Prioritetslisten

Publisert av Miljødirektoratet Read in English

Det er en nasjonal målsetting at utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø kontinuerlig skal reduseres. Målet er å stanse utslippene innen 2020. Et kriteriesett definerer hvilke miljøgifter som omfattes av målet. Hittil er 33 miljøgifter prioritert og ført opp på prioritetslisten. 

Miljøgifter på prioritetslisten 

Arsen, bisfenol A, bly, bromerte flammehemmere, dekametylsyklopentasiloksan (D5)dietylheksylftalat (DEHP), 1,2-dikloretan (EDC), dioksiner, dodekylfenol, heksaklorbenzen, kadmium, klorerte alkylbenzener (KAB), klorparafiner (kortkjedete), klorparafiner (mellomkjedete), krom, kvikksølv, muskxylen, nonyl- og oktylfenol, oktametylsyklotetrasiloksan (D4), pentaklorfenol, PAH, PCB, PFOA, PFOS, PFCA, tensider, tetrakloreten (PER), TBT og TFT, triklorbenzen (TCB), trikloreten (TRI),  triklosan, tris(2-kloretyl)fosfat (TCEP) og 2,4,6 tri-tert-butylfenol (TTB-fenol)

 

Prioritetslisten

Prioriterte miljøgifterRegelverk og avtaler
Arsen (As)

Bisfenol A (BPA)

Bly (Pb)

Bromerte flammehemmere
Dekametylsyklopentasiloksan (D5)
Dietylheksylftalat (DEHP)
1,2 dikloretan (EDC)
Dioksiner (PCDD/PCDF)
Dodekylfenol
Heksaklorbenzen (HCB)

Kadmium (Cd)

Klorerte alkylbenzener (KAB)
Klorparafiner kortkjedete (SCCP)
Klorparafiner mellomkjedete (MCCP)
Krom (Cr)

Kvikksølv (Hg)

Muskxylen

Nonylfenol, oktylfenol og  deres etoksilater (NF, NFE, OF, OFE)

Oktametylsyklotetrasiloksan (D4)
Pentaklorfenol (PCP)
PFOA
PFOS og PFOS-relaterte forbindelser
C9-PFCA - C14-PFCA
Polyklorerte bifenyler (PCB)
Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)

Tensider (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC)

Tetrakloreten (PER)
Tributyl- og  trifenyltinnforbindelser (TBT og TFT)
Triklorbenzen (TCB)
Trikloreten (TRI)
Triklosan
Tris(2-kloretyl)fosfat (TCEP)
2,4,6 tri-tert-butylfenol (TTB-fenol)

Dersom andre stoffer oppfyller et av kriteriene under skal også disse reduseres vesentlig:

  • Lite nedbrytbare stoffer, som hoper seg opp i levende organismer og som a. har alvorlige langtidsvirkninger for helse, eller b. er svært giftige i miljøet.
  • Svært lite nedbrytbare stoffer som svært lett hoper seg opp i levende organismer (uten krav til kjente giftvirkninger).
  • Stoffer som gjenfinnes i næringskjeden som gir tilsvarende grunn til bekymring.
  • Andre stoffer, slik som hormonforstyrrende stoffer og tungmetaller, som gir tilsvarende grunn til bekymring.

Kriteriesett for prioriterte miljøgifter

Miljødirektoratet har utarbeidet kriteriesettet som definerer hvilke stoffer som skal prioriteres. Dette gjelder for eksempel stoffer som er lite nedbrytbare, som hoper seg opp i levende organismer og som har alvorlige langtidsvirkninger for helse, eller er svært giftige for miljøet.

Tiltak har ført til reduserte utslipp

Prioritetslisten ble første gang presentert i Stortingsmelding 58 (1996 - 97): Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. Utslippene av de fleste miljøgiftene på listen har blitt betydelig redusert siden da. Utslippsreduksjonene er oppnådd gjennom streng regulering av produkter, strenge krav til industriutslipp, til avfallshåndtering og opprydningstiltak.

For noen av miljøgiftene finnes det imidlertid gjenværende bruksområder og utslippskilder. Dessuten kan utslipp fra tidligere tiders forurensning, eller avfall, fortsatt skape forurensningsproblemer. Miljømyndighetene arbeider derfor for å redusere utslippene ytterligere. En annen utfordring er at en stor del av de nyere stoffene på prioritetslisten først og fremst finnes i importerte produkter. Ofte har vi lite kunnskap om utslipp fra slike produkter. Miljødirektoratet arbeider for å få bedre kunnskap om prioriterte miljøgifter i importerte produkter.

For noen av de prioriterte miljøgiftene er langtransport til Norge større enn de nasjonale utslippene. Derfor er internasjonalt arbeid noe av det aller viktigste vi gjør. Norske miljømyndigheter samarbeider aktivt både i EU og med regionale og globale konvensjoner for strengere reguleringer av stadig flere stoffer.

Videre arbeid

En viktig del av arbeidet framover er å identifisere flere miljøgifter som skal føres opp på prioritetslisten. Føre var-prinsippet skal brukes når kunnskapen om risikoen for helse og miljø er usikker.