Generelt lave kromnivåer i norsk natur
Krom er et naturlig forekommende metall som finnes i stein og jord og i støv og gasser fra vulkansk aktivitet.
Det er påvist forhøyde konsentrasjoner av kromforbindelser i flere fjorder, blant annet i Kristiansandsfjorden, Grisefjorden og Osterfjorden. Undersøkelser av innsjøsedimenter fra hele landet viser generelt lave nivåer av krom. Nivåene er noe høyere nivåer i Sør-Norge enn i resten av landet. Undersøkelser av mose viser at nedfallet av krom generelt er lavt i hele landet, med unntak av Mo i Rana, hvor nivåene er høye.
Noen kromforbindelser har alvorlige helse og miljøeffekter
Krom er et nødvendig sporelement for pattedyr. Studier viser for eksempel at det er en sammenheng mellom mangel på krom i kosten og utvikling av diabetes. Kromforbindelser er tungt nedbrytbare og kan i varierende grad bioakkumuleres i organismer. Helse- og miljøeffektene avhenger av hvilke kromforbindelser vi eksponeres for. Den seksverdige formen regnes som mer problematisk for helse og miljø enn den treverdige.
Helseeffekter
Seksverdige kromforbindelser er klassifisert som kreftfremkallende og allergifremkallende. Enkelte forbindelser er også klassifisert som arvestoffskadelig. Noen forbindelser er klassifisert som reproduksjonsskadelige, og ytterligere noen forbindelser er foreslått klassifisert som reproduksjonsskadelige. Løselige forbindelser kan forårsake etseskader. Nyre- og leverskader kan oppstå som følge av opptak via tarmen.
Miljøeffekter
Seksverdige kromforbindelser er klassifisert som meget giftige for vannlevende organismer og de kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. Treverdige kromforbindelser er generelt mindre giftige, men enkelte arter kan være spesielt følsomme også for treverdige kromforbindelser.
Utslippene er redusert siden 1995
CCA-impregnert trevirke er den største utslippskilden
Tidligere ble krom brukt til impregnering av trevirke, men fra 2002 ble det innført et forbud mot å produsere og omsette CCA-impregnert trevirke. Forsatt lekker krom ut fra impregnert trevirke som er bruk. Dette var den største kilden til utslipp av krom i 2006. Krom brukes også som fargestoff i maling- og lakk, og forekommer som forurensning i blåsesand.
De største bruksområdene for krom er kromlegert stål og støpte stålprodukter. Legeringer, overflatebehandlede produkter, garvede produkter, ildfast stein og farget glass som inneholder kromforbindelser, antas ikke å medføre særlige forurensningsproblemer. Utslippene av krom fra disse produktene er svært små både ved bruk og etter at de er kastet. Produktene har lang levetid, og både metaller og glass gjenvinnes i stor grad.
Utslippene redusert med nesten 60 prosent fra 1995 til 2005
De norske utslippene av krom ble redusert med i nesten 60 prosent fra 1995 til 2006. Hovedårsaken til at reduksjonen ikke har vært større er at krom fra CCA-impregnert trevirke som fortsatt er i bruk lekker ut i miljøet.
Det anslås at det lekker ut i størrelsesorden 22 tonn krom fra forurenset grunn per år. Dette inngår ikke i figurene over, siden vi ikke har data fra 1995.
Flere reguleringer, blant annet forbud mot CCA-impregnert tre
Norske miljøvernmyndigheter har vedtatt en målsetning om at utslippene av krom skal reduseres vesentlig, senest innen 2010, og krom er oppført på myndighetenes prioritetsliste.
Nasjonale tiltak
- En aktiv konsesjonsbehandling og bedriftsnedleggelser har ført til reduserte utslipp fra industrien.
- Produktforskriften forbyr bruk av krom og arsen til treimpregnering, unntatt for enkelte bruksområder innenfor næringsvirksomhet. CCA-impregnert trevirke er også klassifisert som farlig avfall og skal ikke blandes med annet avfall.
- Forskrift om obligatoriske avfallsplaner i bygge,- rivnings- og rehabiliteringssaker ble innført fra 2008. Dette vil bidra til en bedre håndtering av CCA-impregnert trevirke som skal kastes.
- Fra 1. juli 2009 blir det forbudt å deponere nedbrytbart avfall, noe som vil bidra til at impregnert trevirke leveres til forbrenning.
Internasjonalt samarbeid
EU har laget en risikovurdering for krom, og konkluderer med at det er behov for å innføre tiltak for å redusere risikoen for helse og miljø. Ytterligere tiltak for å redusere kromutslippene i Norge vil bli vurdert i lys av EUs risikoreduksjonsstrategi.