Overgjødsling

Overgjødsling i kyst- og fjordområder skyldes utslipp fra fiskeoppdrett, avrenning fra jordbruksarealer, industri og kommunalt avløp. I tillegg fraktes næringssalter fra Europa til norskekysten med havstrømmer. Dette gjelder spesielt Skagerrakkysten, men også Vestlandet. Høye konsentrasjoner av næringssalter gir større effekter i fjorder enn i åpent kystfarvann, siden vannutskiftningen tar lenger tid i fjordene.

Overgjødsling i ferskvann er først og fremst et problem i lavereliggende strøk, spesielt i områder med tett bosetting og mye jordbruk. Problemet økte fram til midten av 1990-årene. Etter det har vi ikke nok informasjon til å avgjøre en sikker trend for tilstanden.

Tilførslene av næringgsalter til hav og vann er forventet å øke som følge av klimaendringer. Økt nedbør vil gi mer avrenning og mer næringssalter vil bli vasket ut av jorda og transporteres til vann og hav. Allerede i dag opplever vi at kyststrømmene med næringgssalter fra kontinentet presses nærmere land som følge av kraftigere vinder. Effektene av næringssalter er større ved kysten enn i det åpne hav.

Riktig mengde næringssalter er nødvendig for et godt fungerende økosystem. Hvis tilførslene blir for store, skjer det en opphoping av næringsalter i økosystemet. Dette kan føre til oppblomstring av alger, tilgroing, nedslamming av bunnen og redusert sikt i vannmassene, som igjen gir økt nedbryting av biologiskmateriale og dermed oksygenmangel. Det biologiske mangfoldet kan bli redusert og vi får hyppigere oppblomstringer av giftalger

De senere årene er sukkertareskogen redusert med rundt 90 prosent langs Skagerrakkysten og med 50 prosent på Vestlandet. En kombinasjon av for mye næringssalter, økt tilførsel av partikler i vannmassene og varmere klima er trolig medvirkende faktorer. En direkte følge av sukkertaredøden er at fisk og smådyr ikke lenger finner mat og beskyttelse, og enten forsvinner, eller dør. Tilbake finner vi et trådformet algeteppe som er lite egnet som levested for fisk og andre dyr.

De store endringene i samfunnsstrukturen de siste 50-100 årene, og den sterke økonomiske utviklingen de siste tiårene, er årsaken til at større mengder næringssalter har kommet i omløp.

Økt oppdrettsaktivitet har medført sterk økning i utslippene fra denne næringen de siste 20 årene. Fiskeoppdrett er nå den største kilden til menneskeskapte utslipp av næringssalter i Norge.

Jordbruksproduksjonen har blitt intensivert, og bruken av kunstgjødsel har økt. Økt transportvirksomhet og industriproduksjon har ført til økte utslipp av nitrogenholdige gasser til atmosfæren, og disse havner i vannforekomstene via nedbør og partikler.

Norske kystområder kan deles inn i fire havområder, Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Havområdene påvirkes i varierende grad av tilførsler av fosfor og nitrogen. De store tilførslene av fosfor til Norskehavet skyldes store utslipp fra fiskeoppdretten.

Jordbruket største utslippskilde langs Skagerrakkysten

Langs Skagerrakkysten er jordbruket den største kilden til utslipp av nitrogen og fosfor. Tilførsler fra jordbruket kan skje gjennom lekkasjer eller utslipp fra siloer, gjødselkjellere og melkerom, eller fra spredning av gjødsel på dyrket mark og beitemark. Erosjon av gjødslet mark fører til fosforutvasking gjennom transport av partikler, mens nitrogentilførslene lekker direkte ut fra jorda og renner ut i vassdrag eller i sjøen.

Langs denne kyststrekningen finner vi også de største befolkningskonsentrasjonene, noe som gjenspeiler seg i tilførslene fra kommunalt avløp. Tilførslene av næringssalter har vært nokså stabile i dette området siden 1990. I år 2000 var det en topp i tilførslene, som skyldtes økt vannføring fra elvene på Østlandet på grunn av mye nedbør og flom. Dermed ble større mengder næringssalter vasket ut i vannmassene.

Fiskeoppdrett største utslippskilde til Nordsjøen og Norskehavet

På kyststrekningen langs Nordsjøen er det mye fiskeoppdrett. Store deler av 1990-tallet lå tilførslene av næringssalter på et stabilt, og relativt moderat nivå. Mot slutten av tiåret økte tilførslene betraktelig som en følge av økt fiskeoppdrett. Det har skjedd store forbedringer i fôrkvalitet og fôringsrutiner de senere årene, noe som har ført til reduserte utslipp per kilo produsert fisk. Produksjonen av oppdrettsfisk har imidlertid vokst så mye at de totale næringssaltutslippene fra fiskeoppdretten har økt de siste 15 årene.

