Kvikksølv transporteres over lange avstander med luft-og havstrømmer. I følge beregninger fra EMEP er det totale nedfallet av kvikksølv i Norge rundt 2,5 tonn per år. Det aller meste av dette skyldes utslipp fra andre land, naturlige kilder eller historiske kilder.

Kvikksølv i mose

Landsomfattende undersøkelser av kvikksølv i mose har blitt gjennomført hvert femte år siden 1985. Når vi finner kvikksølv i mose skyldes det først og fremst tilførsler fra andre land. Resultatene fra den siste undersøkelsen i 2010 viser at det fortsatt er grunn til bekymring. Kvikksølvkonsentrasjonene var høyest i 1985, men vi ser ingen nedgang på 2000-tallet. 

•  Se animasjon som viser kvikksølv i mose fra 1985 til 2010

Mer kvikksølv i abbor og ørret

Undersøkelser av kvikksølv i abbor og ørret viser at nivået øker i flere innsjøer i Sør-Norge. Innsjøene har ingen kjente utslippskilder i nærheten. Årsakene til denne utviklingen er fortsatt uklare, og Klima- og forurensningsdirektoratet følger arbeidet med å identifisere mulige årsaker.

Kvikksølv årsak til advarsler for fisk og annen sjømat 

Kvikksølv er en av årsakene til at Mattilsynet advarer mot endel fisk og skalldyr i Sørfjorden og Ellingsøyfjorden. Mattilsynet har også innført landsomfattende advarsler for ferskvannsfisk. Advarselene gjelder gjedde, abbor over 25 cm, og stor ørret og røye (over 1 kilo). Gravide og ammende bør unngå å spise disse fiskeslagene. Andre bør ikke spise slik fisk mer enn en gang i måneden.

Kvikksølv i ubåtvrak utenfor Fedje

Myndighetene antar at ubåtvraket utenfor Fedje inneholder ca. 65 tonn kvikksølv. Mengden kvikksølv som lekker ut er ikke kjent, og Kystverket vurderer tiltak. Mattilsynet advarer mot sjømat fra området rundt vraket.

Kvikksølv i grunnen og i sedimenter

Kvikksølvforurensning i grunnen og på sjøbunnen i fjorder og havneområder skyldes tidligere tiders industrivirksomhet. Opprydningsarbeid pågår og vil kunne bidra til at spredningen av kvikksølv blir redusert.

Kvikksølvnivået spesielt høyt i Arktis

Kvikksølv føres med luft- og havstrømmer nordover til Arktis, og kvikksølvnivået i miljøet er spesielt høyt her. Inuittene på Grønland og i nordvest-Canada, som hovedsakelig lever av fet fisk, sel og hval, har et daglig inntak av metylkvikksølv som er høyere enn det Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler. Høye kvikksølvkonsentrasjoner i blodet hos inuittmødre gjør at det fødes flere barn med lærevansker enn normalt.

• Se AMAPs rapport fra 2011 om kvikksølv i Arktis (PDF)

Kvikksølv forekommer som uorganiske og organiske kjemiske forbindelser. De organiske kvikksølvforbindelsene er særlig giftige.

• kvikksølvforbindelser er svært giftige for mange vannlevende organismer og for pattedyr
• kvikksølvforbindelser kan gi kroniske giftvirkninger, selv i meget små konsentrasjoner
• kvikksølv kan gi nyreskader og motoriske og mentale forstyrrelser som følge av skader på sentralnervesystemet
• kvikksølv kan gi fosterskader
• kvikksølv kan føre til kontaktallergi

Kvikksølv bioakkumuleres i fisk og pattedyr, først og fremst i nyrene, og det tar lang tid før kvikksølvet skilles ut av organismer. Kvikksølv oppkonsentreres i næringskjeden. Hvor mye kvikksølv som tas opp og hvordan kvikksølvet fordeler seg i organismene er avgjørende for giftigheten.

De norske kvikksølvutslippene har blitt sterkt redusert de siste 20 - 25 årene. Mens utslippene var omlag 6 tonn i 1985, var de under ett tonn i 2009.

Utslippene ble redusert med nesten 70 prosent fra 1995 til 2009. Reduksjonene skyldes først og fremst mindre utslipp fra olje- og gassvirksomhet og metallurgisk industri, samt regulering av kvikksølv i produkter. For eksempel blir amalgam fra tannlegekontorer samlet opp i avskillere før det går ut i det kommunale avløpet.

Kommunale avløp, kloakkslam, tannfyllingsmaterialer, krematorier og avfallsforbrenning var blant de største utslippskildene i 2009.

