Vassdragsregulering

Tørrlegging som følge av småkraftverk i Ytteråa, Høylandet kommune. Foto: Leif Inge Paulsen, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

15 av Norges 20 høyeste fossefall er regulert og cirka 70 prosent av våre største vassdrag er berørt av kraftutbygging, blant annet de fleste av våre største laksevassdrag. Vel 17 prosent av elvestrekningene og over 30 prosent av vårt innsjøareal antas å ha fått endret sin økologiske tilstand vesentlig på grunn av vannkraftreguleringer.

Reguleringer berører i underkant av 6 000 km2 av det totale vannarealet på 17 070 km 2. Et areal på omlag 1 000 km2 er neddemmet. Også en del fjorder har fått endret ferskvannstilførselen som følge av nye vannveier for vannkraftproduksjon. Det er begrenset kunnskap om hvor stor innvirkning dette har på de økologiske forholdene i disse fjordene.

De mest synlige sporene etter vassdragsreguleringer er redusert vannføring eller tørrlegging av elver, bekker og nedtappede innsjøer. I tillegg kommer dammer, fyllmasser fra tunneller, kraftstasjoner, anleggsveier og kraftlinjer. Alt dette har bidratt til betydelige inngrep i naturen.

Inngrepsfrie områder krymper

I perioden 1988-2003 skyldtes 53 prosent av tapet av villmarkspregede områder vassdragsregulering, vannkraftutbygging og kraftledninger.

Villmarkspregede områder er definert som områder som ligger mer enn fem kilometer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep. Tapet av villmarkspregede områder var særlig knyttet til store vannkraftutbygginger i Nordland (spesielt Svartisen) og bygging av nye høgspentlinjer på Varangerhalvøya i Finnmark.

I samme periode bidro vannkraftutbygging til 22 prosent av bortfallet av inngrepsfrie områder (områder som ligger mer enn en kilometer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep). Dette viser at mye av de vannkraftrelaterte inngrepene i denne perioden foregikk i de områdene som var mest urørte fra før.

I perioden 1998-2003 var tapet av villmarksområder grunnet kraftrelaterte inngrep betydelig mindre enn den foregående 10-års perioden. Mange planer for bygging av vannkraftverk (særlig småkraft), vindkraftverk og nye store høgspentlinjer kan føre til at energiproduksjon og energitransport kan bli en av de viktigste årsakene til tap av inngrepsfrie områder i årene som kommer. 
 
Hvilke naturtyper som berøres av vannkraftutbygging vil avhenge av lokalisering, størrelse og behov for magasin og infrastruktur. En utbygging vil typisk få følger for naturtyper som ferskvanns- og våtmarksområder og spesielt bekkekløfter som er en sjelden naturtype. Dersom grunnvannsnivået endres vil vassdragsreguleringen også gi konsekvenser i andre områder. En naturtype inneholder ofte flere vegetasjonstyper. Kraftlinjer båndlegger betydelige arealer og er med på å prege natur- og kulturlandskapet i store deler av landet. 

Dyr og planter

Arealbeslag som nedbygging og oppsplitting av leveområder er den viktigste negative faktoren for artsmangfoldet i Norge. Inngrep som vannkraftutbygging endrer naturtilstanden i og rundt vassdraget fordi de fysiske og kjemiske forholdene forandres. Dette påvirker plante- og dyrelivet både direkte og indirekte. Effekten avhenger av hvor omfattende utbyggingen er og i hvor stor grad avbøtende tiltak settes i verk.

I vassdrag er det også blitt økt fokus på langtidseffekter av reguleringer, ved at blant annet fraværet av større flommer fører til at bunnsubstratet blir nedslammet, slik at skjulmulighetene for fisk og andre organismer gradvis forringes.
 
Norsk Rødliste 2006 presenterer prognoser for sannsynligheten for at arter skal dø ut i Norge. 328 arter med tilknytning til innsjøer, elver og bekker, og 495 arter med tilknytning til våtmarker står på rødlista. Flere av artene er tilknyttet både ferskvann og våtmarker. Vannkraftutbygging er en av de faktorer som bidrar til å øke risikoen for at en del arter vil dø ut.
 
Fugl kan bli drept ved kollisjon med kraftledninger, ved at fugler samtidig berører to strømførende ledninger, eller berører en ledning og en jordet del av det elektriske anlegget. Kraftgater fører til oppsplitting av leveområder. Omfattende regulering av fosselandskap kan forringe eller ødelegge biotopene til erler og fossekall.

Friluftsliv

Norges vassdragsnatur er unik, og elver og innsjøer anses som meget sentrale elementer i landskapet. Fosser, vann og vassdrag er derfor en viktig del av opplevelsen av norsk natur. Gjennom vassdragsreguleringer og andre inngrep er opplevelsesverdien av fosser og elvedelta kraftig redusert. Elver og bekker er ledet bort og samlet i rør for kraftproduksjon. Vannårer med forgreininger fra hovedelv til bekk er blitt drenert. Naturopplevelse er en viktig kvalitet ved friluftslivet. Når landskapet endres forringes ofte også naturopplevelsen.

En annen viktig kvalitet for friluftslivet er muligheten til å oppleve stillhet, fred og ro. Det er en målsetting at verdien av ulike områder for friluftsliv ikke skal bli redusert av støy og terrengslitasje fra motorkjøretøy. Bygging av anleggsveier åpner for motorisert ferdsel inn i områder som fra før er lite utsatt for støy. Samtidig vil anleggsveier flytte grensen for hvor en kan oppleve friluftsliv i uberørt natur. For friluftsliv vil verdien av området bli påvirket i negativ retning. Ferdselen i et område kan begrenses ved å stenge anleggsveier for allmenn ferdsel.
 
