Prioritetslisten

Det er en nasjonal målsetting at utslipp av prioriterte stoffer skal stanses eller reduseres vesentlig. Ca. 30 stoffer eller stoffgrupper er prioritert og ført opp på prioritetslisten. Denne listen ble første gang presentert i Stortingsmelding 58 (1996 - 97): Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. I tillegg til de navngitte stoffene på prioritetslisten omfattes også andre stoffer som oppfyller visse kriterier.

Kriteriesett for prioriterte stoffer

Det er utarbeidet et kriteriesett som definerer hvilke stoffer som skal prioriteres. Dette gjelder for eksempel stoffer som er lite nedbrytbare, som hoper seg opp i levende organismer og som har alvorlige langtidsvirkninger for helse, eller er svært giftige for miljøet.

Tiltak har ført til reduserte utslipp

Utslippene av en lang rekke miljøgifter på prioritetslisten har blitt betydelig redusert siden 1995. Nasjonalt er det tatt i bruk virkemidler overfor de aller fleste av de prioriterte stoffene. For mange av stoffene er det også inngått internasjonale avtaler om utfasing eller bruksreduksjoner.

Likevel finnes det fortsatt enkelte gjenværende bruksområder og utslippskilder for noen av stoffene. Dessuten kan utslipp fra tidligere tiders forurensning eller avfall fortsatt skape forurensningsproblemer. Miljøvernmyndighetene arbeider derfor for å redusere utslippene ytterligere.

Prioriterte stoffer med mål om stans i utslipp i 2005:

Prioriterte kjemikalier

Kjente viktigste gjenværende kilder/bruksområder

Regelverk og avtaler

Kortkjedete klorparafiner

Nonylfenol og nonylfenoletoksilater Bilprodukter og rengjøringsmidler
Oktylfenol og oktylfenoletoksilater Bilprodukter og rengjøringsmidler
Polyklorerte bifenyler (PCB) Avfallsproblem. Betongtilsats fugemasse, isolerglasslim,  kondensatorer belysning. Mindre mengder i strømgjennomføringer, maling og andre små kondensatorer
Pentaklorfenol (PCP)   
Enkelte tensider (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC)

Bilpleiemidler

 

Prioriterte stoffer med mål om vesentlig reduksjon i 2010:

Prioriterte kjemikalier

Kjente viktigste gjenværende kilder/ bruksområder

Regelverk og avtaler

Arsen

 

 

 

 

 

 

Utlekking fra impregnert trevirke

 

 

 

 

 

Bly

Blyholdig ammunisjon, fiskeredskaper, blåsesand, metallproduksjon, kommunalt avløp og slam

Bromerte flammehemmere Inngår i hovedsak i elektriske og elektroniske produkter (for eksempel i PC og TV). Noe brukes også i visse typer bygningsmaterialer, isolasjonsmaterialer og transportmidler.

DEHP

 

 

 

 

 

Mykgjører  plast, gummi, maling og lakk

 

 

 

 

1,2 Dikloretan (EDC) Små utslipp fra plastproduksjon
  • Utslippstillatelser 
  • VOC-avtalen
Dioksiner og furaner Dannes ved forbrenning når klor er tilstede. Fyring i boliger og utslipp fra skips- og båttrafikk. Utslipp fra enkelte industribransjer og avfallsforbrenning
Heksaklorbenzen (HCB)  

Kadmium 

Utslipp fra enkelte industribransjer, offeranoder, kommunale avløp, vedfyring
Klorerte alkylbenzener (KAB) Små utslipp fra nikkelverk (dannes i prosesstrinnet etter væske-væske ekstraksjon)
  • Utslippstillatelser
Krom Utlekking fra impregnert trevirke, blåsesand, pigmenter i maling og lakk, kommunale avløp og slam, utslipp fra ferrokromproduksjon

Kvikksølv 

Metallurgisk industri, tannfyllingsmaterialer (amalgam), kommunale avløp og kloakkslam,  krematorier, sigevann fra fyllinger, lystoffrør, sparepærer

Høyklorerte mellomkjedete parafiner

 

 

Mykner og brannhemmer i plast

 

 

 
Muskxylen

Luktstoff som blant annet brukes i rengjøringsmidler, toalettartikler

PAH PAH-forbindelser dannes ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Viktige kilder er: aluminiumsindustrien, vedfyring i boliger, kreosotimpregnert trevirke 

PFOS og PFOS-relaterte forbindelser

 

 

Brannslukningsskum, skumdemper ved forkromming i galvanobransjen

 

 

Tetrakloreten (PER) Rensemiddel for tøy
Tributyltinnforbindelser Utlekking fra sedimenter og forurenset grunn. Små mengder i sigevannet fra kommunale avfallsdeponier
Triklorbenzen (TCB)   
  • Utslippstillatelser 
  • OSPAR
Trikloreten (TRI) Industriell avfetting av ulike metaller innen flere bransjer

Nye stoffer hvis utslipp skal reduseres vesentlig innen 2020:

Prioriterte kjemikalier Gjenværende bruksområder

Regelverk og avtaler

Bisfenol A

Flere bruksområder, blant annet plastprodukter, maling, lim

Dodecylfenol m. isomere Brukes blant annet som smøremiddel og lakk
PFOA
Siloksaner (D5 Brukes i industrien, tilsettes drivstoff. forbrukerprodukters som kosmetikk, hygieneprodukter, bilvoks, rengjøringsmidler, skumdempingsmidler
Triklosan
2,4,6 Tri-tert-butylfenol Brukes blant annet som smøremiddel OSPAR

Dersom andre stoffer oppfyller et av kriteriene under skal også disse reduseres vesentlig:

     

  • Lite nedbrytbare stoffer, hoper seg opp i levende organismer og som a. har alvorlige langtidsvirkninger for helse, eller b. er svært giftigei miljøet.
  • Svært lite nedbrytbare stoffer som svært lett hoper seg opp i levende organismer (uten krav til kjente giftvirkninger).
  • Stoffer som gjenfinnes i næringskjeden som gir tilsvarende grunn til bekymring.
  • Andre stoffer, slik som hormonforstyrrende stoffer og tungmetaller, som gir tilsvarende grunn til bekymring.

 Les mer om prioritetslisten i Prop. 1 S (2009–2010) fra Miljøverndepartementet