Arsen

Publisert av Miljødirektoratet

Arsenforbindelser kan være giftige, selv i små konsentrasjoner. De kan også forårsake kreft. Bruk av arsen i trykkimpregnert trevirke er forbudt. Dette gjør at forbruket av arsen har blitt betydelig redusert. Arsen vil imidlertid fortsette å lekke ut fra CCA-impregnert trevirke som er i bruk i flere år framover.

Forhøyede nivåer av arsen i miljøet

Atmosfærisk langtransport av arsen har avtatt kraftig siden 1970-årene, og nivåene som er funnet i mose i Norge har gått tilsvarende ned. Rundt industrier i Sauda, Årdal og Odda er det fortsatt svakt forhøyede nivåer. Det er også funnet forhøyede konsentrasjoner av arsen i Sør-Varanger som følge av tilførsler fra Kolahalvøya.

Arsen i mose, 1977-2010

Målinger i de største elvene fra begynnelsen av 1990-årene og fram til dag viser lave nivåer av arsen. Det er funnet forhøyede konsentrasjoner av arsen i sedimenter i Kristiansandsfjorden og Ballangfjorden uten at biologiske effekter er funnet.

Forhøyede nivåer av arsen er også funnet i grunnen ved impregneringsverk. Undersøkelser i en rekke barnehager har vist at bruk av impregnert trevirke i lekeapparater har ført til forhøyede nivåer av arsen i sand og jord.

Uorganiske arsenforbindelser mest giftige

Det er stor variasjon i hvorvidt ulike arsenforbindelser tas opp og lagres i planter og dyr.

Uorganiske arsenforbindelser er blant annet klassifisert som giftige ved innånding og svelging, de kan forårsake kreft, er meget giftige for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. Organiske arsenforbindelser er langt mindre giftige.

Små endringer i utslippene etter 1995

Tidligere var det store utslipp av arsen i Norge. For rundt 30 år siden var utslippene rundt 350 tonn per år. Utslippene har blitt sterkt redusert siden da. Utslippet av arsen i 2013 er anslått til ca. 26 tonn. I tillegg lekker det ut i størrelsesorden 6 tonn arsen fra forurensning i grunnen på ulike lokaliteter i Norge.

Fra 1995 til 2013 ble utslippene redusert med rundt 26 prosent. Årsaken til at reduksjonen ikke har vært større er at arsen lekker ut fra CCA-impregnert trevirke som fortsatt er i bruk. Impregnert trevirke var den største kilden til utslipp av arsen i 2013, og sto for rundt 70 prosent av utslippene. Vi regner med at disse utslippene havner i jord.  

Sanering av alle eksisterende trekonstruksjoner med CCA vurderes å være lite hensiktsmessig, fordi kostnadene ved å gjennomføre et slikt tiltak ikke vil stå i forhold til miljønytten. Dagens avfallsregelverk og håndteringsrutiner vurderes som tilstrekkelig for at CCA-impregnert trevirke som skal kastes håndteres på en miljømessig forsvarlig måte. En betydelig reduksjon i utslippsmengdene forventes ikke før om 15 - 20 år. Utslipp fra andre kilder er relativt små.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

 

Blyakkumulatorer og messing er store bruksområder for arsen, men antas ikke å medføre utslipp av betydning. Brukte blyakkumulatorer samles inn og behandles som farlig avfall, og medfører derfor ikke vesentlige utslipp til miljøet. 

Tidligere ble arsen brukt til impregnering av trevirke, men fra 2002 ble det innført et forbud mot å produsere og omsette CCA-impregnert trevirke. Fortsatt finnes det store mengder CCA-impregnert trevirke fra før 2002 i eksisterende konstruksjoner. 

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

 

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Mange tiltak iverksatt, flere vurderes

Norske myndigheter har vedtatt et mål om at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av arsen i den hensikt å stanse utslippene innen 2020.

Fortsatt lekker det ut store mengder arsen fra CCA-impregnert trevirke. Innsamling av utrangert trevirke er det mest hensiktsmessige tiltaket for å redusere arsenforurensningen.

Tiltak i Norge

En rekke tiltak har blitt gjennomført for å redusere utslippene av arsen de siste tiårene.

  • Utslippsreduserende tiltak ved viktige industrikilder har redusert utslippene av arsen betydelig i forhold til nivåene i 1980-årene.
  • Blyhagl, som også inneholder arsen, er regulert i produktforskriften og i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst.
  • Arsen og arsenforbindelser er regulert gjennom REACH vedlegg XVII. Reguleringen forbyr bruk av arsen og arsenforbindelser til treimpregnering. Det er også forbudt å bruke arsen og arsenforbindelser for å hindre begroing på skip og utstyr i vann, og til behandling av vann i industrien.
  • Kassert CCA-impregnert trevirke er klassifisert som farlig avfall og skal ikke blandes med annet avfall. De siste årene er det kommet to nye reguleringer som vil bidra til at kassert CCA-impregnert trevirke leveres som farlig avfall. Forskrift om obligatoriske avfallsplaner i bygge,- rivnings- og rehabiliteringssaker ble innført fra 2008. Fra 1. juli 2009 ble det forbudt å deponere nedbrytbart avfall, herunder impregnert trevirke.
  • Miljømyndighetenes arbeid med å rydde opp i forurenset grunn ved impregneringsverk fortsetter. Opprydningsarbeid er satt i gang der kartlegging har vist at forurensningen kan spres til verdifulle kystområder eller ha en helserisiko. Miljømyndighetene samarbeider også med kommuner om å rydde opp i forurenset barnehagejord.

Internasjonalt samarbeid

  • Sju arsenforbindelser med egenskaper som regnes som svært betenkelige for folks helse er tatt inn på EUs kandidatliste i kjemikalieregelverket REACH. Dette medfører skjerpet informasjonsplikt for leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder disse forbindelsene.
  • Stoffer på kandidatlista kan bli underlagt krav om godkjenning, noe som hittil gjelder for tre av forbindelsene (arsensyre, diarsenpentoksid og diarsentrioksid). Krav om godkjenning skal sørge for at risikoen knyttet til svært helse- og miljøskadelige kjemiske stoffer er under tilstrekkelig kontroll, og stoffene skal etter hvert erstattes av mindre skadelige stoffer eller alternative teknologier når det er økonomisk og/eller teknisk mulig. Det er derfor ikke tillatt å bruke disse tre stoffene etter mai 2015 (diarsenpentoksid og diarsentrioksid) eller august 2017 (arsensyre), hvis ikke EU-kommisjonen etter særskilt søknad fra en virksomhet har godkjent bruken.