Forhøyede, men synkende nivåer i naturen
Langtransporterte forurensninger bidrar med større tilførsler av kadmium til norsk natur enn utslipp fra norske kilder. Undersøkelser av moser og innsjøsedimenter de senere årene viser at slik langtransportert forurensning reduseres. Lokale kilder kan bidra til forhøyede konsentrasjoner i enkelte områder.

I flere fjorder nær industrikilder finner vi forhøyede nivåer av kadmium. Dette gjelder for eksempel Sørfjorden, Årdalsfjorden, Orkdalsfjorden. I Sørfjorden er kostholdsråd gitt delvis på grunn av kadmium. Avrenning fra nedlagte gruver gir også forhøyede kadmiumnivåer i enkelte vassdrag.
Kadmium har alvorlige effekter for helse- og miljø
Kadmiumforbindelser er sterkt akutt giftige for vannlevende organismer, særlig i ferskvann, og akutt giftige for pattedyr. Kadmiumforbindelser gir kroniske giftvirkninger hos mange organismer, selv i meget små konsentrasjoner. Under visse betingelser er miljøet spesielt sårbart for kadmium. Dette gjelder for eksempel ved lav pH og lav hardhet i vassdrag, noe som kan forekomme i nordiske land.
Kadmium er blant annet klassifisert som meget giftig ved innånding og kreftfremkallende. Kadmium gir mulig fare for skade på forplantningsevnen og foster. I pattedyr hopes kadmium opp i nyrene og gir kroniske nyreskader. Kadmium konkurrerer med kalsium i skjelettet og høyt belastningsnivå av kadmium kan føre til deformasjoner. Kadmium tas også opp gjennom lungene og kan gi akutt skade i lungene.
Kadmium er bioakkumulerende i fisk og pattedyr og har lang biologisk halveringstid i pattedyr.
Utslippene er betydelig redusert de siste ti årene
De norske utslippene av kadmium er betydelig redusert i forhold til for 20 - 25 år siden. I 1985 var de totale nasjonale utslippene ca. 43 tonn.
Fra 1995 til 2006 ble utslippene redusert med ca. 70 prosent. Dette skyldes i hovedsak at utslippene fra de to største utslippskildene i 1995 har blitt kraftig redusert. Olje- og gassvirksomhetens utslipp ble redusert med 98 prosent, og industriutslippene ble redusert med 52 prosent. Fram mot 2010 forventer Klima- og forurensningsdirektoratet ingen store endringer i utslippsmengdene.

Industrien var den største utslippskilden i 2006
Industrien var den største norske utslippskilden i 2006 og sto for over 60 prosent av utslippene. Utslipp fra produkter bidro med 9 prosent. Offeranoder på skip og offshoreinstallasjoner var den største produktkilden med utslipp av betydning.

Rensetiltak, bruksbegrensninger og innsamlingsordninger
Kadium er oppført på miljøvernmyndighetenes prioritetsliste. Målsettingen er at utslippene skal reduseres vesentlig, senest innen 2010.
Norske tiltak
- Utslippene fra olje- og gassvirksomheten og landbasert industri har blitt vesentlig redusert. Dette skyldes strengere krav til innføring av rensetiltak eller andre prosessforbedringer. Nedleggelse av bedrifter har også bidratt til utslippsreduksjonene fra landbasert industri.
- Bruken av kadmium i flere produkttyper er redusert, både som følge av frivillige tiltak og EU-direktiver. Kadmium ble forbudt i EE-produkter fra 1. juli 2006. Det blir innført forbud mot bærbare kadmiumbatterier, unntatt for elektroverktøy, i løpet av 2009. Innsamlingsordninger pålegger forhandlere å ta i mot EE-avfall og ladbare batterier.
- En utvidet regulering av kadmium i forbrukerprodukter vurderes av Miljøverndepartementet.
Internasjonalt samarbeid
- Internasjonalt samarbeid, sælig i forhold til ECE-protokollen, er viktig for å redusere langtransporterte tilførsler av kadmium til Norge. ECE-protokollen omfatter både krav om utslippsreduksjoner og bruk av best tilgjengelig teknikk (BAT) i industrien. Kadmium omfattes også av Nordsjødeklarasjonene og er prioritert for tiltak i OSPAR.
- Et generelt forbud mot kadmium i forbrukerprodukter vurderes i EU. EU har gjennomført en risikovurdering av kadmium, og behov for tiltak er identifisert. Blant annet er en maksimal grenseverdi for innhold av kadmium i gjødsel og matvarer anbefalt vurdert. Videre tiltak under vannrammedirektivet og IPPC direktivet er også foreslått.