Bromerte flammehemmere

Bromerte flammehemmere har blitt påvist i blodprøver fra den norske befolkningen siden 1980-tallet. I studier fra 2005, 2006 og 2007 er lave nivåer påvist i blodprøvene fra gravide kvinner i Bodø og Russland. I følge Folkehelseinstituttet økte nivået av bromerte flammehemmere i norsk morsmelk betraktelig fra 1986 til 2001. Undersøkelser fra 2004 tyder på at nivåene synker noe.

Høye konsentrasjoner funnet i Mjøsa og ved Ålesund

Bromerte flammehemmerne har blitt påvist i miljøet i ulike deler av landet. Bromerte flammehemmere tilføres miljøet med langtransporterte luftstrømmer og fra lokale punktutslipp. Generelt sett er nivåene lave. Der det er funnet høye nivåer i miljøet skyldes det trolig punktutslipp.

Fra 2003 er HBCDD og PBDE i avrenningen fra kommunale deponier, sedimenter, fisk og blåskjell undersøkt flere steder. Det har blitt funnet meget høye konsentrasjoner av PBDE i fisk i Mjøsa. De siste tallene fra 2007 viser imidlertid en viss reduksjon i nivåene. Bromerte flammehemmere har også blitt funnet i høye nivåer i sedimenter og blåskjell ved Ålesund.

Bromerte flammehemmere påvist i Arktis

Enkelte bromerte flammehemmere er påvist i isbjørn, polarmåke, havhest og sedimenter i Arktis. Nivåene av PBDE i Arktis er økende. Bromerte flammehemmere er funnet i fugleegg fra polarmåke, gråmåke, lomvi og krykkje i norsk Arktis i studier fra 2005 og 2006.

Det er også funnet bromerte flammehemmere i fisk i Nord-Norge og på Svalbard, men nivåene er langt lavere enn i områder med punktkilder.

Enkelte bromerte flammehemmere er akutt giftige for vannlevende organismer. Stoffene er lite akutt giftige for mennesker, men ved gjentatt eksponering er det påvist at noen kan føre til leverskade. Det er mistanke om at noen bromerte flammehemmere kan gi hormonforstyrrende effekter og at de kan gi skader på nervesystemet. Vi har fortsatt behov for mer kunnskap om stoffenes langtidseffekter.

• Penta-BDE regnes som et av de farligste stoffene i denne gruppen. Penta-BDE er svært persistent og når det gjelder potensial for biomagnifisering sammenlignes det gjerne med PCB. Penta-BDE er klassifisert som helseskadelig ved lengre tids påvirkning og som miljøskadelig.
• Okta-BDE er klassifisert som fruktbarhetsreduserende og fosterskadelig.
• Deka-BDE kan gi skade på nervesystemet, og tas opp i organismer. I en del tilfeller kan stoffet brytes ned til de mer giftige og bioakkumulerende forbindelsene, for eksempel okta-BDE. 
• HBCDD er persistent og svært bioakkumulerende. HBCDD er også svært giftig for vannlevende organismer
• TBBPA er klassifisert som miljøskadelig.

Utslipp av bromerte flammehemmere kan skje fra produksjon av produkter, fra produkter som er i bruk, fra gjenvinning og avfall.

Mest bromerte flammehemmere i importerte ferdigprodukter

Bromerte flammehemmere finnes først og fremst i importerte ferdigprodukter. Størsteparten brukes i plastkomponenter i elektriske og elektroniske produkter, for eksempel i kretskort, PC-eksteriør, kontakter, brytere. Både i Norge og globalt er TBBPA den mest brukte bromerte flammehemmeren. Bruken av TBBPA og HBCDD har økt, som en følge av forbudet mot penta- og okta-BDE.

I de 25 EU-landene er forbruket av bromerte flammehemmere beregnet til 45 000 tonn i 2006. På bakgrunn av disse beregningene er årlig forbruk i Norge anslått til 450 tonn. Klima- og forurensningsdirektoratet regner med at bruken av de fem prioriterte bromerte flammehemmerne var fem ganger høyere i 2006 enn i 1995. Det norske utslippet i 2006 er grovt anslått til noe over 2 tonn.

Det er stor usikkerhet knyttet til forbruks- og utslippsmengdene. Spesielt gjelder dette bromerte flammehemmere i importerte varer.

Bromerte flammehemmere er oppført på miljøvernmyndighetenes prioritetsliste. Målsettingen er at utslippene skal reduseres vesentlig, senest innen 2010.

Nasjonale tiltak

• I 2002 laget Klima- og forurensningsdirektoratet en nasjonal handlingsplan for reduksjon av utslipp fra brommerte flammehemmere. Planen ble sist oppdatert høsten 2009. Handlingsplanen inneholder mange risikoreduserende tiltak, blant annet begrensninger i bruk av stoffene, informasjonsspredning, innhenting av kunnskap og skjerpet kontroll med innsamling og avfallsbehandling.
   
• Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke stoff og stoffblandinger som inneholder 0,1 vektprosent eller mer av penta-, okta-BDE eller deka-BDE. Forbudet gjelder også produkter eller flammehemmende deler av produkter. Transportmidler er unntatt fra forbudet mot deka-BDE. Det er også forbudt å bruke polybromerte bifenyler (PBB) og PBDE i de fleste EE-produkter. Klima- og forurensningsdirektoratet har foreslått å regulere HBCDD i forbrukerprodukter.
   
• Avfall som inneholder 0,25 vektprosent eller mer penta-BDE, okta-BDE, deka-BDE, HBCDD eller TBBPA er definert som farlig avfall. Det finnes retursystem for kasserte EE-produkter. Privatpersoner kan levere kassert EE-avfall gratis til kommuner eller til forhandlere som selger tilsvarende produkter. 
   
• For å kartlegge bruken av andre bromerte flammehemmere har Klima- og forurensningsdirektoratet fått utført en litteraturstudie som samler tilgjengelig informasjon. Klima- og forurensningsdirektoratet og Nordisk ministerråd planlegger nå miljøundersøkelser av stoffene i Norge og de andre nordiske landene.

Internasjonalt samarbeid

• På grunnlag av risikovurderinger har EU innført forbud mot penta- og okta- BDE. I tillegg er deka-BDE forbudt i EE-produkter. EU vurderer også behovet for ytterligere tiltak i forhold til deka-BDE.
   
• EUs risikovurdering for deka-BDE viser at det er grunn til alvorlig bekymring. EU vil skaffe mer informasjon om effektene og hvordan nivåene i miljøet og mennesker utvikler seg over tid. Industrien i EU har satt i gang frivillige tiltak for å redusere utslippene når stoffene brukes i produksjon av for eksempel tekstiler og plast. 
   
• HBCDD er inkludert i EUs kandidatliste for stoffer med svært betenkelige egenskaper og er foreslått omfattet av godkjenningsordningen i REACH.
   
• Norge arbeider for at penta-BDE tas inn i den globale POPs-konvensjonen. Norge har foreslått at HBCDD tas inn i konvensjonen.
   
• Norge leder et prosjekt i regi av Arktisk Råd, hvor hensikten er å redusere kildene til og utslippene av bromerte flammehemmere.
   
• Bromerte flammehemmere inngår i OSPARs utfasingsmål for 2020.