Bromerte flammehemmere

Publisert av Miljødirektoratet

Bromerte flammehemmere er betegnelsen på en gruppe organiske stoffer. Alle de omkring 75 ulike stoffene inneholder brom som er brannhemmende. Bromerte flammehemmere kan ha alvorlige effekter både for helse- og miljø.

Stoffene påvist mange steder i miljøet og i mennesker

Bromerte flammehemmerehar blitt påvist i blodprøver siden 1980-tallet. I studier fra 2005 -2007 er lave konsentrasjoner påvist i blodprøver fra gravide kvinner i Bodø og Russland. Ifølge Folkehelseinstituttet økte nivået av bromerte flammehemmere i norsk morsmelk betraktelig fra 1986 til 2001. Undersøkelser fra 2005 tyder på at nivåene blir lavere.

Høye konsentrasjoner funnet blant annet i Mjøsa

Høye nivåer av bromerte flammehemmere ble påvist enkelte steder i Norge for rundt ti år siden. De mest forurensede områdene som ble identifisert var Mjøsa, Åsefjorden/Borgundfjorden og Drammenselva/Drammensfjorden. Vi har forsøkt å finne mulige kilder til de høye nivåene, og flere tiltak har blitt gjennomført. 

Undersøkelser fra 2007-2012 har vist at arbeidet med å stanse tilførselen av bromerte flammehemmere til Mjøsa har gitt gode resutater. Nivåene av PBDE (samlebetegnelse for penta-, okta- og deka-BDE)  i fisken i Mjøsa har sunket tilbake til naturlige bakgrunnsnivåer.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Bromerte flammehemmere påvist i Arktis

Bromerte flammehemmere er påvist i isbjørn, reinsdyr, fisk, polarmåke, havhest og sedimenter i Arktis. Bromerte flammehemmere er også funnet i fugleegg fra polarmåke, gråmåke, lomvi og krykkje i norsk Arktis, men nivåene er langt lavere enn i områder med punktkilder.

De farligste flammehemmerne har mange alvorlige effekter

Bromerte flammehemmere transporteres over store avstander med hav- og luftstrømmer, blir værende i miljøet i lang tid, kan oppkonsentreres i næringskjeden og er giftige.

Både i Norge og internasjonalt har det vært mest fokus på de fem farligste bromerte flammehemmerne:

  • Penta-BDE er svært persistent, og når det gjelder potensial for biomagnifisering sammenlignes det gjerne med PCB. Penta-BDE er klassifisert som helseskadelig ved lengre tids påvirkning, og som miljøskadelig.
  • Okta-BDE er klassifisert som fruktbarhetsreduserende og fosterskadelig.
  • Deka-BDE kan gi skade på nervesystemet og tas opp i organismer. Stoffet kan brytes ned til mer giftige og bioakkumulerende forbindelser, for eksempel okta-BDE.
  • HBCD er persistent og svært bioakkumulerende. HBCDD er også svært giftig for vannlevende organismer. Stoffet er klassifisert som miljøskadelig og er foreslått klassifisert som reproduksjonsskadelig (mulig fare for skade på forplantningsevnen).
  • TBBPA er klassifisert som miljøskadelig.

Bruk av bromerte flammehemmere relativt stabilt de siste årene

Forbruket av bromerte flammehemmere i Norge er redusert siden 2005, men har vært relativt stabilt de siste årene. Vi har svært lite data om utslipp av bromerte flammehemmere, men importerte, faste produkter antas å være den største kilden til utslipp i Norge.

Mest bromerte flammehemmere i importerte produkter  

Utslipp av bromerte flammehemmere kan skje når produkter lages, når de brukes, kastes eller gjenvinnes. Det er knyttet stor usikkerhet til hvilke mengder bromerte flammehemmere som inngår i produkter vi omgir oss med, og det er derfor vanskelig å si noe konkret om hvor store utslippene er. Forbrukstall for bromerte flammehemmere fra EU tyder på at forbruket i EU går noe ned, noe som i sin tur vil føre til lavere utslipp - også i Norge. 

I Norge finner vi først og fremst bromerte flammehemmere i kretskort i elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter), i kontakter og i brytere. Stoffene finnes også i biler, i isolasjonsmaterialer av plast (polystyren) og i tekstiler til madrasser, sengetøy, møbler og arbeidstøy. Den største mengden finner vi i importerte ferdigprodukter. 

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

 

Mindre bruk som følge av restriksjoner

Bruken av bromerte flammehemmere økte kraftig fra 1995 fram til 2005/2006. Etter dette har bruken gått ned, blant annet på grunn av et internasjonalt forbud mot penta- og okta-BDE. Forbud mot noen bromerte flammehemmere fører gjerne til økt bruk av andre, som for eksempel TBBPA. 

