Ftalater

Publisert av Miljødirektoratet

Ftalater er en stoffgruppe som består av mange forskjellige stoffer. Mange ftalater har reproduksjonsskadelige og/eller miljøskadelige effekter. Ftalater brukes hovedsakelig som mykgjørere i plast, og finnes i mange produkter vi bruker daglig. Både mennesker og miljø kan derfor bli eksponert for ftalater. Noen ftalater er forbudt i leker og småbarnsprodukter.

Ftalater påvist mange steder i miljøet

Ftalater slippes i hovedsak ut til miljøet gjennom avløpet. Flere steder er det funnet ftalater i sediment og slam fra renseanlegg. Når slammet brukes til gjødsling vil ftalatene havne i jorda og kan spres videre derfra. Ftalater kan også slippes ut direkte til jord fra produkter som brukes utendørs. Ftalater er påvist mange steder, blant annet i sedimenter, ferskvann og saltvann og i organismer som blåskjell, fisk og fugl.

Ftalater i myk PVC og andre plastprodukter er ikke kjemisk bundet. Dette fører til at stoffene kan lekke ut til omgivelsene fra produkter mens de er i bruk, eller etter at de er kastet. Små mengder ftalater kan også finnes i inneluft og i husstøv. Dette skyldes slitasje og avdamping fra ftalatholdige produkter, for eksempel gulvbelegg.

Vi kan komme i kontakt med ftalater når vi bruker produkter og gjennom mat. Mat antas å være den viktigste kilden til eksponering, spesielt for voksne. Ftalaten DEHP er påvist i morsmelk og morsmelkerstatning. Plastleker med høyt innhold av enkelte ftalater kan også bidra til at barn eksponeres.

Ftalater har flere helse- og miljøskadelige effekter

Ftalater brytes forholdsvis lett ned i vann, men brytes saktere ned i sedimenter og jord. Ftalater bioakkumuleres i varierende grad i organismer. Bioakkumuleringen påvirkes av organismenes evne til å bryte ned stoffene. 

Det er mange år siden EU begynte arbeidet med å klassifisere ftalater. Noen av de første som ble klassifisert var DEHP, BBP og DBP. 

  • DEHP, BBP, DBP, DIBP og flere andre ftalater er klassifisert som reproduksjonsskadelige. De kan skade forplantningsevnen og gi fosterskader. Dette medfører at stoffene skal merkes med faresymbol.
  • Noen ftalater, blant annet DBP og BBP, er også klassifisert som miljøskadelige, siden de er meget giftige for vannlevende organismer. DBP i gassform er også giftig for planter. BBP kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet.

Når det gjelder DIDP og DINP er det, på grunnlag av dagens dokumentasjon, ikke påvist effekter som tilsier at stoffene oppfyller kriteriene for å bli klassifisert som helse- eller miljøskadelige.

Mindre utslipp av DEHP nå enn i 1990-årene

DEHP er den eneste ftalaten som står på prioritetslisten. Utslippene av DEHP i Norge er redusert med ca. 50 prosent siden 1995, men de siste årene har importen av produkter vi antar inneholder DEHP økt. Dermed kan det antas at også utslippene har økt tilsvarende. 

Ftalater brukes hovedsakelig som mykner i plastprodukter, særlig i PVC. Myk PVC brukes i en rekke produkter, for eksempel gulvbelegg, kabler og bygningsmaterialer. PVC plast brukes også i vesker/bager, klær, skosåler, regntøy, leketøy, innpakningsmateriale og medisinsk utstyr. Ftalater finnes i tillegg i andre produkter som tetningsmidler, lim, maling og lakk. I Norge finnes ftalater først og fremst i importerte produkter.

Ftalater i myk PVC og andre plastprodukter er ikke kjemisk bundet. Det fører til at stoffene kan lekke ut til omgivelsene fra produkter mens de er i bruk, eller etter at de er kastet.

Bruk av DEHP i Europa har gått ned

Tidligere var DEHP den mest brukte ftalaten i Europa. Streng regulering har ført til at produksjon og forbruk i Europa er blitt vesentlig redusert siden 1997, og nå er DINP og DIDP de mest brukte ftalatene. DEHP brukes imidlertid fortsatt i land utenfor Europa, og importen av produkter som kan inneholde DEHP fra disse landene har økt siden 2010. Dermed kan det også antas at utslippene av DEHP har økt i takt med økt import fra land utenfor Europa.

Fullskjerm

Importerte produkter av PVC er største utslippskilde

Vi har ikke mye informasjon om norsk forbruk og utslipp av ftalater. Ut fra tilgjengelig informasjon har forbruket av DEHP blitt anslått å være i størrelsesorden 4750 tonn i 1995 og rundt 3200 tonn i 2013.

Utslippet av DEHP i 2013 er anslått å være i størrelsesorden 144 tonn, dette er en reduksjon på rundt 50 prosent siden 1995. Tallene er meget grove anslag. DEHP i importerte ferdigprodukter antas å være den største kilden til utslipp. Utslippene fra disse produktene forventes å skje via kommunale avløp og kloakkslam.

Fullskjerm

 

Fullskjerm

Enkelte ftalater forbudt i leketøy og kosmetikk

Norske myndigheter har vedtatt et mål om at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av DEHP i den hensikt å stanse utslippene innen 2020.

Regelverk i Norge

  • Leketøy og småbarnsprodukter som inneholder DEHP, DBP eller BBP er forbudt i EU/EØS-landene. I tillegg er det forbud mot innhold av ftalatene DINP, DIDP og DNOP i leketøy og småbarnsprodukter som barn kan suge eller tygge på. 
  • Noen ftalater, blant annet DEHP, DBP og BBP, er forbudt i kosmetikk både i Norge og i EU.
  • DEHP, DBP, BBP, DIBP og flere andre ftalater er klassifisert som reproduksjonsskadelige og skal merkes med faresymbol. Dette innebærer at det ikke er tillatt å omsette disse stoffene til private forbrukere.
  • Flere ftalater er underlagt krav om godkjenning (se under om internasjonalt samarbeid).
  • Tilsyn med at gjeldene krav og regler overholdes er viktig for å sikre at utslippene holdes lave i tida framover.

Internasjonalt samarbeid

  • I EU er det utarbeidet risikovurderinger for DBP, DEHP, BBP, DINP, DIDP og DIBP. Norge har vært ansvarlig for risikovurderingen av BBP.
  • Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) samarbeider med nasjonale myndigheter om å identifisere stoffer som gir stor grunn til bekymring for helse og/eller miljø. 
  • I REACH-regelverket er flere ftalater identifisert som stoffer med svært betenkelige egenskaper for helse, og er ført opp på EUs kandidatliste. Dette medfører at det skal gis informasjon dersom produkter inneholder disse stoffene.
  • BBP, DEHP, DIBP og DBP er i tillegg ført opp på EUs liste over stoffer som krever godkjenning. Det er ikke tillatt å bruke disse stoffene hvis ikke EU har godkjent bruksområdet. 
  • DEHP, DBP, BBP og DIBP vil være forbudt i elektriske og elektroniske produkter fra 2019 i EU/EØS-landene.