Overgjødsling i kyst- og fjordområder skyldes utslipp av næringssalter fra fiskeoppdrett, avrenning fra jordbruksarealer, industri og kommunalt avløp. I tillegg fraktes næringssalter fra Europa til norskekysten med havstrømmer. Dette gjelder spesielt Skagerrakkysten, men også Vestlandet.

Høye konsentrasjoner av næringssalter gir større effekter i fjorder enn i åpent kystfarvann, siden vannutskiftningen tar lenger tid og kan være begrenset  i fjordene. Størst effekter ser vi langs Skagerrakkysten.

Overgjødsling i ferskvann er først og fremst et problem i lavereliggende strøk, spesielt i områder med tett bosetting og mye jordbruk. Problemet økte fram til midten av 1990-årene. Kartlegginger de siste årene viser at overgjødsling fortsatt er et problem i flere vassdrag.

Kartet viser overgjødslingssituasjonen i ferskvann. Klikk i kartet for å utforske situasjonen i andre deler av landet.

Klimaendringer kan forsterke problemene

Tilførslene av næringssalter til kysten forventes å øke som følge av klimaendringer. Dette skyldes:

• økt nedbør, spesielt om vinteren 
• større temperatursvigninger om vinteren, noe som gjør at vi kan oppleve episoder med opptining og tilfrysing

Begge deler kan bidra til at mer næringssalter vaskes ut av jorda og transporteres til kysten.  

Riktig mengde næringssalter er nødvendig for et godt fungerende økosystem. Men hvis tilførslene av næringssalter blir for store, kan det skje en opphoping som påvirker økosystemet negativt.

Vi kan få økt algevekst, tilgroing, nedslamming av bunnen og redusert sikt i vannmassene. Dette fører til økt nedbryting av biologisk materiale som igjen kan gi oksygenmangel. Resultatet kan bli redusert biologisk mangfold og hyppigere oppblomstringer av giftalger.

Større mengder næringssalter har kommet i omløp de siste 50 - 100 årene. Årsaken er de store endringene i samfunnsstrukturen og den sterke økonomiske utviklingen.

Jordbruksproduksjonen har blitt intensivert, og bruken av kunstgjødsel har økt. Økt transportvirksomhet og industriproduksjon har ført til økte utslipp av nitrogenholdige gasser til atmosfæren, og disse havner i vannforekomstene via nedbør og partikler.

Økt oppdrettsaktivitet har medført sterk økning i utslippene fra denne næringen de siste 20 årene. Fiskeoppdrett er nå den største kilden til menneskeskapte utslipp av næringssalter i Norge.

Norske kystområder kan deles inn i fire havområder: Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Havområdene påvirkes i varierende grad av tilførsler av fosfor og nitrogen.

Fiskeoppdrett største utslippskilde i Norge

Langs Skagerrakkysten er landbruk og kommunalt avløp de største utslippskildene. Langs denne kyststrekningen finner vi også de største befolkningskonsentrasjonene, noe som forklarer de relativt høye tilførslene fra kommunalt avløp. Tilførslene av næringssalter til Skagerrakkysten fra norske utslippskilder har vært nokså stabile siden 1990.

Langs de andre kyststrekningene er fiskeoppdrett den største utslippskilden. De største utslippene fra oppdrettsnæringen skjer i Norskehavet. Oppdrettsanleggene i Norskehavet står for nesten halvparten av de totale utslippene av fosfor i Norge. Norskehavet har også den absolutt største økningen av tilførsler langs kysten. Her er tilførslene av fosfor er tredoblet siden 1998.

Tilførsler av næringssalter fra jord og luft

Tilførsler av næringssalter som skyldes nedbør og naturlige prosesser i jordsmonnet og berggrunnen kalles bakgrunnsavrenning. Bakgrunnsavrenning er en viktig kilde til tilførsler av næringssalter.

Tidligere ble tilførsler via atmosfæren sett på som en som en naturlig del av bakgrunnsavrenningen. En stor del av denne tilførselen, særlig av nitrogen, er imidlertid menneskeskapt og skyldes nedfall av langtransportert luftforurensning.

Tilførsler av næringssalter med havstrømmer

At næringssalter fraktes med havstrømmene inn mot kysten er en naturlig prosess. Men vannmasser med unaturlig høye konsentrasjoner av næringssalter kan føre til overgjødsling. Overvåking viser at norskekysten, særlig Skagerrakkysten, påvirkes av næringssalter fra andre europeiske land.

Kartet viser havstrømmene langs norskekysten. Klikk i kartet og utforsk mer.
 

Innenfor landbruk, kommunalt avløp og industri har det vært gjennomført en rekke tiltak for å redusere utslippene av næringssalter de siste 20-30 årene. Omtrent tilsvarende tiltak er gjennomført i store deler av Europa, noe som også kommer Norge til gode.

Dagens utslipp er likevel så store at de har betydning for vannkvaliteten, og ytterligere tiltak må vurderes. Det pågår et forskriftsarbeid med forslag om strengere regulering av fiskeoppdrett, med blant annet krav om grundigere miljøundersøkelser.

Næringssalter føres til Norge med havstrømmer fra områder lenger sør i Europa. Å bidra til økt miljøfokus og tiltak gjennom internasjonalt samarbeid er derfor særlig viktig for Norge. EU, OSPAR, UNCLOS, MARPOL, Ballastvannkonvensjonen og Konvensjonen for biologisk mangfold er viktige samarbeidskanaler og avtaler.

Andre mulige tiltak som bør vurderes:

• å gjennomføre ytterligere utslippsreduserende tiltak langs Skagerrakkysten, deler av Vest-Agder og Rogaland og andre steder som er, eller står i fare for å bli, overgjødslet. Aktuelle tiltak er å skjerpe rensekrav etter forurensningsforskriften og i utslippstillatelser og ta med rensekrav i vannregionmyndighetens arbeid med forvaltningsplaner

• å fremskaffe mer kunnskap om områder der utslippene øker, men hvor vi har lite kunnskap om miljøtilstanden. Et aktuelt virkemiddel er å bruke forurensningslovens § 51 til å pålegge virksomheter med store utslipp å undersøke forurensningssituasjonen