Arsen

Atmosfærisk langtransport av arsen har avtatt kraftig siden 1970-tallet, og det har også vært en betydelig nedgang siden 1995. Det er fortsatt lokalt forhøyede nivåer av arsen i mose rundt industrier i Sauda, Årdal og Odda. Data for luft, mose og rein i Sør-Varanger viser forhøyede konsentrasjoner av arsen som følge av tilførsler fra Kola.

Det er funnet forhøyede konsentrasjoner av arsen i sedimenter i Kristiansandsfjorden og Ballangfjorden uten at biologiske effekter er funnet.

Målinger i de største elvene fra begynnelsen av 1990-tallet viser ingen markerte endringer i tilførsler av arsen til kystområdene.

Forhøyede nivåer av arsen er også funnet i grunnforurensning ved impregneringsverk. Undersøkelser i en rekke barnehager har vist at bruk av impregnert trevirke i lekeapparater har ført til forhøyede nivåer av arsen i sand og jord i nærheten av impregnert materiale.

Det er stor variasjon i hvorvidt ulike arsenforbindelser tas opp og lagres i planter og dyr.

Uorganiske arsenforbindelser er blant annet klassifisert som giftige ved innånding og svelging, de kan forårsake kreft, er meget giftige for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede lagtidsvirkninger i vannmiljøet. Organiske arsenforbindelser er langt mindre giftige.

CCA-impregnert trevirke var den største kilden til utslipp av arsen i 2006. Blyholdig ammunisjon, som inneholder arsen, var den nest viktigste utslippskilden. Messing, glassvarer og blyakkumulatorer, som inneholder arsen, antas ikke å medføre arsenutslipp av betydning. Brukte blyakkumulatorer samles inn og behandles som farlig avfall, og medfører derfor ikke vesentlige utslipp til miljøet.

Utslippene redusert med ca 17 prosent fra 1995 til 2006

Tidligere var det store utslipp av arsen i Norge. For 20 - 30 år siden var utslippene rundt 350 tonn per år. Utslippene har blitt sterkt redusert siden da. Fra 1995 til 2006 ble utslippene redusert med ca. 17 prosent. Utslippet av arsen i 2006 er anslått til ca. 30 tonn. I tillegg lekker det ut i størrelsesorden 6 tonn arsen fra forurensning i grunnen på ulike lokaliteter i Norge.

Klima- og forurensningsdirektoratet anslår at utslippene fra 1995 til 2010 vil bli redusert med rundt 25 - 30 prosent. Årsaken til at reduksjonen ikke blir større er at arsen vil fortsette og lekke ut fra CCA-impregnert trevirke i lang tid framover. Det er både vanskelig og dyrt å redusere disse utslippene.

Arsenforbindelser er oppført på miljøvernmyndighetenes prioritetsliste. Målsettingen er at utslippene skal reduseres vesentlig, senest innen 2010.

Nasjonale tiltak

• Utslippsreduserende tiltak ved viktige industrikilder har redusert utslippene av arsen til vann og luft betydelig i forhold til nivåene på 1980-tallet.
• Arsenforbindelser er regulert i produktforskriften. Forskriften setter et forbud mot bruk av arsen og arsenforbindelser for å hindre begroing på skip og utstyr i vann, behandling av vann i industrien og til treimpregnering. Biocidforskriften medfører også at arsen ikke lenger er tillatt brukt til noen form for biocidformål.
• Forskrift om obligatoriske avfallsplaner i bygge,- rivnings- og rehabiliteringssaker ble innført fra 2008. Dette vil bidra til en bedre håndtering av CCA-impregnert trevirke som skal kastes.
• Innsamling av CCA-avfall bør foretas før trevirket går i oppløsning og alt arseninnholdet frigis. Kassert CCA-impregnert trevirke er klassifisert som farlig avfall og skal ikke blandes med annet avfall. Fra 1. juli 2009 blir det forbudt å deponere nedbrytbart avfall, noe som vil bidra til at impregnert trevirke leveres til forbrenning. Dette regner Klima- og forurensningsdirektoratet med at vil gi mindre utslipp til miljøet.
• En regulering av arsen i forbrukerprodukter vurderes av Miljøverndepartementet.
• Miljøvernmyndighetenes arbeid med å rydde opp i forurenset grunn ved impregneringsverk fortsetter. Det er planlagt å gjennomføre tiltak som skal redusere utslippene på de mest forurensede stedene innen 2012.

Internasjonalt samarbeid

• I EU er fire arsenforbindelser tatt inn på en kandidatliste over stoffer med svært betenkelige egenskaper. Dette medfører at leverandører av kjemikalier og produkter må informere kundene om at produktene inneholder disse forbindelsene.