Miljøgifter

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport Read in English

Produkter vi bruker til daglig kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer. Slike stoffer kan føre til irreversible skader, både på miljøet og helsa vår. Myndighetene jobber hele tiden med å vurdere hvordan kjemiske stoffer påvirker helsa vår og miljøet, og med å forby de farligste stoffene.

Figuren viser at de farligste kjemikaliene bare utgjør én del av alle de kjemiske stoffene. Størrelsen på sirklene viser ikke det reelle størrelsesforholdet mellom kjemikaliegruppene.  

Figuren viser at de farligste kjemikaliene bare utgjør én del av alle de kjemiske stoffene. Størrelsen på sirklene viser ikke det reelle størrelsesforholdet mellom kjemikaliegruppene.

Livsstilen vår gir økt bruk av kjemikalier

Kjemiske stoffer gir oss bedre produkter og bidrar til den levestandarden vi nyter godt av i dag. Vi er avhengige av kjemikalier, og de fleste er ufarlige.

Noen kjemikalier utgjør imidlertid en så stor fare for helse og miljø at vi kaller dem miljøgifter. 

Miljøgifter kan gjøre stor skade i naturen og vi mennesker kan få i oss miljøgiftene via drikkevann og sjømat. Mennesker kan også utsettes for miljøgifter fra byluft, støv og inneluft.

Færre gamle miljøgifter i miljøet, flere nye

Mange miljøgifter er forbudt, både i Norge og andre land. Forskerne finner derfor lavere nivåer av de gamle miljøgiftene - som PCB og DDT - i for eksempel fisk og skalldyr, enn for 20-30 år siden.

Forskerne finner imidlertid nye miljøgifter, som bromerte flammehemmere og fluorerte forbindelser (PFAS-er) i norsk natur. Noe skyldes lokale utslipp, men en god del kommer også langveis fra, med luft- og havstrømmer fra andre land.

Utslipp fra industrien er redusert

Strenge krav til utslipp av miljøgifter fra landbasert industri, petroleumsvirksomheten, akvakultur, avløp og andre sektorer har medført at punktutslipp av miljøgifter fra industri i Norge er redusert betydelig de siste 15-20 årene.

Noen miljøgifter langtransporteres

Miljøgifter som er sluppet ut i miljøet, kan i tillegg spres over svært store avstander gjennom luft- og havstrømmer. Hvor mye de spres, avhenger både av egenskapene til miljøetstoffene og tilstanden i miljøet, for eksempel temperatur eller forsuring.

Produkter er en stor kilde til utslipp

Produkter kan gi utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier, enten når produktene blir laget, når vi bruker dem, eller når de havner i avfallet. Jo mer produkter vi bruker som inneholder farlige kjemikalier, jo større mengder kommer ut i miljøet. De senere årene har produkter blitt en av de viktigste kildene til utslipp av farlige stoffer i Norge.

Forurenset grunn og sedimenter

Flere lokaliteter i Norge har høye nivåer av miljøgifter. Vi har imidlertid lite kunnskap om slike utslipp fra forurenset grunn og sedimenter

Farlige kjemikalier kan ha alvorlige effekter

Farlige kjemikalier kan påvirke organismer på mange måter: De kan svekke immunforsvaret til mennesker eller være kreftfremkallende, de kan forstyrre skalldannelsen hos fugler eller forstyrre hormonbalansen til bløtdyr. I tillegg kan de være lite nedbrytbare og hope seg opp i miljøet og organismer.

Mengden av kjemikalier viktig

Dosen bestemmer giftigheten

Dosen alene bestemmer giftigheten (Dosis sola facit venenum).

- Paracelsus (1493-1541)

Den sveitsiske legen og professoren Paracelsus regnes som toksikologiens far. Han behandlet syfilis med lave doser kvikksølv og innså at det var dosen som bestemte om behandlingen var farlig for pasienten.

dose.jpg

Mennesker kan tåle kjemikalier, enten fordi vi skiller dem ut, bryter dem ned eller selv kan reparere skader som stoffene forårsaker. Noen kjemiske stoffer kan være livsnødvendige i lave doser, for eksempel grunnstoffene sink og kobber.

I for høye konsentrasjoner blir stoffene skadelige (se faktaboks). Andre stoffer, som kadmium, er giftige og har ingen (kjent) nytte.

Det er mengden kjemikalier vi utsettes for, hvordan vi eksponeres over tid og kombinasjonen av stoffer, som avgjør om kjemikaliene er skadelige. Enkelte farlige kjemikalier kan være skadelige selv ved svært små mengder.

