Farlige kjemikalier

Publisert av Miljødirektoratet Read in English

Produkter vi bruker til daglig - som mobiltelefoner, hårbalsam, tekstiler og batterier - kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer. Myndighetene jobber hele tiden med å vurdere hvordan kjemiske stoffer påvirker helsa vår og miljøet, og med å forby de farligste stoffene.

Livsstilen vår gir økt bruk av kjemikalier

Noen kjemikalier er så viktige i produkter vi trenger, eller i produksjonsprosesser, at vi bruker dem til tross for at stoffene også kan være skadelige.

Utslippene av farlige stoffer fra industrien har gått ned de siste 20-30 årene, blant annet på grunn av strengt regelverk og tilsyn fra myndighetene.

Færre gamle miljøgifter i miljøet, flere nye

Mange miljøgifter er forbudt, både i Norge og andre land. Forskerne finner derfor lavere nivåer av de gamle miljøgiftene - som PCB og DDT - i for eksempel fisk og skalldyr, enn for 20-30 år siden.

Forskerne finner imidlertid nye miljøgifter, som bromerte flammehemmere og fluorerte forbindelser (PFAS-er) i norsk natur. Noe skyldes lokale utslipp, men en god del kommer også langveis fra, med luft- og havstrømmer fra andre land.

Diagrammet under viser utviklingen for de prioriterte miljøgiftene i Norge. Du kan klikke på stolpene i diagrammet for å lese mer om hver enkelt miljøgift.

Produkter er den største kilden til utslipp

Produkter kan gi utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier, enten når produktene blir laget, når vi bruker dem, eller når de havner i avfallet. Jo mer produkter vi bruker som inneholder farlige kjemikalier, jo større mengder kommer ut i miljøet. De senere årene har produkter blitt en av de viktigste kildene til utslipp av farlige stoffer i Norge.

Miljøgifter som er sluppet ut i miljøet, kan i tillegg spres over svært store avstander gjennom luft- og havstrømmer. Hvor mye de spres, avhenger både av egenskapene til miljøet og tilstanden i miljøet, for eksempel temperatur eller forsuring.

Farlige kjemikalier kan ha alvorlige effekter

Farlige kjemikalier kan påvirke organismer på mange måter: De kan svekke immunforsvaret til mennesker eller være kreftfremkallende, de kan forstyrre skalldannelsen hos fugler eller forstyrre hormonbalansen til bløtdyr. I tillegg kan de være lite nedbrytbare og hope seg opp i miljøet og organismer.

Mengden av kjemikalier viktig

Dosen bestemmer giftigheten

Dosen alene bestemmer giftigheten (Dosis sola facit venenum).

- Paracelsus (1493-1541)

Den sveitsiske legen og professoren Paracelsus regnes som toksikologiens far. Han behandlet syfilis med lave doser kvikksølv og innså at det var dosen som bestemte om behandlingen var farlig for pasienten.

Mennesker kan tåle kjemikalier, enten fordi vi skiller dem ut, bryter dem ned eller selv kan reparere skader som stoffene forårsaker. Noen kjemiske stoffer kan være livsnødvendige i lave doser, for eksempel grunnstoffene sink og kobber.

I for høye konsentrasjoner blir stoffene skadelige (se faktaboks). Andre stoffer, som kadmium, er giftige og har ingen (kjent) nytte.

Det er mengden kjemikalier vi utsettes for, hvordan vi eksponeres over tid og kombinasjonen av stoffer, som avgjør om kjemikaliene er skadelige. Enkelte farlige kjemikalier kan være skadelige selv ved svært små mengder.

Det er også store forskjeller på hvor følsomme organismene er: Mens vannlevende organismer og bakterier kan være svært følsomme for sølv, har stoffet liten effekt på pattedyr som mennesker. Sølv brukes for eksempel i bandasjer på sykehus for å hindre infeksjoner.

Måten kjemikalier brukes på, påvirker også hvor eksponert mennesker og miljø er for kjemikaliene. Bruken av et farlig kjemisk stoff i en helt lukket prosess i industrien innebærer for eksempel langt mindre risiko for folks helse enn om det samme stoffet inngår i et produkt som gir utslipp under bruk og etter at det har blitt til avfall.

Akutte skader og langtidseffekter

Høye enkeltdoser av kjemikalier kan gi akutte effekter, som enten kan være forbigående eller varig.

Kjemikalier kan også gi langtidseffekter som kreft og reproduksjonsskader ved lave doser og eksponering over lang tid. Det er slik langvarig påvirkning fra lave doser av farlige kjemiske stoffer vi er mest bekymret for når det gjelder miljøgifter.

Noen befolkningsgrupper, som barn og eldre, kan være mer følsomme for noen kjemiske stoffer enn gjennomsnittet av befolkningen.

Cocktaileffekten

Når kjemikalier risikovurderes og reguleres, blir de vanligvis vurdert hver for seg. Men hver dag utsettes vi også for påvirkning fra mange kjemiske stoffer gjennom maten vi spiser, vannet vi drikker og lufta vi puster inn.

I dag mangler vi kunnskap om hvordan kjemikaliene virker sammen når vi eksponeres for mange stoffer samtidig og over tid – den såkalte cocktaileffekten. Det pågår arbeid i flere internasjonale fora for å finne bedre måter å vurdere den samlede belastningen.

Både nasjonale og internasjonale tiltak må til

Norske myndigheter jobber for at bruk og utslipp av stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø skal reduseres. Norske myndigheter har en liste som gjør det tydelig hvilke stoffer som de mener er verstingstoffer og bør prioriteres, prioritetslisten. Målet er at utslippene av disse stoffene skal stanse innen 2020.

Siden mange stoffer sprer seg over landegrensene med luft- og havstrømmer, er det viktig å samarbeide på tvers av landegrensene. Norge deltar aktivt i arbeidet med å regulere kjemikalier i EU- og EØS-landene, og Norge har stort sett de samme reguleringene som EU på kjemikalieområdet.

Arbeidet med globale miljøgiftkonvensjoner er også viktig. DDT, PCB, bromerte flammehemmere og PFOS er eksempler på stoffer som er regulert globalt. Norge deltar aktivt i det globale samarbeidet, og har blant annet fremmet forslag om regulering av flere nye stoffer.

Kvikksølv, perfluorerte stoffer og bromerte flammehemmere er blant de miljøgiftene det arbeides mye med nå.