EU og EØS-avtalen

EØS-avtalen gjør EU til Norges viktigste samarbeidspartner i Europa på miljøområdet. Dette gjelder særlig arbeidet med utfordringer knyttet til klimapolitikk, produksjon og bruk av helse- og miljøfarlige produkter, avfall og forurensning av luft, vann og jord. Naturforvaltning omfattes ikke av avtalen. Kulturarv omfattes til dels av avtalen, men er organisert under kultur.

Norges muligheter til formell deltakelse i utviklingen av EU-lovgivning er knyttet til adgangen til å delta i Europakommisjonens arbeidsgrupper, ekspertgrupper og komiteer samt i det Europeiske kjemikaliebyrået i Helsinki. Vi deltar i mer en 80 slike grupper. I tillegg kommer er utstrakt uformelt samarbeid. Nytt regelverk på miljøområdet som innlemmes i EØS-avtalen innarbeides i norsk regelverk.

Gjennom EØS-avtalen deltar Norge også i arbeidet med framskaffing og formidling av informasjon om miljøutviklingen og virkningen av miljøtiltak i Europa i regi av Det europeiske miljøbyrået (EEA).

EØS-midlene

I perioden 2004-2009 bidro EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein med totalt ca. 10 mrd. kroner til sosial og økonomisk utjevning i det utvidete EU og EØS. Miljø og kulturarv var viktige satsingsområder.

En ny overordnet avtale mellom EU og EØS EFTA-landene viderefører og styrker ordningen for perioden 2009-2014. Samlet vil 15 EU-land motta nærmere 15 mrd. kroner i perioden.

Minst 30 prosent av midlene skal gå til miljø-, klima- og energiformål. I tillegg til sosial og økonomisk utjevning som i forrige periode, skal midlene eksplisitt fremme bilateralt samarbeid mellom mottaker- og giverlandene. Det skal utvikles programmer innenfor nærmere definerte satsingsområder, av disse er 10-12 direkte eller indirekte miljørelevante.

En rekke programmer vil gjennomføres i partnerskap med norske institusjoner, mens nærmere definerte prosjekter innenfor rammene av programmene vil legge grunnlag for samarbeid mellom ulike partnere fra henholdsvis mottaker- og giverlandene.

Regionalt havmiljøsamarbeid

Som kystnasjon deltar Norge aktivt i internasjonalt samarbeid for å overvåke og forbedre miljøsituasjonen i våre nære havområder.

Sammen med land rundt Nordsjøen deltar vi i arbeidet med Nordsjødeklarasjonene om beskyttelse av Nordsjøen. Norge har også undertegnet Oslo-Paris-konvensjonen (OSPAR-konvensjonen) om vern av det marine miljøet i det nord-østlige atlanterhavsområdet. 

I disse samarbeidsfora samordnes overvåkingsaktivitet og det settes reduksjonsmål for tilførsler av næringsstoffer og en rekke kjemikalier til havområdene.

FNs økonomiske kommisjon for Europa (ECE)

FNs økonomiske kommisjon for Europa (ECE) er sekretariat for viktige regionale miljøkonvensjoner. Her deltar alle landene i Europa, inkludert tidligere sovjetiske republikker, samt USA og Canada.

Konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning, som blant annet styrer arbeidet for å redusere sur nedbør, er spesielt viktig for Norge. Gøteborgprotokollen, som er er multi-effekt-protokoll, er for tiden under revisjon.

ECE er også sekretariat for den såkalte ”Miljø for Europa”-prosessen som blant annet samler miljøministrene i det pan-europeiske området til konferanser hvert 4. år. Samarbeidet har hittil vært fokusert på de sentraleuropeiske landene, men rettes nå i sterkere grad mot de tidligere Sovjetrepublikkene.

Hovedsakene er samarbeidet om miljøpolitiske reformer, institusjonsoppbygging og integrering av miljøhensyn i næringslivet, med vekt på renere produksjon.