Det er også store forskjeller på hvor følsomme organismene er: Mens vannlevende organismer og bakterier kan være svært følsomme for sølv, har stoffet liten effekt på pattedyr som mennesker. Sølv brukes for eksempel i bandasjer på sykehus for å hindre infeksjoner.

Måten kjemikalier brukes på, påvirker også hvor eksponert mennesker og miljø er for kjemikaliene. Bruken av et farlig kjemisk stoff i en helt lukket prosess i industrien innebærer for eksempel langt mindre risiko for folks helse enn om det samme stoffet inngår i et produkt som gir utslipp under bruk og etter at det har blitt til avfall.

Akutte skader og langtidseffekter

Høye enkeltdoser av kjemikalier kan gi akutte effekter, som enten kan være forbigående eller varig.

Kjemikalier kan også gi langtidseffekter som kreft og reproduksjonsskader ved lave doser og eksponering over lang tid, eller hormonforstyrrende effekter i mennesker eller miljøet.  Det er slik langvarig påvirkning fra lave doser av farlige kjemiske stoffer vi er mest bekymret for når det gjelder miljøgifter.

Noen befolkningsgrupper, som barn og eldre, kan være mer følsomme for noen kjemiske stoffer enn gjennomsnittet av befolkningen.

Cocktaileffekten

Vi utsettes for påvirkning fra mange kjemiske stoffer gjennom maten vi spiser, vannet vi drikker og lufta vi puster inn.

Når kjemikalier risikovurderes og reguleres, har vi tradisjonelt vurdert stoffene hver for seg. Vi har mindre kunnskap om hvordan kjemikaliene virker sammen når vi eksponeres for mange stoffer samtidig og over tid – den såkalte cocktaileffekten.

Det pågår nå arbeid i internasjonale fora for å finne bedre måter å vurdere den samlede belastningen, og det er mer og mer vanlig å vurdere grupper av stoffer når myndighetene innfører forbud og andre reguleringer.

Miljøgifter samles opp og lagres i organismer

Organiske miljøgifter som PCB og dioksiner er fettløselige og lite nedbrytbare, og lagres derfor i organismers fettvev. Mange steder langs kysten inneholder fiskelever slike miljøgifter. Mattilsynet fraråder derfor de som fisker til eget bruk å spise fiskelever fra fisk tatt i skjærgården.

• Les mer om kostholdsråd for fisk

Stoffer som ikke er fettløselige, lagres i annet vev eller i andre organer. Noen miljøgifter kan derfor finnes i fiskekjøtt, uavhengig av om fisken er fet eller ikke.

Dyr på toppen av næringskjeden er mest utsatt

Miljøgifter kan finnes i enda høyere konsentrasjoner i dyr på toppen av næringskjeden enn i dyr som er lavere i næringskjeden.

miljogifter_isbjorn.png

En slik oppkonsentrering i næringskjeden kalles biomagnifisering. Ofte vil man ikke oppdage forurensningen før man ser skade på dyr helt på toppen av næringskjeden. Da har forurensningen som regel vart i lang tid og skadene er svært vanskelige å reparere.

Miljøgifter kan overføres til neste generasjon

I tillegg til at miljøgiftene kan oppkonsentreres i næringskjeden, kan de overføres fra generasjon til generasjon. Hos pattedyr kan miljøgifter overføres til fosteret via morkaken, eller til diende unger via morsmelk.
Skader kan også overføres til senere generasjoner ved at arvematerialet i kjønnscellene skades (arvestoffskade).

Både nasjonale og internasjonale tiltak må til

Norske myndigheter jobber for at bruk og utslipp av stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø skal reduseres. Norske myndigheter har en liste som gjør det tydelig hvilke stoffer som de mener er verstingstoffer og bør prioriteres, prioritetslisten. Målet er at utslippene av disse stoffene skal stanse innen 2020.

For å oppnå 2020-målet skal utslipp av prioriterte miljøgifter fra industri ikke forekomme uten at det foreligger tungtveiende grunner. Avfall kan inneholde miljøgifter. Slikt farlig avfall må samles inn og håndteres forsvarlig for å hindre spredning av miljøgiftene. Ved materialgjenvinning er det viktig at miljøgifter ikke inngår i nye produkter.

Siden mange stoffer sprer seg over landegrensene med luft- og havstrømmer, er det viktig å samarbeide på tvers av landegrensene. Norge har felles kjemikalieregelverk med EU og deltar aktivt i arbeidet i EU og globalt med å regulere kjemikalier.

Miljøgiftovervåking og forskning gir oss mer kunnskap om miljøgiftenes egenskaper, dette er viktig for å få regulert bruken av de farlige kjemikaliene.