Høye kvikksølvnivåer i abbor og ørret

I Norges største innsjø Mjøsa har kvikksølvnivåene i ørret ligget på et stabilt nivå siden tidlig på 1980-tallet. En undersøkelse av kvikksølv i abbor i et stort antall innsjøer fra 2008 viste derimot en betydelig økning i perioden 1991-2008. Senere undersøkelser har vist at nivåene kan variere mye fra år til år, og mellom innsjøer, selv innenfor et begrenset geografisk område.

De siste årene er det påvist høye kvikksølvnivåer i abbor og ørret i flere innsjøer i Sør-Norge. Mange av disse innsjøene har ingen kjente utslippskilder i nærheten. Årsakene er fortsatt uklare, men utlekking og sirkulasjon av forurensning fra gamle kilder er trolig en viktig forklaring. Klimaendringer kan bidra til å forsterke denne utviklingen: mer og kraftigere nedbør kan bidra til økt avrenning og økt tilførsel av organisk materiale  noe som kan gi høyere kvikksølvnivåer i fisk.

Kvikksølv årsak til advarsler for fisk og annen sjømat 

Kvikksølv er en av årsakene til at Mattilsynet advarer mot enkelte typer fisk og skalldyr i noen innsjøer, havneområder og fjorder. Mattilsynet har også innført landsdekkende advarsler for ferskvannsfisk. Advarslene gjelder gjedde, abbor over 25 cm, og stor ørret og røye (over ett kilo). Gravide, ammende og små barn advares mot all ferskvannsfisk fra selvfangst3.

Kvikksølv i grunnen og i sedimenter

Kvikksølvforurensning i grunnen og på sjøbunnen i fjorder og havneområder skyldes i de fleste tilfeller tidligere tiders industrivirksomhet. Opprydningsarbeid pågår flere steder og vil kunne bidra til at spredningen av kvikksølv blir redusert.

Utenfor Fedje i Hordaland ligger et ubåtvrak som inneholder oppimot 65 tonn metallisk, også kalt flytende, kvikksølv. Kystverket har myndighetsansvar for denne forurensningen og overvåker kvikksølvnivåene i fisk og krabbe rundt vraket. Kun lave nivåer er påvist, og Mattilsynets advarsel mot å spise sjømat fra dette området ble opphevet sommeren 2015.

Kvikksølv i mose

Vi har hatt flere landsomfattende undersøkelser av kvikksølv i mose siden 1985. Nivåene er redusert siden den gang, men har holdt seg noenlunde stabile i perioden 1990 til 2010. Nye data kommer i løpet av 2016.

 

Kvikksølvnivået spesielt høyt i Arktis

Kvikksølv føres med luft- og havstrømmer nordover til Arktis, og kvikksølvnivået i miljøet er spesielt høyt her. Flere arktiske urbefolkningsgrupper, som hovedsakelig lever av fet fisk, sel og hval, har et høyere daglig inntak av metylkvikksølv enn det Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler.

Metylkvikksølv kan påvirke hjernen til fosteret og føre til nevrologiske forandringer hos voksne. Studier har vist at barn av mødre som har vært utsatt for høy kvikksølveksponering har større risiko for forstyrret utvikling av sentralnervesystemet enn andre barn.

Kvikksølv har mange alvorlige effekter

Kvikksølv forekommer som uorganiske og organiske kjemiske forbindelser. De organiske kvikksølvforbindelsene, som metylkvikksølv, er særlig giftige. Når kvikksølv frigjøres eller slippes ut i miljøet kan det omgjøres til metylkvikksølv. Deretter kan metylkvikksølvet tas opp i næringskjeden, hvor det akkumulerer og når høyere konsentrasjoner jo høyere opp i næringskjeden det kommer.

Mennesker eksponeres hovedsakelig for metylkvikksølv gjennom å spise forurenset fisk og skalldyr. I mange utviklingsland kan inhalering av kvikksølvdamp (uorganisk, elementært kvikksølv) i arbeidsmiljøet, for eksempel i tannhelsetjenesten eller i småskala gullutvinning, være en mer vanlig form for eksponering.

Kvikksølv og ulike kvikksølvforbindelser kan gi skade på mennesker og dyr. Inntak av og kontakt med ulike kvikksølvforbindelser kan gi alvorlig skade på nerve-, fordøyelses- og immunsystemet, samt på lunger, nyrer, hud og øyne. Selv eksponering for lave konsentrasjoner kan forårsake helseproblemer, og utgjør en trussel for foster og barns utvikling.

Utslippene av kvikksølv kraftig redusert

Kvikksølvutslippene i Norge har blitt sterkt redusert de siste 20-30 årene. Mens de totale utslippene var omlag seks tonn i 1985, var de godt under ett tonn i 2013. Utslippene har ligget på omtrent samme nivå i over ti år.

Kvikksølvutslippene ble redusert med 66 prosent fra 1995 til 2013. Reduksjonene skyldes først og fremst mindre utslipp fra olje- og gassvirksomhet og metallurgisk industri, samt regulering av kvikksølv i produkter. Amalgam fra tannlegekontorer blir samlet opp i avskillere før avløpsvannet går ut i det kommunale avløpet. Utslippene av kvikksølv til luft har blitt kraftig redusert som følge av innføring av krav om rensing av utslipp fra krematorier i 2007. Kvikksølvutslippene fra krematorier vil stadig gå ned, fordi folk har færre amalgamfyllinger.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Knappcellebatterier på avveie største kilde til utslipp i Norge

Importen av knappcellebatterier ble doblet fra 2010 til 2013. Vi har lite data om hvor stor andel av disse batteriene som leveres som farlig avfall når de skal kastes. Den antas at den største kilden til utslipp av kvikksølv i 2013 var knappcellebatterier som havnet i vanlig søppel. Disse utslippene går til jord, og forventes å synke de nærmeste årene som følge av strengere restriksjoner for kvikksølv i knappcellebatterier.

