Ftalater

Ftalater er påvist mange steder i miljøet, blant annet i ferskvann, saltvann, avløpsvann, i luft og i organismer. De er påvist i blåskjell og fisk. Ftalater bindes til organisk materiale. Noen steder finnes de i sediment og slam fra renseanlegg. Når slam brukes til gjødsling kan ftalatene havne i jorda. Små mengder ftalater kan også finnes i inneluft. Dette skyldes slitasje og avdamping fra ftalatholdige produkter, for eksempel gulvbelegg.

Ftalater i myk PVC og andre plastprodukter er ikke kjemisk bundet. Dette fører til at stoffene kan lekke ut til omgivelsene fra produkter mens de er i bruk, eller etter at de er kastet. Mennesker kan komme i direkte kontakt med ftalater gjennom bruk av produkter, og indirekte via miljøet. Plastleker med høyt innhold av enkelte ftalater kan bidra spesielt til at barn eksponeres. DEHP er påvist i morsmelk.

Ftalater brytes forholdsvis lett ned i vann, men brytes mye saktere ned i sedimenter og jord. Ftalater bioakkumuleres i varierende grad i organismer. Bioakkumuleringen påvirkes av organismenes evne til å bryte ned stoffene. Fisk har for eksempel bedre evne til å bryte ned ftalater enn laverestående organismer som krepsdyr. Stoffene bioakkumuleres derfor i mindre grad i fisk enn i krepsdyr.

DEHP og flere andre ftalater klassifisert som reproduksjonsskadelige

DEHP, BBP, DBP og et såkalt ”7-11-ftalat”, 711P; (1,2-benzendikarboksylsyre, di-C7-11-forgrenede og lineære alkylestere) er klassifisert som reproduksjonsskadelige. De kan skade forplantningsevnen og gi fosterskader. DIBP er også foreslått klassifisert som reproduksjonsskadelig. Dette medfører at stoffene skal merkes med farebetegnelsen giftig.

DBP og BBP klassifisert som miljøskadelige

I tillegg er DBP klassifisert som miljøskadelig siden stoffet er meget giftig for vannlevende organismer. DBP i gassform er også giftig for planter. Videre er BBP klassifisert som miljøskadelig, siden stoffet er meget giftig for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet.

DIDP og DINP ikke klassifisert som helse- eller miljøskadelige

Når det gjelder DIDP og DINP er det, på grunnlag av dagens dokumentasjon, ikke påvist effekter som tilsier at stoffene oppfyller kriteriene for å bli klassifisert som helse- eller miljøskadelige.

Ftalater brukes hovedsakelig som mykner i plast, særlig i PVC. Myk PVC plast brukes til en rekke produkter, for eksempel gulv- og takbelegg, kabler og til understellsbehandling av biler. PVC plast brukes også i syntetisk lær, skosåler, regntøy, leketøy, innpakningsmateriale og medisinsk utstyr. Ftalater finnes i tillegg i andre produkter som tetningsmidler, lim, maling og lakk.

Før var DEHP mest brukt i Europa, nå er DINP og DIDP mest brukt

Tidligere var DEHP den mest brukte ftalaten i Europa. Nyere data viser at forbruket av DEHP har blitt vesentlig redusert. Nå er DINP og DIDP mest brukt.

Både produksjon og forbruk av DEHP har blitt vesentlig redusert. I følge den europeiske bransjeforeningen skyldes nedgangen den strenge klassifiseringen stoffet har fått.

Stor nedgang i norske utslipp av DEHP fra 1995 til 2006

Vi har ikke mye data om norsk forbruk og utslipp av ftalater. Ut fra tilgjengelig informasjon har forbruket av DEHP blitt anslått til i størrelsesorden 2300 tonn i 1995 og rundt 260 tonn i 2006. Utslippet av DEHP i 2006 er anslått å være i størrelsesorden 11 tonn. Disse dataene er meget grove anslag, og nyere informasjon tyder på at de trolig er underestimert.

DEHP står oppført på prioritetslisten, siden stoffet gjenfinnes i morsmelk og kan gi reproduksjonsskadelige effekter.
 

• Det er innført forbud mot leketøy som inneholder DEHP, DBP eller BBP. I tillegg er det innført forbud mot leketøy og småbarnsprodukter som barn kan suge eller tygge på og som inneholder DINP, DIDP eller DNOP. EU har vedtatt et tilsvarende forbud.
• DEHP, DBP, BBP er forbudt i kosmetikk både i Norge og i EU.
• DEHP, DBP, BBP, 711P og DIBP er klassifisert som reproduksjonsskadelige og skal merkes med farebetegnelsen giftig. Dette innebærer at det ikke er tillatt å omsette kjemiske produkter (stoffblandinger) som inneholder stoffene til private forbrukere.
• I EUs program for eksisterende kjemikalier er risikovurderinger for DBP, DEHP, BBP, DINP og DIDP utarbeidet. DBP, DEHP og BBP er inkludert i EUs kandidatliste for stoffer med svært betenkelige egenskaper og er foreslått omfattet av godkjenningsordningen i REACH.
• Norge har vært ansvarlig for risikovurderingen av BBP. Ftalater er prioritert for tiltak i OSPAR gjennom OSPARs strategi for farlige stoffer.