Bromerte flammehemmere

Publisert av Miljødirektoratet

Bromerte flammehemmere er betegnelsen på en gruppe organiske stoffer. Alle de omkring 75 ulike stoffene inneholder brom som bidrar til å hindre utviklingen av brann. Stoffene brukes i mange forskjellige typer produkter.

 

Bromerte flammehemmere kan ha alvorlige effekter både for helse- og miljø. Flere av stoffene er såkalte persistente organiske miljøgifter (POP-er) som kjennetegnes ved at de er giftige og tungt nedbrytbare stoffer som oppkonsentreres i dyr og kan fraktes over store geografiske avstander med luft- og havstrømmer.

Stoffene påvist mange steder i miljøet

Verdens helseorganisasjon (WHO) har målt miljøgifter i morsmelk, deriblant PBDE-ene (polybromerte difenyletere), i perioden 1985-2005. Norge har deltatt i programmet siden det startet, der Folkehelseinstituttet i samarbeid med Norges veterinærhøgskole har vært involvert i gjennomføringen av studiene.

Undersøkelser av morsmelk kan gi oss to typer informasjon:

  • de gir oss et bilde av hvor mye miljøgifter mennesker har fått i seg over tid, og hvilke endringer som har skjedd
  • de gir oss et bilde av hva fosteret og det ammede barnet utsettes for

For bromerte flammehemmere (PBDE-ene) økte konsentrasjonen i morsmelk fram til rundt år 2000. Konsentrasjonen ser ut til å ha stabilisert seg eller være på vei til å synke. Tilsvarende tidstrender er observert i andre land i Europa.

Flere av stoffene er regulert globalt av Stockholmkonvensjonen for persistente organiske miljøgifter (POP-er). Produksjon og bruk av disse stoffene er forbudt i de fleste land, og utslipp til miljøet er nå redusert.

Høye konsentrasjoner funnet blant annet i Mjøsa

Høye nivåer av bromerte flammehemmere ble påvist enkelte steder i Norge for rundt 10-15 år siden. De mest forurensede områdene som ble identifisert var Mjøsa, Åsefjorden/Borgundfjorden og Drammenselva/Drammensfjorden.

I noen tilfeller har man greid å finne kildene til de høye nivåene. Flere tiltak har blitt gjennomført.

Miljøovervåkning som er gjort viser at arbeidet med å stanse tilførselen av bromerte flammehemmere til Mjøsa har gitt resultater. Nivåene av PBDE-ene (samlebetegnelse for polybromerte difenyletere) i fisk har i løpet av disse årene sunket til naturlige bakgrunnsnivåer.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Bromerte flammehemmerne påvist i Arktis

Bromerte flammehemmere finnes i luft og sedimenter i Arktis. De er også påvist i flere dyrearter i Arktis slik som isbjørn, reinsdyr, fisk, polarmåke og havhest. Bromerte flammehemmere er også funnet i fugleegg fra polarmåke, gråmåke, lomvi og krykkje i norsk Arktis.

Nivåene av bromerte flammehemmere i Arktis er langt lavere enn i områder med punktkilder og mer menneskelig aktivitet.

De farligste flammehemmerne har mange alvorlige effekter

Bromerte flammehemmere transporteres over store avstander med hav- og luftstrømmer, blir værende i miljøet i lang tid, kan oppkonsentreres i næringskjeden og er giftige. Stoffer med disse egenskapene kalles POP-er, eller persistente organiske miljøgifter.

Både i Norge og internasjonalt har det vært mest fokus på de bromerte flammehemmerne som blir produsert og brukt i store mengder og som er skadelige for helse- og miljø:

  • Penta-BDE er en POP. Penta-BDE sammenlignes gjerne med PCB når det gjelder potensialet for å oppkonsentreres via næringskjeden (biomagnifisering). Penta-BDE er klassifisert i EU som helseskadelig ved lengre tids påvirkning, og som miljøskadelig. Stoffet er påvist i Arktis og andre deler av norsk miljø. Penta-BDE ble forbudt globalt i Stockholmkonvensjonen i 2009
  • Okta-BDE er en POP. Okta-BDE er klassifisert i EU som fruktbarhetsreduserende og fosterskadelig. Stoffet er påvist i Arktis og andre deler av norsk miljø. Okta-BDE ble forbudt globalt i Stockholmkonvensjonen i 2009
  • HBCD er en POP. HBCD er klassifisert i EU som miljøskadelig, og er svært giftig for vannlevende organismer. Stoffet er foreslått klassifisert i EU som reproduksjonsskadelig (mulig fare for skade på forplantningsevnen). HBCD er påvist i Arktis og andre deler av norsk miljø. HBCD ble forbudt globalt i Stockholmkonvensjonen i 2013
  • Deka-BDE har lang levetid i miljøet, oppkonsentreres via næringskjeden, er giftig (effekter på hormonsystemet og redusert forplantningsevne) og transporteres over store geografiske avstander. Stoffet brytes også ned til mer giftige og bioakkumulerende forbindelser som okta-BDE. Deka-BDE er påvist i Arktis og andre deler av norsk miljø. Et forslag om forbud mot deka-BDE i EU er forventet å bli vedtatt i 2017. I 2017 forventes også et vedtak om et globalt forbud mot deka-BDE under Stockholmkonvensjonen
  • TBBPA er klassifisert i EU som miljøskadelig. Dette er et erstatningsstoff for andre bromerte flammehemmere

Erstatningsstoffer for bromerte flammehemmere

Fordi bruken av flere av disse stoffene i dag er forbudt eller strengt regulert, er erstatningstoffer på vei inn på markedet.

Blant annet er nye bromerte-, klorerte- og fosfororganiske flammehemmere, som f.eks. EBP (etan-1,2-bis(pentabromfenyl)) det mest brukte erstatningsstoffet for deka-BDE. TBPH (tetrabromftalater) antas å være en erstatning for penta-BDE.

Andre erstatningsstoffer er TCPP (tris(2-klor-1-metyletyl) fosfat) og PIN (phosphorous inorganic nitrogen). Per i dag har man ennå begrenset kunnskap om disse erstatningsstoffene.

Bruk av bromerte flammehemmere

Forbruket av bromerte flammehemmere i Norge er redusert siden 2005. Vi har svært lite data om utslipp av bromerte flammehemmere, men importerte, faste produkter antas å være den største kilden til utslipp i Norge.

Utslipp av bromerte flammehemmere kan skje ved produksjon og bruk av produkter og når disse produktene kastes eller gjenvinnes. Det er knyttet stor usikkerhet til hvilke mengder bromerte flammehemmere som inngår i produkter vi omgir oss med, og det er derfor vanskelig å si noe konkret om hvor store utslippene er.

Forbrukstall for bromerte flammehemmere fra EU tyder på at forbruket i EU går noe ned, noe som i sin tur vil føre til lavere utslipp - også i Norge.

I Norge finner vi først og fremst bromerte flammehemmere i elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter). Bromerte flammehemmere kan også finnes i biler, i isolasjonsmaterialer av plast (polystyren) og i tekstiler til madrasser, sengetøy, møbler og arbeidstøy.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Mindre bruk av de verste stoffene

Bruken av bromerte flammehemmere økte kraftig fra 1995 fram til 2005-2006. Etter dette har bruken av de farligste flammehemmerne gått ned, blant annet på grunn av internasjonalt forbud mot penta- og okta-BDE. Forbud globalt fører imidlertid gjerne til økt bruk av andre flammehemmere, som kan være andre bromerte-, fosfor- eller klororganiske flammehemmere.

Som nevnt over er det er stor usikkerhet knyttet til hvor store mengder som finnes i produkter i Norge. Det er rimelig å anta at utslippene ikke har økt i takt med bruken. Årsaken er at en stor del av EE-produktene som inneholder bromerte flammehemmere samles inn gjennom ulike innsamlingsordninger.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Tiltak

Nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid

Norske myndigheter har vedtatt et mål om at vi skal redusere bruk og utslipp av bromerte flammehemmere kontinuerlig i den hensikt å stanse utslippene innen 2020. Bromerte flammehemmere er ført opp på prioritetslisten. Tiltak er satt i gang for å redusere bruk og utslipp i Norge.

Nasjonale tiltak mot bromerte flammehemmere er ikke nok, fordi stoffene kan transporteres over store geografiske avstander med hav- og luftstrømmer, dyr og produkter. For å stanse tilførselen er det derfor viktig å jobbe internasjonalt slik at også andre land stanser sin produksjon og bruk av stoffene.

Tiltak i Norge

Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke stoff og stoffblandinger som inneholder 0,1 vektprosent eller mer av PBDE (penta-, okta-, og deka-BDE). Forbudet gjelder også produkter eller flammehemmende deler av produkter. Transportmidler er unntatt fra forbudet mot deka-BDE. Det er også forbudt å bruke polybromerte bifenyler (PBB) og polybromerte difenyletere (PBDE) i de fleste EE-produkter.

