Bisfenol A

Publisert av Miljødirektoratet

Bisfenol A brukes i mange forskjellige produkter som plast, maling og lim. Stoffet har hormonforstyrrende effekter i blant annet fisk, og er mistenkt for å kunne skade fosterutvikling og reproduksjonsevnen. Bisfenol A brytes forholdsvis lett ned i vann og er ikke særlig bioakkumulerende.

Vi finner bisfenol A i miljøet

I Norge er bisfenol A påvist i slam fra renseanlegg og sedimenter fra Mjøsa og Drammensområdet og i sedimenter langs kysten. Stoffet er også påvist i fisk i de samme områdene, og i blåskjell og torskelever langs kysten. Bisfenol A er funnet så langt nord som i sedimenter i Barentshavet.

I marine områder uten lokale utslippskilder er de nivåene som er funnet lave, dette gjelder både for sedimenter, fisk og blåskjell. I områder med lokale utslippskilder, som i nærheten av Drammen og Mjøsa, er det målt nivåer av bisfenol A i sediment som kan føre til negative effekter på organismer.

Hormonforstyrrende og mulige reproduksjonsskadelige effekter

Bisfenol A brytes forholdsvis lett ned i vann og bioakkumulerer ikke i særlig grad i organismer. Stoffet har hormonforstyrrende effekter på fisk. Enkelte testresultater indikerer at bisfenol A også kan ha hormonforstyrrende effekter på snegl ved svært lave konsentrasjoner.

Ifølge enkelte studier på pattedyr kan eksponering for lave konsentrasjoner av bisfenol A under graviditet påvirke fosterets utvikling. Dette inkluderer utvikling av brystvev og reproduksjonssystemet hos hunner, og utvikling av læringsevne, fedme og immunsystemet hos begge kjønn.

Bisfenol A er klassifisert som reproduksjonsskadelig, med risikosetningen "mistenkes for å kunne skade forplantingsevnen", skadelig for øynene, irriterende for luftveiene og allergifremkallende ved hudkontakt.

Plastprodukter største utslippskilde

Norske myndigheter har et mål om å redusere utslippene av bisfenol A mest mulig innen 2020. Vi har svært begrensede data for utslipp av bisfenol A i Norge, og derfor er det vanskelig å anslå hvor langt unna vi er målet om å stanse utslippene. Beregninger på grunnlag av målinger av utslipp fra noen kilder viser at utslippene er betydelige, og at plastprodukter er den største utslippskilden.

Plastprodukter største bruksområde

Størstedelen av den mengden bisfenol A som produseres i Europa brukes til fremstilling av polykarbonatplast. Denne plasttypen brukes blant annet i plastbeholdere for mat og drikke, elektroniske apparater og utstyr til biler. Bisfenol A brukes også i produkter som maling, lakk, lim og gulvbelegg. Stoffet brukes i tillegg i belegget i for eksempel visse typer kvitteringspapir. Som råmateriale brukes stoffet til framstilling av tetrabrombisfenol A, som er en bromert flammehemmer. 

Bisfenol A produseres ikke i Norge, men importeres for produksjon av produkter eller i ferdigprodukter.  

Den registrerte mengden av bisfenol A i Norge i 2013 i produktregisteret var i størrelsesorden 15 tonn, noe som er en halvering siden 2010. Dette skyldes hovedsakelig en nedgang i bruken av stoffet i herdere. Samtidig ser vi av tallene at mengden bisfenol A i maling og lakk nesten har blitt firedoblet i den samme perioden. Tallene i produktregisteret omfatter imidlertid bare bisfenol A i kjemiske produkter, og ikke i faste produkter. Det reelle innholdet av bisfenol A i produkter som omsettes i Norge er derfor vesentlig større enn 15 tonn.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut
info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Forbruket av bisfenol A har økt i Europa

I Europa økte forbruket av bisfenol A fra i underkant av 0,7 millioner tonn i 1996/19991 til 1,2 millioner tonn i 20102.

Bisfenol A i sigevann og slam i Norge

Beregninger av utslipp av bisfenol A viser at en relativt stor mengde spres til miljøet via sigevann fra avfallsdeponier, slam til jordbruksformål og overvann. I 2010 var utslippet via disse spredningsveiene rundt 1,6 tonn. Det er ikke gjort nye beregninger for 2013, men det antas at spredningen av bisfenol A var i samme størrelsesorden i 2013 som i 2010.  

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Kartlegging og vurdering av tiltak

Bisfenol A ble oppført på myndighetenes prioritetsliste høsten 2006. Målet er at utslippene skal reduseres vesentlig innen 2020.

Tiltak i Norge

Flere tiltak vurderes i Norge, og noen har blitt innført de siste årene.

  • Bruk av bisfenol A i tåteflasker ble forbudt i 2011.
  • Avfall som inneholder bisfenol A over en viss grense omfattes av avfallsforskriften§ 11-4.
  • Bisfenol A overvåkes i sigevann.

Internasjonalt samarbeid

  • Et forslag om strengere helsefareklassifisering for bisfenol A er til behandling i EU. 
  • Forslag om forbud mot bisfenol A i varmebehandlet papir, for eksempel i kassakvitteringer, behandles nå under EUs kjemikalieregelverk REACH.
  • Industriens registrering av bisfenol A i henhold til kravene i REACH gjennomgås nå (stoffevaluering). Hensikten er å identifisere om det er mangler i industriens dokumentasjon, og om det er nødvendig med ytterligere tiltak.
  • Franske myndigheter har meldt at de vil foreslå at bisfenol A inkluderes i listen over stoffer med svært uønskede egenskaper (kandidatlisten), basert på at stoffet kan påvirke hormonsystemet. Forslaget planlegges ferdigstilt i februar 2017.
  • European Food Safety Authority (EFSA) publiserte i januar 2015 en ny og omfattende risikovurdering av bisfenol A, der de også tok hensyn til eksponering fra andre kilder enn mat. EFSA konkluderte med at eksponering for bisfenol A gjennom mat ikke utgjør noen helserisiko. 
  • EFSA vil oppdatere sin vurdering av bisfenol A basert på to studier som viser mulige effekter på immunsystemet til fostre og små barn. Disse studiene var ikke med i vurderingen som EFSA publiserte i 2015.
Kilder
  1. Tabell på siden 6 i EUs risk assessment report fra 2008
  2. Det europeiske restriksjonsforslaget fra 2014