Det finnes noe kvikksølv i drivstoff til skip, som fører til utslipp til luft. Kvikksølv finnes også i forurenset sjøbunn og kan lekke ut til omgivelsene. Opprydningsarbeider pågår. Beregninger av hvor mye kvikksølv som er håndtert ved mudring/tildekking de siste årene, og som derfor ikke lenger utgjør en kilde til alvorlige forurensningsproblemer, kan du lese mer om her.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut
info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid

Norske myndigheter har vedtatt et mål om at vi kontinuerlig skal redusere menneskeskapte utslipp og bruk av kvikksølv i den hensikt å stanse utslippene innen 2020. Kvikksølv er en av miljøgiftene som er oppført på prioritetslisten.

For de fleste og viktigste utslippskildene er det gjennomført en rekke utslippsreduserende tiltak, og med noen få unntak er kvikksølv i produkter forbudt i Norge. For å sikre lave utslipp i tiden framover er det viktig å føre tilsyn med at gjeldene krav og reguleringer overholdes.

Tiltak i Norge

  • Forurensningsforskriften stiller strenge krav til rensetiltak for å redusere utslipp av kvikksølv fra industrien. Forskriften stiller krav om installering av amalgamavskillere med minst 95 prosent rensegrad på alle tannlegekontorer. Krematorier har krav til å rense sine kvikksølvutslipp. Rensetiltakene har ført til reduserte utslipp.
  • Kvikksølv har lenge vært forbudt i en rekke forbrukerprodukter. Allerede i 1998 ble kvikksølv forbudt i alle typer termometre. Det er lave grenseverdier for kvikksølv i emballasje, batterier, de fleste EE-produkter og komponenter i kjøretøy. Kvikksølvbrytere i biler skal tas ut før bilen vrakes.
  • Fra 1. januar 2008 ble forbudet mot kvikksølv mer omfattende. Med noen unntak for emballasje, batterier, de fleste EE-produkter og komponenter i kjøretøy som nevnt ovenfor, har vi nå et generelt forbud mot kvikksølv i produkter. Bruk av amalgam som tannfyllingsmateriale ble totalforbudt fra 1. januar 2010.
  • Det er forbudt å gjenvinne kvikksølv i Norge. Eksport av produkter som inneholder kvikksølv er ikke tillatt, og Norge tillater heller ikke eksport av kvikksølv til gjenvinning i andre land. Eksport til sikker sluttdisponering tillates fortsatt, dersom det gis tilstrekkelige garantier for at kvikksølvet blir tatt ut av omløp.
  • Opprydding i forurenset sjøbunn er et viktig tiltak for å hindre spredning av miljøgifter som har hopet seg opp på sjøbunnen over lang tid.

Internasjonalt samarbeid

Flere internasjonale avtaler forplikter til nasjonale tiltak for å redusere utslipp av kvikksølv.

  • En global bindende kvikksølvavtale, Minamatakonvensjonen, ble ferdig framforhandlet januar 2013 og ble undertegnet samme høst. Avtalen trer i kraft når 50 land har undertegnet den. Erfaring fra andre miljøavtaler tilsier at det kan ta 3-5 år. Konvensjonen skal begrense bruk og utslipp av kvikksølv til miljøet, og omfatter hele livssyklusen; fra uttak av kvikksølv, industriproduksjon og utslipp, bruk i produkter og prosesser, avfallsbehandling, lagring og forurenset grunn.
  • Tungmetallprotokollen under langtransportkonvensjonen (LRTAP), er viktig for å redusere langtransporterte lufttilførsler av kvikksølv til Norge. Tungmetallprotokollen omfatter krav om utslippsreduksjoner, bruk av best tilgjengelig teknikk (BAT) i industrien, samt grenser for innhold av kvikksølv i noen batterier. Tungmetallprotokollen ble revidert i 2012, og nye krav til utslipp av støvpartikler fra store industrikilder er innført. Forslag om å utvide protokollen til å inkludere forbud mot bruk av kvikksølv for flere produktgrupper skal vurderes etter at den reviderte protokollen har trådt i kraft.
  • Enkelte kvikksølvforbindelser omfattes av Rotterdamkonvensjonen.
  • Baselkonvensjonen har forbud mot å eksportere kvikksølvholdig avfall til land utenfor OECD. I 2011 vedtok landene i Baselkonvensjonen en teknisk veileder for håndtering av kvikksølv og kvikksølvholdig avfall.
  • EU la frem en helhetlig strategi for kvikksølv i januar 2005. Strategien ble revidert i 2010. I EU er kvikksølv regulert i enkelte måleinstrumenter, emballasje, batterier, EE-produkter og komponenter i kjøretøy. 
  • I henhold til EUs kjemikalieverk REACH, er det forbudt å bruke kvikksølv i termometere og andre måleinstrumenter som selges til forbrukere. Dette forbudet ble i 2014 utvidet til å omfatte også en rekke måleinstrumenter og måleutstyr til profesjonell og industriell bruk. Forbudet er tatt inn i norsk regelverk.
  • Norge foreslo i 2011 ytterligere begrensninger på bruken av kvikksølv i Europa. Forslaget omfatter et forbud mot produksjon, import, omsetning og bruk av fem fenylkvikksølvforbindelser som brukes for eksempel i polyuretanplast. EU vedtok forbudet i 2012, og endringene trer i kraft i 2017.
Kilder
  1. http://msceast.org/index.php/norway#emis
  2. http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M368/M368.pdf
  3. http://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/fisk_og_skalldyr/ferskvannsfisk_og_kvikksolvforurensing