Farlige kjemikalier

Publisert av Miljødirektoratet Read in English

Vi bruker flere kjemikalier enn tidligere og i stadig flere produkter. Noen av kjemikaliene kan ha alvorlige effekter.

Livsstilen vår gir økt bruk av kjemikalier

Produkter vi bruker til daglig, som mobiltelefoner, hårbalsam, tekstiler og impregneringsspray, kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer. De senere årene har produkter blitt en av de viktigste kildene til utslipp av farlige stoffer i Norge. Strengt regelverk, tilsyn og nedleggelser av bedrifter gjør at utslippene av farlige stoffer fra industrien har gått ned de siste 20-30 årene.

Mange miljøgifter er forbudt i Norge og i en rekke andre land. Mengdene av "gamle" miljøgifter, som PCB og DDT, som forskerne finner i for eksempel fisk og skalldyr, er derfor ofte lavere nå enn for 20-30 år siden. Forskerne finner imidlertid "nye" miljøgifter, som bromerte flammehemmere og fluorerte forbindelser (PFAS-er) i norsk natur. Noe skyldes lokale utslipp, men en god del kommer også langveis fra, med luft- og havstrømmer fra andre land.

Diagrammet under viser utviklingen for de prioriterte miljøgiftene i Norge. Du kan klikke på stolpene i diagrammet for å lese mer om hver enkelt miljøgift.

Miljøgifter har alvorlige effekter

Vi kan utsettes for helse- og miljøfarlige stoffer når vi bruker produkter som inneholder stoffene eller gjennom maten vi spiser, vannet vi drikker og lufta vi puster inn.

De verste stoffene, miljøgiftene, har alvorlige effekter. De kan for eksempel påvirke immunforsvaret eller være kreftfremkallende. I tillegg er de lite nedbrytbare og hoper seg opp i miljøet.

Både nasjonale og internasjonale tiltak må til

Norske myndigheter arbeider for at bruk og utslipp av prioriterte miljøgifter skal reduseres. Intensjonen er at utslippene av disse stoffene skal stanse innen 2020.

Siden mange stoffer kan spre seg over landegrensene med luft- og havstrømmer er det viktig å samarbeide på tvers av landegrensene. Gjennom EØS-avtalen deltar Norge aktivt i arbeidet med å regulere kjemikalier i EU- og EØS-landene. Norge har stort sett de samme reguleringene som EU på kjemikalieområdet.

Arbeidet med globale miljøgiftkonvensjoner er også viktig. DDT, PCB, bromerte flammehemmere og PFOS er eksempler på stoffer som er regulert globalt. Norge deltar aktivt i det globale samarbeidet, og har blant annet fremmet forslag om regulering av flere nye stoffer. Kvikksølv og bromerte flammehemmere er blant de miljøgiftene det arbeides mye med nå.