Kraftlinjer påvirker opplevelsesverdier. Det er spesielt landskapsopplevelsen som blir forringet av store kraftlinjer. Støy fra kraftlinjer kan også være i konflikt med en av de viktigste motivasjonsfaktorene for å drive friluftsliv  – å oppsøke fred og ro.

Klima, støy og utslipp

Vannkraft er en fornybar energikilde. Det er små utslipp av klimagasser eller forurensende stoffer fra elektrisitetsproduksjon basert på vannkraft. Et effektivt overførings- og fordelingsnett er også en sterkt medvirkende årsak til at forbruket av fossilt brensel til oppvarming er lite i Norge.
 
Sammenlignet med andre energikilder og sett i lys av den lange levetiden til et vannkraftverk, så er forurensingen liten.
 
Redusert vannføring i elver gjør at utslipp av forurensning i elva får større betydning for naturmiljø og vannkvalitet enn ved naturlig vannføring. Naturlig vannkvalitet kan også endres, ved at man blander vann av ulik vannkvalitet eller ved at vannet får endret oppholdstid.

Vannkraft er en fornybar energikilde. Av Norges elektrisitetsforsyning er mer enn 95 prosent basert på vannkraft. Tilgangen på store vannkraftressurser og en godt utbygd infrastruktur for distribusjon av strøm har bidratt til at forbruket av fossilt brensel til stasjonær bruk er lite i Norge.

Forbruk av elektrisitet har økt kraftig etter siste verdenskrig. Fram til 1945 var det bygd vannkraftverk med en samlet årlig produksjon på ca. 12 TWh (milliarder kWh). Etter denne tid økte takten i utbyggingen, slik at gjennomsnittlig årsproduksjon i dag er ca 10 ganger mer. En tilsvarende stigning har det vært i volumet av reguleringsmagasinene som i dag er i størrelsesorden 61 milliarder kubikkmeter. Norge eksporterer også en betydelig andel elektrisitet.

Av Norges totale vannkraftpotensiale antas rundt 205 TWh å være teknisk-økonomisk utnyttbart. I henhold til vedtatte verneplaner utgjør den potensielle vannkraften i vernede vassdrag vel 44 TWh. Gjenværende økonomisk utnyttbar vannkraft er ca. 42 TWh.

Regulering av vassdragene medfører at vannføringsforholdene endres. Dette skjer ved at elver og innsjøer demmes opp, slik at vann ledes bort fra vassdraget over en kortere eller lengre strekning, eller overføres til et annet vassdrag.

I reguleringer med magasiner lagres vann i årstider med stor vannføring og/eller lav energietterspørsel og slippes til tider med liten vannføring og høy energietterspørsel.

Livet i vassdraget nedstrøms utløpet av kraftstasjonene opplever normalt andre fysiske forhold enn før regulering. Vannføring og temperaturforhold er vesentlig endret mange steder. I noen elver kan raske vannstandsendringer føre til stranding på grunn av at kraftverkene effektkjøres.

Virkningen på de hydrologiske forholdene vil først og fremst være avhengig av de naturgitte forhold og inngrepets størrelse.

Søknader om vassdragsreguleringer og vannkraftutbygging blir vurdert av energi- og vassdragsmyndighetene i henhold til energiloven, vannressursloven og vassdragsreguleringsloven. I tillegg vil en konsesjonsbehandling ofte forutsette avklaringer i forhold til en rekke andre lover (plan og bygningsloven, forurensningsloven, kulturminneloven og innlandsfiskeloven).

For å spare verdifull vassdragsnatur, vedtok Stortinget våren 2001: "å si nei til store nye prosjekt der en griper inn i urørt natur som er viktig for miljøet".

Begrensninger og avbøtende tiltak

I årene som kommer åpnes det opp for å modernisere miljøforholdene i tidligere reguleringer, ved at konsesjonsvilkårene kan revideres (vilkårsrevisjoner). Det er Norges Vassdrags- og Energidirektorat som styrer prosessen med slike vilkårsrevisjoner. Revisjon av vilkår i eldre reguleringskonsesjoner vil bli en sentral oppgave for vassdragsmyndigheten i årene som kommer. Antallet av revisjonssaker vil kunne øke betydelig og mer enn 340 reguleringer kan tas opp til ny vurdering innen 2022.

Revisjonsadgangen er ment å innebære en modernisering eller ajourføring av konsesjonsvilkårene, bl.a. ift miljøforhold. Revisjonen skal også gi anledning til å oppheve vilkår som har vist seg urimelige/unødvendige eller uhensiktsmessige. Innholdsløse vilkår vil bli fjernet, eksempelvis spesielle vilkår som knytter seg til selve anleggsperioden. Revisjonen gir mulighet til å sette nye vilkår for å rette opp skader og ulemper for allmenne interesser som har oppstått som følge av reguleringene.

Hovedformålet med en revisjon av vilkår vil være å bedre miljøforholdene i tidligere regulerte vassdrag. Forholdet til EUs vanndirektiv og den norske vannforskriften vil bli sentralt i revisjonsprosessen. De  miljømål som er fastsatt i forvaltningsplanene som er utarbeidet iht vannforskriften skal legges til grunn for tiltak som bør fremkomme som en følge av revisjonen. Revisjoner av konsesjonsvilkår vil derfor være et virkemiddel for å oppfylle miljømål fastsatt med utgangspunkt i vannforskriften. Revisjonsprosessen bør derfor samordnes  , så vel tematisk som tidsmessig, med det arbeidet som ligger tilgrunn for utarbeidelse og fastsettelse av miljømål i forvaltningsplanen.