Forurenset grunn

Publisert av Miljødirektoratet Read in English

Flere steder i Norge er det forhøyede konsentrasjoner av miljøgifter i jorda. Jorda forurenses når miljøgifter slippes ut eller graves ned. Årsakene kan blant annet være gamle utslipp fra industri og annen næringsvirksomhet, og utlekking fra gamle avfallsfyllinger.

321 alvorlig forurensede lokaliteter

Miljødirektoratet kjenner til nærmere 6000 lokaliteter der det er forurensning i grunnen eller mistanke om forurensning. I oktober 2015 var det registrert 321 lokaliteter med alvorlig forurensning (påvirkningsgrad 3) – det vil si lokaliteter hvor det er behov for å gjennomføre tiltak. 

Kartet viser områder med forurenset grunn i Trondheim. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere, og klikke på de trekantede symbolene for å få opp mer informasjon. Eller du kan klikke på "Utforsk kart" for å se forurenset grunn i andre deler av landet. 

Miljødirektoratet har laget en database som gir oversikt over registrerte områder med forurenset grunn i Norge og på Svalbard. Her finner du opplysninger om beliggenhet, type forurensning, samt undersøkelser og tiltak (dersom det er utført på området). Dersom du har mistanke om forurenset grunn, kan du også melde dette inn her via fanen «Informer oss om forurenset grunn» (til høyre i skjermbildet).

Forurenset grunn kan spre farlige kjemikalier

Når miljøgifter kommer i kontakt med jord, vil en stor del bindes til jordpartikler. En del vil brytes ned eller nøytraliseres, vaskes ut med nedbør eller fordampe. Dersom utslippene eller utlekkingene fortsetter, kan miljøgiftene forbli i jorda og øke i konsentrasjon.

Hva som skjer vil avhenge av balansen mellom forurensningen som lekker ut i grunnen og det som vaskes ut, hva slags forurensning det er snakk om, type jord, mengde nedbør og hvilke organismer som lever i jordsmonnet.

Spredning av forurensning fra forurenset grunn

Å bo eller oppholde seg på områder med forurenset grunn vil i mange tilfeller være forbundet med minimal risiko. Noen områder kan imidlertid være så forurenset at det er fare for at miljøgiftene spres i miljøet og tas opp i næringskjedene.

Vi kan eksponeres for miljøgifter i grunnen når vi puster inn forurenset støv og gasser. Vi kan også eksponeres hvis vi er i direkte kontakt med jorda eller spiser mat som er dyrket på området. Forurensningen kan også spre seg til grunnvannet, og slik gjøre at vi får i oss miljøgifter via drikkevann. Der grunnvann brukes som drikkevann er det derfor spesielt viktig å stanse spredning av forurensning fra jorda til grunnvannet.

Forurensning i grunnen kan føre til forurensning av nærliggende innsjøer og fjorder. Utlekking av miljøgifter fra områder med forurenset grunn gjør at flere kystområder i Norge er forurenset.

Forurensningen kan påvirke jorda slik at den mister sine viktige egenskaper i økosystemet. Dette kan føre til at planter og dyr ikke vil kunne leve der, eller til en endring i økologien på området.

Når grave- eller anleggsvirksomhet settes i gang i et forurenset område, kan det øke faren for at forurensningen spres. I noen tilfeller kan kontakt med forurensede masser medføre fare for helseskade. De som ønsker å bygge på forurenset grunn eller gjennomføre opprydningstiltak på slike områder, må derfor ta nødvendige hensyn for å forhindre spredning av forurensningen og innhente tillatelse fra forurensningsmyndighetene.

Undersøkelser og opprydning

Arbeidet med forurenset grunn i Norge har pågått i flere tiår. I overkant av 2000 grunnforurensningssaker er avsluttet og det er gjennomført oppryddingstiltak på store og alvorlig grunnforurensningslokaliteter. Viktige prosjekter som opprydding i barnehagejord er gjennomført.

Vi blir likevel ikke ferdige med arbeidet med forurenset grunn fordi nye lokaliteter dukker opp som følge av at industri legges ned, arealbruk endres og ny kunnskap om miljøgifter og bransjer oppstår. Grunnforurensning vil derfor fremdeles vil være et problem vi må ta tak i og forholde oss til i uoverskuelig fremtid.

Behov for tiltak

Dersom kartlegging av en forurenset lokalitet viser at forurensningen kan spres i betydelige mengder til kystområder, til andre viktige deler av miljøet, eller dersom forurensningen kan medføre en helserisiko, utløser dette behov for opprydningstiltak.

Eksempler på tiltak i forurenset grunn vil kunne være å fjerne all forurensningen, eller å dekke til eller isolere forurensningen der den ligger. Målet med tiltakene er å rydde opp i forurensningen slik at den er akseptabel i forhold til aktuell arealbruk på eiendommen og å redusere risikoen for skade og ulempe på helse og miljø til et minimum. Det stilles strengere krav til jorda i områder hvor folk bor og barn leker, sammenliknet med industriområder, trafikkarealer og liknende.

Mistanke om forurensning

Sannsynligheten for å forurense grunnen vil for eksempel kunne være høy for en rekke bransjer som skipsverft, galvaniske bedrifter, gruver, brannøvingsfelt, gartnerier og bensinstasjoner (se oversikt over mulige forurensninger som kan ligge i grunnen etter ulike typer bransjevirksomhet). Skytebaner har også ofte forurenset grunn i form av tungmetaller fra ammunisjonen som brukes.

Grunnen kan også være lettere forurenset på steder der det har pågått mye menneskelig aktivitet. Jorda i eldre og sentrale deler av de større byene er ofte forurenset, blant annet som følge av mye trafikk, bygge- og graveaktiviteter og at jord- og fyllmasser ofte er gjenbrukt flere ganger. I eldre tider var det heller ikke uvanlig å fylle igjen byggegroper med avfall. Tidligere branntomter vil også kunne utgjøre grunnforurensning.

Enkelte steder, blant annet i deler av Østlandet, forekommer det såkalte syredannende bergarter i grunnen. Ved gravearbeider i slike områder kommer disse naturlige massene i kontakt med vann og luft, og gir sur avrenning. Denne avrenningen har i tillegg ofte et høyt innhold av tungmetaller. Syredannende jord og bergrunn anses derfor som forurensning idet de graves opp.

Dersom det skal graves eller bygges på et forurenset område, eller på et sted der det er grunn til å tro at jorda kan være forurenset, kommer forurensningsforskriften kapittel 2 (om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider) til anvendelse. Dette utløser blant annet behov for undersøkelser og prøvetaking av grunnen i forkant av arbeidene. Mange nye forurensede lokaliteter blir oppdaget, kartlagt og ryddet opp i forbindelse med slike bygge- og gravetiltak.

Mer informasjon om gjeldende regelverk og prosedyrer ved undersøkelser og tiltak i forurenset grunn, hvilke myndigheter som håndterer hva, samt forurensers og grunneiers ansvar, finner du under temaet "Hvem har ansvar for hva?".