Utarbeidelse av felles retningslinjer på viktige områder
Konsekvensutredninger om biologisk mangfold, olje- og gassvirksomhet til havs, og forebygging, beredskap og håndtering av miljøulykker er eksempler på utarbeiding av slike felles retningslinjer.
Som en oppfølging av konvensjonen om biologisk mangfold utarbeides det også en strategi for bevaring av det biologiske mangfoldet i Arktis, samt at det arbeides med en regional handlingsplan for vern av det marine miljø.
På sitt møte i Nuuk i Grønland i mai 2011 vedtok utenriksministrene i de åtte arktiske landene et forpliktende samarbeid om søk og redning i Arktis. Dette tyder på vilje til å inngå mer bindende avtaler under Arktisk Råd samarbeidet.
Arktisk Råd
Ministerkonferansen i Rovaniemi i 1991 la grunnlaget for et utvidet regionalt miljøvernsamarbeid mellom de åtte arktiske landene Norge, Sverige, Finland, Danmark/Grønland/Færøyene, Island, USA, Canada og Russland, og representanter for urbefolkningsgruppene i det arktiske området.
Arktisk Råd ble etablert i 1996 med de samme medlemmene. Formålet med opprettelsen var å utvide det vellykkede samarbeidet innen miljø til også å gjelde andre områder, slik som utvikling, helse og sosiale forhold, innenfor rammen av bærekraftig utvikling.
En overordnet målsetting for arbeidet til Arktisk Råd er altså bærekraftig utvikling. Et permanent sekretariat for Arktisk Råd er under etablering i Tromsø.
På sitt møte i Nuuk i Grønland i mai 2011 vedtok Arktisk Råd en bindende avtale om søk og redning i Arktis og ba om at det blir jobbet med en avtale om forebygging og beredskap mot oljeutslipp.
Norge prioriterer arbeidet høyt og vil arbeide for at Arktisk Råd blir et sentralt forum for videreutvikling av det arktiske miljøvernsamarbeidet, og for å sikre at videre økonomisk utvikling i nord skjer innenfor de rammer som naturen setter.
Isbjørnavtalen
Den internasjonale isbjørnavtalen ble underskrevet av Norge i 1973. I henhold til avtalen forplikter Norge og de øvrige fire samarbeidspartene Canada, USA, Danmark og Russland seg til å treffe egnede tiltak for å beskytte de økosystemer isbjørnen er en del av.
Spesiell oppmerksomhet vies isbjørnens livsmiljø, som hi og næringsområder og trekkvaner. Landene skal, på basis av de best foreliggende vitenskapelige data, forvalte isbjørnbestanden på en måte som er god ut fra bevaringshensyn.
Avtalen pålegger landene å gjennomføre nasjonale forskningsprogrammer, utveksle informasjon og koordinere forskningen. Den internasjonale isbjørnavtalen er en av meget få eksisterende avtaler om arktisk miljøsamarbeid som omfatter flere land.