Klassifisering og merking

Produsenter, importører og omsettere har ansvar for at farlige kjemikalier klassifiseres og merkes i henhold til norsk regelverk før de omsettes i Norge. Kravet om klassifisering og merking av helse-, brann- og eksplosjonsfarlige kjemikalier (stoffer og stoffblandinger) ble innført på begynnelsen av 1980-tallet. Tilsvarende krav for miljøfarlige stoffer ble gjort gjeldende i 1996. Fra 2002 gjelder også kravet miljøfarlige stoffblandinger. I løpet av 2010 kommer et nytt regelverk som gradvis vil føre til ny merking av farlige kjemikalier.

Klassifisering - vurdering av farlige egenskaper

Klassifisering innebærer å vurdere kjemikaliets helse-, miljø-, brann- og eksplosjonsfarlige egenskaper. Med utgangspunkt i denne vurderingen, plasseres kjemikaliet i gitte grupper (fareklasser).

En del stoffer er vurdert av myndighetene, og har fått en felles klassifisering i Norge og i EU. Disse stoffene er oppført på liste over farlige stoffer (Stofflisten). Klassifiseringen i Stofflisten er bindene og skal benyttes. Andre stoffer må leverandører selv klassifisere.

Klassifisering og merking grunnlag for sikker bruk av kjemikalier

Klassifiseringen bestemmer hvilke faresymboler, farekoder og advarselssetninger som skal være på emballasjens etikett (merkingen). Merkingen sikrer at brukeren kan ta nødvendige forholdsregler for å ivareta egen og andres sikkerhet ved bruk av kjemikaliet.

Klassifiseringen medfører også krav til emballasje og begrensninger ved bruk. For enkelte typer farlige kjemikalier stilles det krav om emballasje med barnesikret lukning og/eller følbar advarselsmerking for blinde og svaksynte. Kjemikalier merket med dødningehode-symbol og farebetegnelse "meget giftig" eller "giftig" skal normalt ikke omsettes til forbrukere.

Indirekte konsekvenser av regelverket

Kjemikalier som ikke har krav til faremerking er lettere å omsette, og må ikke håndteres som farlig avfall. For å fremstille mindre farlige kjemikalier, bytter leverandører ofte klassifiseringspliktige stoffer ut med mindre farlige stoffer. Leverandører er opptatt av dette i sin produktutvikling.

En gitt klassifisering vil kunne medføre krav i andre forskrifter også, for eksempel krav til avfallshåndtering, omsetningsrestriksjoner osv.

Norske spesialregler

Norsk regelverk er basert på EUs regler på området, med noen unntak. Stofflisten er EU-harmonisert, bortsett fra 4 stoffer som har strengere klassifisering i Norge enn i EU.

Nasjonal lovgivning stiller også krav til at opplysninger om farlige kjemikalier skal meldes inn (deklareres) til Produktregisteret. Produktregisteret er myndighetenes sentrale register over kjemikalier.

Ny felles global klassifisering og merking

Et felles globalt harmonisert system for klassifisering og merking ble vedtatt av FN i 2003. Dette vil medføre at vi får en felles global vurdering av kjemikalienes fysisk-kjemiske-, helsefarlige- og miljøfarlige egenskaper. Norge vil arbeide for at systemet innføres i EØS-området så raskt som mulig, og senest innen 01.12.2010. I EU har det nye regelverket betegnelsen CLP (Classification, Labelling and Packaging of Substances and Mixtures). CLP trådte i kraft 20. januar 2009 i EU.

Har du spørsmål om klassifisering og merking?

Vi har en egen e-postadresse for henvendelser om klassifisering og merking av farlige kjemikalier. Du kan kontakte clp@klif.no så vil vi besvare din henvendelse.