Norske myndigheter har vedtatt et mål om at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av kvikksølv i den hensikt å stanse bruk og utslipp innen 2020. For de fleste og viktigste utslippskildene er det gjennomført en rekke utslippsreduserende tiltak, og med noen få unntak er kvikksølv nå forbudt i Norge. For å sikre lave utslipp i tiden fremover er det viktig å føre tilsyn med at gjeldene krav og reguleringer overholdes.

Tiltak i Norge

• Forurensningsforskriften stiller strenge krav til rensetiltak for å redusere utslipp av kvikksølv fra industrien. Forskriften stiller krav om installering av amalgamavskillere med minst 95 prosent rensegrad på alle tannlegekontorer. Krematorier har krav til å rense sine kvikksølvutslipp. Rensetiltakene har ført til reduserte utslipp.


• Kvikksølv har lenge vært forbudt i en rekke forbrukerprodukter. Allerede i 1998 ble kvikksølv forbudt i alle typer termometre. Det er lave grenseverdier for kvikksølv i emballasje, batterier, de fleste EE-produkter og komponenter i kjøretøy. Kvikksølvbrytere i biler skal tas ut før bilen vrakes.


• Fra 1. januar 2008 ble forbudet mot kvikksølv mer omfattende. Med noen unntak for emballasje, batterier, de fleste EE-produkter og komponenter i kjøretøy som nevnt ovenfor, har vi nå et generelt forbud mot kvikksølv i produkter. Bruk av amalgam som tannfyllingsmateriale ble totalforbudt fra 1. januar 2010, etter et 3-års unntak for noen pasientgrupper.


• Det er forbudt å gjenvinne kvikksølv i Norge. Eksport av produkter som inneholder kvikksølv er ikke tillatt, og Norge tillater heller ikke eksport av kvikksølv til gjenvinning i andre land. Vi vil fortsatt tillate eksport til sikker sluttdisponering, dersom vi får tilstrekkelige garantier for at kvikksølvet blir tatt ut av omløp.


• Handlingsplanenen for å redusere utslipp av kvikksølv ble oppdatert av Klima- og forurensningsdirektoratet  i 2010. Planen identifiserer behov for ytterligere tiltak, og det legges spesiell vekt på de globale utfordringene knyttet til bruk og utslipp av kvikksølv.

Internasjonalt samarbeid

Flere internasjonale avtaler forplikter til nasjonale tiltak for å redusere utslipp av kvikksølv.

• Protokollen for tungmetaller under ECE-langtransportkonvensjonen, er viktig for å redusere langtransporterte lufttilførsler av kvikksølv til Norge. Tungmetallprotokollen omfatter krav om utslippsreduksjoner, bruk av best tilgjengelig teknikk (BAT) i industrien, samt grenser for innhold av kvikksølv i noen batterier. Forslag om å skjerpe kravene for industrien og utvide protokollen til å inkludere forbud mot bruk av kvikksølv for flere produktgrupper skal forhandles i 2012.


• Enkelte kvikksølvforbindelser omfattes av Rotterdamkonvensjonen.


• Baselkonvensjonen har forbud mot å eksportere kvikksølvholdig avfall til land utenfor OECD. I 2011 vedtok landene i Baselkonvensjonen en teknisk veileder for håndtering av kvikksølv og kvikksølvholdig avfall.


• Siden 2002 har FNs miljøprogram arbeidet for å redusere utslipp av kvikksølv til miljøet. I februar 2009 ble landene enige om å forhandle fram en global bindende kvikksølvavtale. Konvensjonen skal begrense bruk og utslipp av kvikksølv til miljøet, og omfatter hele livssyklusen; fra uttak av kvikksølv, industriproduksjon, bruk i produkter og prosesser, avfallsbehandling og forurenset grunn. En slik avtale kan sikre store utslippsreduksjoner. Det fjerde av fem forhandlingsmøter er i juni 2012. Endelig avtaletekst skal være klar i februar 2013.


• EU la frem en helhetlig strategi for kvikksølv i januar 2005. Strategien ble revidert i 2010. I EU er kvikksølv regulert i emballasje, batterier, EE-produkter og komponenter i kjøretøy. I 2008 ble febertermometre med kvikksølv forbudt, 10 år etter at det norske forbudet trådte i kraft. I 2011 ble flere måleinstrumenter med kvikksølv foreslått forbudt, og et vedtak ventes i løpet av 2012.


• Norge har foreslått ytterligere begrensninger på bruken av kvikksølv i Europa. Forslaget omfatter et forbud mot produksjon, import,omsetning, og bruk av fem fenylkvikksølvforbindelser som brukes for eksempel i polyuretanplast. Forslaget er oversendt Kommisjonen for behandling og vedtak i 2012.