Klorerte parafiner (SCCP og MCCP)

Publisert av Miljødirektoratet

Klorparafiner er en relativt stor stoffgruppe som deles i grupper etter kloreringsgrad og kjedelengde. Kort- og mellomkjedete klorparafiner brytes sakte ned i naturen, oppkonsentreres i organismer og er utbredt i norsk miljø. Kortkjedete klorparafiner kan transporteres langt med luft- og havstrømmer, og er forbudt i Norge og i mange andre vestlige land.

Klorparafiner påvist mange steder i miljøet

I Norge er klorparafiner funnet i luft, vann, sedimenter og en rekke organismer blant annet i fisk, fugl og fugleegg. Klorparafiner er også funnet i morsmelk, inneluft og støv. Stoffene er funnet en rekke steder både i fastlands-Norge og på Svalbard.

Kortkjedete og mellomkjedete klorparafiner er funnet i ferskvannsfisk flere steder, i blåskjell og i torskelever langs norskekysten, samt hos sjøfugl og flere andre dyr. Stoffene er i tillegg funnet i sedimenter både i ferskvann og langs kysten.

De høyeste nivåene som er målt i sedimenter i Norge er fra Drammensfjorden og indre Oslofjord (Oslo havn). I sedimenter dominerer de mellomkjedete klorparafinene, mens i fisk og blåskjell er det funnet mest kortkjedete klorparafiner.

Kortkjedete klorparafiner er funnet i avrenning fra avfallsdeponier og i slam og vann ut fra renseanlegg.

Klorparafiner i Arktis

Kortkjedete og mellomkjedete klorparafiner er funnet på sjøbunnen i Barentshavet, langt fra utslippskildene. De er også målt i luft på Svalbard, nivåene her er høyere enn for mange av de klassiske miljøgiftene1. Luftstrømmer som frakter klorparafiner nordover antas å være en viktig årsak til at vi finner stoffene der.

Nye undersøkelser viser at kortkjedete og mellomkjedete klorparafiner tas opp av dyr som lever i Arktis, og hoper seg opp i organismene. De målte nivåene av kortkjedete klorparafiner er høyere enn nivåene av mellomkjedete klorparafiner i isbjørn, sel, krykkjeegg, torskelever og polartorsk. For polarmåke og ærfuglegg er det motsatt, her er det målt mest mellomkjedete klorparafiner.

Klorparafiner har alvorlige helse- og miljøeffekter

Klorparafiner oppkonsentreres i organismer og brytes sakte ned i naturen. Klorparafiner med kort kjedelengde og høy kloreringsgrad har størst tendens til å oppkonsentreres i dyr, og nivåene av disse stoffene er vist å være høyere hos dyr langt oppe i næringskjeden - enn hos dyr på lavere nivåer i næringskjeden.

Kortkjedete klorparafiner (SCCP)

Kortkjedete klorparafiner er veldig bioakkumulerende og veldig tungt nedbrytbare (persistente) stoffer. De er skadelige for dyr og mennesker og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i miljøet. Stoffene oppkonsentreres via næringskjeden og transporteres over store geografiske avstander med luft- og havstrømmer.

Kortkjedete klorparafiner er klassifisert som miljøskadelige og meget giftige for vannlevende organismer. De er også klassifisert som kreftfremkallende i kategori 3, "mulig fare for kreft".

Mellomkjedete klorparafiner (MCCP)

Mellomkjedete klorparafiner er bioakkumulerende og tungt nedbrytbare, og kan forårsake uønskede langtidseffekter i miljøet. De er klassifisert som miljøskadelige og meget giftige for vannlevende organismer.

De er også klassifisert med risikosetningen "kan skade barn som får morsmelk."

Ikke registrert ny bruk av kortkjedete klorparafiner

Kortkjedete klorparafiner er forbudt i Norge. Vi har ikke registrert ny bruk av stoffene i norske virksomheter eller i produksjon i Norge siden 2004. 

Utslipp fra gamle produkter som fortsatt er i bruk og utlekking fra forurensede områder vil fortsatt kunne forurense miljøet. Til tross for forbudet er kortkjedede klorparafiner påvist i lave konsentrasjoner i enkelte importerte produkter. Det betyr at også nye produkter kan være en kilde til små utslipp av stoffene.