I Norskehavet er denne trenden enda tydeligere. Her står fiskeoppdretten for 79 prosent av fosfortilførslene og 46 prosent av nitrogentilførslene. Tilførslene fra oppdrettsanleggene i Norskehavet utgjør 43 prosent av de totale fosfortilførslene og 15 prosent av nitrogentilførslene til norske kystfarvann. Norskehavet har den absolutt største økningen av tilførsler langs Norges kyst. Siden 1998 er fosfortilførslene tredoblet i området. Dette sammenfaller godt med totalsalget av oppdrettsfisk i samme periode. Tall fra Fiskeridirektoratet viser at mengde solgt oppdrettsfisk fra Norskehavet økte betydelig i perioden fra 1998 til 2007.

Små tilførsler til Barentshavet

I Barentshavet er det også fiskeoppdretten som er hovedkilden til de menneskeskapte tilførslene av næringssalter, men her er de totale tilførslene mye mindre enn for Norskehavet og Nordsjøen.

Utslipp fra avløp påvirker naturen

Kommunalt avløp kommer i hovedsak fra tettbebyggelse der avløpsvannet fra husstander og industri samles i et rørsystem som leder vannet til et avløpsrenseanlegg. Avhengig av størrelsen på tettbebyggelsen gjennomgår vannet ulik rensing. Store tettbebyggelser gir strenge rensekrav, mens kravene i spredt bebyggelse er varierende. I noen tilfeller kan dette gi uhygieniske forhold eller bidra til overgjødsling.

Industrien er enten knyttet til et kommunalt nett eller har egne avløpsrenseanlegg, og er selv økonomisk ansvarlig for dette.

Tilførsel fra jord og luft

Tilførsler av næringssalter som skyldes nedbør og naturlige prosesser i jordsmonn og berggrunn kalles bakgrunnsavrenning. Bakgrunnsavrenning er en betydelig kilde til tilførsler av næringssalter i Norge. Tradisjonelt har tilførsler via atmosfæren blitt betraktet som en naturlig del av bakgrunnsavrenningen. En stor del av denne tilførselen, særlig av nitrogen, er imidlertid menneskeskapt og skyldes nedfall av langtransportert luftforurensning.

Tilførsel fra havstrømmer

At næringssalter fraktes med havstrømmene inn mot kysten er en naturlig prosess. Men vannmasser med unaturlig store forekomster av næringssalter fra kilder langs Nordsjøens kystområder kan føre til forurensninger og overgjødsling. Overvåking viser at norskekysten, særlig langs Skagerrakkysten, i perioder av året påvirkes av langtransportert forurensning fra kilder på kontinentet. Tendensen er at tilførslene minker som følge av europeiske rensetiltak.

På den annen side har endrede klimaforhold de senere årene ført til vinder som presser kyststrømmen nærmere land, dette overskygger effekten av de næringssalt-reduserende tiltakene. Ved uendrede klimaforhold ville vi trolig kunnet sett en tydeligere effekt av rensetiltakene på kontinentet.

Innenfor jordbruk, kommunalt avløp og industri er det gjennomført en rekke utslippsreduserende tiltak de siste 20-30 årene. Omtrent tilsvarende tiltak er gjennomført i store deler av Europa, noe som også kommer norske vannforekomster til gode.

Dagens utslipp er likevel så store at de er av betydning for vannkvaliteten, og ytterligere tiltak bør gjennomføres. For oppdrettsnæringen arbeides det nå med et nytt regelverk i forhold til regulering av utslipp.

Klima- og forurensningsdirektoratets strategi er å:

• gjennomføre ytterligere utslippsreduserende tiltak i vannforekomster på Skagerrakkysten, deler av Vest-Agder og Rogaland og andre vannforekomster hvor tilstanden er, eller står i fare for å bli, overgjødslet. Aktuelle tiltak er å skjerpe rensekrav i forurensningsforskriften og i utslippstillatelser og ta med rensekrav i vannregionmyndighetens arbeid med forvaltningsplaner

• fremskaffe mer kunnskap om vannforekomster hvor utslippene øker, men hvor miljøtilstanden er ukjent. Aktuelt virkemiddel er å bruke forurensningslovens § 51 til å pålegge virksomheter med store utslipp å gjennomføre undersøkelser av forurensningssituasjonen

• påvirke andre land til å fortsette arbeidet med å redusere sine utslipp, gjennom Klima- og forurensningsdirektoratets internasjonale arbeid i Europa (EU, OSPAR, forvaltningsplan for Nordsjøen)