Som nevnt over er det er stor usikkerhet knyttet til hvor store mengder som finnes i produkter i Norge. Beregninger av utslipp er også svært usikre. Det er rimelig å anta at utslippene ikke har økt i takt med bruken. Årsaken er at en stor del av EE-produktene som inneholder bromerte flammehemmere samles inn gjennom ulike innsamlingsordninger.  

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid

Norske myndigheter har vedtatt et mål om at vi skal redusere bruk og utslipp av bromerte flammehemmere kontinuerlig i den hensikt å stanse utslippene innen 2020. Bromerte flammehemmere er ført opp på prioritetslisten. Tiltak er satt i gang for å redusere bruk og utslipp i Norge.

Internasjonalt samarbeid er viktig for å begrense bruken av stoffene både i Europa og i resten av verden. Dette vil gi mindre tilførsler av bromerte flammehemmere til Norge.

Tiltak i Norge

    • Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke stoff og stoffblandinger som inneholder 0,1 vektprosent eller mer av penta-, okta-BDE, deka-BDE eller HBCD. Forbudet gjelder også produkter eller flammehemmende deler av produkter. Transportmidler er unntatt fra forbudet mot deka-BDE. Det er også forbudt å bruke polybromerte bifenyler (PBB) og polybromerte difenyletere (PBDE) i de fleste EE-produkter

 

    • Forekomsten i miljøet av penta-, okta- deka-BDE og HBCD overvåkes årlig, gjennom nasjonale overvåkingsprogrammer. I tillegg undersøkes "nye" flammehemmere gjennom screeningundersøkelser. Dette gir oss mulighet til å vurdere om noen av de nye bromerte flammehemmerne skal inngå i de ordinære overvåkingsprogrammene.

 

  • Avfall som inneholder 0,25 vektprosent eller mer av penta-BDE, okta-BDE, deka-BDE, HBCD eller TBBPA er definert som farlig avfall. Det finnes retursystem for kasserte EE-produkter. Privatpersoner kan levere kassert EE-avfall gratis til kommuner eller til forhandlere som selger tilsvarende produkter.

Internasjonalt samarbeid

    • EU har innført forbud mot penta- og okta- BDE. PBDE (samlebetegnelse for penta, okta- og deka-BDE) over en viss grense er forbudt i EE-produkter.

 

    • EUs risikovurdering for deka-BDE viser at det er grunn til alvorlig bekymring. I desember 2012 besluttet Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) at deka-BDE er et såkalt PBT-stoff. Det vil si at stoffet er persistent, bioakkumulerende og toksisk. I tillegg er det veldig persistent og bioakkumulerende (vPvB).

 

    • ECHA og Norge fremmet i 2014 forslag om forbud mot deka-BDE under EUs kjemikalieregelverk REACH. Forslaget har vært på internasjonal høring og behandles nå i ECHAs ekspertkomiteer. EU-kommisjonen avgjør om forbudet innføres.

 

    • HBCD er inkludert i EUs kandidatliste for stoffer med svært betenkelige egenskaper og omfattes av godkjenningsordningen i REACH. HBCDD står også på listen over prioriterte stoffer i EUs vanndirektiv.

 

    • Penta- og okta-BDE omfattes av Stockholm-konvensjonen. De omfattes også av POPs-protokollen i langtransportkonvensjonen under ECE (Economic Commission for Europe).

 

    • Norge har fått medhold i Stockholm-konvensjonen om at HBCD utgjør en global risiko, og i april 2013 ble HBCD ført opp på forbudslisten med tidsbegrenset unntak for bruk i isolasjonsmaterialer (polystyren). EU planlegger å implementere det globale forbudet i EUs POPs forordning i løpet av høsten 2015.

 

  • Norge har også foreslått at deka-BDE tas inn i Stockholm-konvensjonen. Deka-BDE ble behandlet på et ekspertmøte i oktober 2013, konklusjonen var at stoffet tilfredsstiller kriteriene som en POPs. Norge fikk hovedansvaret for å utarbeide en global risikoprofil som ble behandlet på ekspertmøte i Stockholm-konvensjonen i oktober 2014. Denne ble godkjent av ekspertmøtet og ble besluttet på partsmøte i Stockholm-konvensjonen i mai 2015. Norge arbeider nå med å lage en sosiøkonomisk vurdering av forbud for deka-BDE og vurdering av alternativer til ulike typer bruk som skal behandles på ekspertmøte i Stockholm-konvensjonen i oktober 2015.