Generelt lave nivåer av bisfenol A i miljøet
Bisfenol A er funnet i elver, innsjøer og sedimenter i Europa. Stoffet er også funnet i sedimenter i Barentshavet. I Norge er bisfenol A påvist i slam og sedimenter (bunnslam) fra Mjøsa, Drammenselva, indre Drammensfjord og i sedimenter langs kysten. Stoffet er også påvist i fisk i de samme områdene og i blåskjell og torskelever langs kysten. Generelt har det blitt funnet lave nivåer i marine områder, både i sedimenter og i biologiske prøver.
Mistanke om hormon- og reproduksjonsskadelige effekter
Bisfenol A brytes forholdsvis lett ned i vann og bioakkumulerer ikke i særlig grad i organismer. Stoffet har imidlertid hormonforstyrrende effekter på fisk. Enkelte testresultater indikerer at bisfenol A også kan ha hormonforstyrrende effekter på snegl ved svært lave konsentrasjoner. Nye studier på snegl er satt i gang for å avklare dette.
I følge enkelte studier på pattedyr kan eksponering for lave konsentrasjoner av bisfenol A under graviditet påvirke fosterets utvikling og læringsevne. Bisfenol A er klassifisert som reproduksjonsskadelig med risikosetningen "Mulig fare for forplantingsevnen" og som irriterende og allergifremkallende ved hudkontakt. Stoffet er også klassifisert med risikosetningen "Skadelig for vannlevende organismer".
Forbruket har økt i Europa
Størstedelen av den mengden bisfenol A som produseres i EU brukes til fremstilling av polykarbonatplast. Denne plasttypen brukes blant annet i plastbeholdere for mat og drikke, elektroniske apparater og utstyr til biler. Bisfenol A brukes også i produkter som maling, lakk, lim og gulvbelegg. Stoffet brukes i tillegg i belegget på varmefølsomt papir (for eksempel visse typer kvitteringspapir) og ved produksjon av PVC. I norskprodusert PVC brukes ikke lenger bisfenol A. Som råmateriale brukes stoffet til fremstilling av tetrabrombisfenol A, som er en bromert flammehemmer.
Bisfenol A produseres ikke i Norge. Det registrerte forbruket av bisfenol A i Norge i 2006 er anslått å være i størrelsesorden 43 tonn. Det reelle innholdet av bisfenol A i produkter som omsettes i Norge er vesentlig større.
Forbruket av bisfenol A i Europa har økt.Fra 1996/99 til 2005/2006 økte forbruket fra i underkant av 700 000 til oppunder 1 200 000 tonn.
Kartlegging og vurdering av tiltak
Bisfenol A ble oppført på prioritetslisten høsten 2006, målet er at utslippene skal reduseres vesentlig innen 2020.
Norske tiltak
- Klima- og forurensningsdirektoratet satte i gang en kartlegging av bruk og forekomst av bisfenol A i 2007.
- En regulering av bisfenol A i forbrukerprodukter vurderes av Miljøverndepartementet. Forslaget omfatter en grense for innhold av fritt tilgjengelig bisfenol A i produkter.
Internasjonalt samarbeid
I EUs program for eksisterende kjemiske stoffer er det utarbeidet en risikovurdering for bisfenol A. Den foreløpige konklusjonen er at for enkelte bruksområder utgjør stoffet en risiko for miljøet. Dette gjelder blant annet blant annet produksjon av PVC og gjenvinning av varmefølsomt papir. For slike bruksområder er det nødvendig med tiltak for å begrense risikoen. For andre bruksområder avventes resultater fra igangsatte undersøkelser.