Flammehemmeren HBCD er nå forbudt med en konsentrasjonsgrense på 0,01 vektprosent for innhold av heksabromosyklododekan (HBCD) som stoff, stoffblanding og produkt i utilsiktede sporforurensninger. Det er unntak fra forbudet for bruk av ekstrudert og ekspandert polystyren med HBCD i bygninger under visse betingelser fram til 26. november 2019.

Forekomsten i miljøet av penta-, okta-, deka-BDE og HBCD overvåkes gjennom nasjonale overvåkingsprogrammer. I tillegg undersøkes "nye" flammehemmere gjennom screeningundersøkelser. Dette gir oss mulighet til å vurdere om noen av disse skal inngå i de ordinære overvåkingsprogrammene og om det bør iverksettes tiltak for å begrense utslippene.

Avfall som inneholder 0,25 vektprosent eller mer av deka-BDE og HBCD er definert som farlig avfall. For penta-BDE, okta-BDE og TBBPA er grenseverdiene for avfall avhengig av klassifiseringen av stoffene. Det finnes retursystem for kasserte EE-produkter. Privatpersoner kan levere kassert EE-avfall gratis til kommuner eller til forhandlere som selger tilsvarende produkter.

Det gjennomføres også tilsynsaktiviteter for å undersøke om forbudene mot penta-, okta- og deka-BDE og HBCD blir overholdt. Tilsynsaktivitetene har avdekket at disse stoffene til tross for forbudet kan forekomme i visse forbrukerprodukter. Deka-BDE har f.eks. blitt funnet i enkelte plastartikler, telt og flammesikkert arbeidstøy (refleksbånd). I all hovedsak dreier dette seg om utilsiktet import og bruk.

Tiltak i EU og globalt

Norge gjennomfører sine forpliktelser for persistente organiske miljøgifter (POP-er) i Stockholm-, Basel- og Langtransportkonvensjonen via EU forordningen om persistente organiske forurensninger (POP-forordningen). Norge har det samme regelverket som EU i kapittel 4 i produktforskriften. For noen stoffer har Norge særnorsk regulering i produktforskriften kapittel 2.

Produksjon og bruk av de bromerte flammehemmerne hexabrombifenyl (HBB), penta- og okta-BDE er regulert gjennom Stockholmkonvensjonen og POP-protokollen i Langtransportkonvensjonen. Som en følge av dette er stoffene i dag forbudt i mange land deriblant i Norge og EU.

HBCD ble vedtatt forbudt globalt i Stockholmkonvensjonen i 2013. Den globale reguleringen av HBCD trådte i kraft i november 2014. Et nasjonalt forbud ble innført i februar 2015, men ble 9. juli 2016 erstattet av et forbud gjennom EUs POP-forordning og produktforskriftens kapittel 4. HBCD omfattes også av godkjenningsordningen i REACH.

Internasjonalt samarbeid

Gjennom sitt engasjement i EU og FN deltar Norge i en internasjonal dugnad med å få faset ut bruken av helse- og miljøfarlige bromerte flammehemmere.

Norge har tidligere fremmet forslag til globalt forbud mot penta-BDE og HBCD. Begge disse stoffene er i dag regulert globalt gjennom Stockholmkonvensjonen. Etter forslag fra Norge er penta-BDE også regulert regionalt i POP-protokollen i Langtransportkonvensjonen (LRTAP).

Norge nominerte deka-BDE til Stockholmkonvensjonen i 2013. Parallelt har Norge og det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) i 2014 fremmet et forslag om å forby deka-BDE under EUs kjemikalieregelverk REACH. Risikovurderingen som ble utført under REACH viser, i likhet med arbeidet som er gjort i Stockholmkonvensjonen, at det er grunn til alvorlig bekymring. Medlemslandene i EU stemte i september 2016 for at deka-BDE skal forbys, med noen få tidsbegrensede unntak. Forbudet i REACH forventes å gjelde fra begynnelsen av 2019.

Arbeidet med å regulere deka-BDE globalt pågår fortsatt. Ekspertkomiteen i Stockholmkonvensjonen har konkludert med at stoffet er en persistent organisk miljøgift og at stoffet bør reguleres globalt. Norge har utarbeidet en global risikoprofil og vurderer nå hvilke tiltak som bør iverksettes globalt.

Dette vil bli diskutert på partsmøtet i Stockholmkonvensjonen våren 2017. Et eventuelt globalt forbud vil først tre i kraft i 2018.