For å kartlegge utslipp fra produkter har kortkjedete klorparafiner blitt målt i kloakkslam, og vi har beregnet at det ble sluppet ut rundt 300 kg i 2013. Det er ikke gjort beregninger lenger tilbake enn til 2009, men sannsynligvis har utslippene fra produkter vært i samme størrelsesorden de siste 10 - 15 årene.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut
info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Utslipp av mellomkjedete klorparafiner redusert siden 1995

Mellomkjedete klorparafiner brukes i liten grad i norsk produksjon, men finnes i importerte produkter. Det er svært stor usikkerhet knyttet til hvor store mengder som finnes i importerte produkter i Norge. Stoffene brukes først og fremst som myknere og brannhemmere. De kan finnes i gummi og PVC som brukes til produksjon av kabler, gulvbelegg, samt i diverse forbrukerprodukter. 

Kartlegginger av mellomkjedete klorparafiner i importerte produkter viser at omsetning og utslipp fra produkter har økt siden 2010. Dette skyldes hovedsakelig at bruken av mellomkjedete klorparafiner i isolasjon, tetningsmaterialer og lim har økt med 30 prosent siden 2010.

Totalt sett har utslippene blitt redusert med 33 prosent fra 1995 til 2013.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut
info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut
info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Forbud mot kortkjedete klorparafiner

Både kortkjedete- og mellomkjedete klorparafiner står oppført på myndighetenes prioritetsliste. Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffene i den hensikt å stanse utslippene innen 2020.

Det har ikke vært registrert bruk av kortkjedete klorparafiner i norsk produksjon siden 2004, men det skjer fortsatt utslipp fra eldre produkter og forurensede områder. Kortkjedete klorparafiner er også funnet i flere importerte plastprodukter. Mellomkjedete klorparafiner finnes hovedsakelig i importerte produkter, og arbeid for å innføre internasjonale restriksjoner for bruk av stoffene er derfor viktig.

Tiltak i Norge

  • Kortkjedete klorparafiner ble forbudt i Norge i 2002, og er nå regulert gjennom kapittel 4 i produktforskriften. Forbudet innebærer at produksjon, omsetning og bruk av stoffer eller stoffblandinger som inneholder kortkjedede klorparafiner ved konsentrasjoner som er lik eller høyere enn 1 prosent er forbudt. Også omsetning og bruk av produkter som inneholder kortkjedete klorparafiner er forbudt.

Internasjonalt samarbeid

Deltakelse i internasjonalt samarbeid, blant annet i EU og FN, for å søke å redusere utslipp og tilførsler gjennom langtransport er viktig framover.

  • Kortkjedete klorparafiner er forbudt i flere land, fordi de er listet som persistente organiske miljøgifter (POP-er) i POP-protokollen under langtransportkonvensjonen (LRTAP). Kortkjedete klorparafiner er i tillegg foreslått tatt inn i den globale POP-konvensjonen (Stockholmkonvensjonen).
  • I REACH-regelverket er kortkjedete klorparafiner identifisert som veldig persistente og veldig bioakkumulerende (vPvB) og dessuten giftige (PBT), og er ført opp på EUs kandidatliste.
  • I REACH-regelverket pågår det en vurdering av om også mellomkjedete klorparafiner oppfyller kriteriene for persistente, bioakkumulerende og giftige stoffer.
  • EU har også risikovurdert mellomkjedete klorparafiner, og har identifisert risiko på visse områder. Utslippsreduserende tiltak anbefales.
  • Engelske myndigheter har risikovurdert langkjedete klorparafiner (LCCP). Konklusjonen er at stoffet ikke ser ut til å oppfylle kriteriene for persistente, bioakkumulerende og giftige stoffer (PBT), men at det kan være en miljørisiko forbundet med visse bruksområder.
Kilder
  1. Monitoring of environmental contaminants in air and precipitation, annual report 2014 | M-368|2015: "The concentrations of the emerging contaminants cVMS and SCCP/MCCPs (at Zeppelin) were up to three orders of magnitude higher than the concentrations of the legacy POPs (i.e. PCBs, OCPs, PBDEs, PFAS)."