Korallrev. Foto: MAREANO-Havforskningsinstituttet
Konsekvenser ved utslipp til sjø
Utbyggingen av olje- og gassvirksomheten, med mange innretninger i havet og utslipp av store mengder borekaks, endret dyrelivet i deler av sjøbunnen.
Det kan ta lang tid før "gammel" forurensning brytes ned og det normale dyrelivet kommer tilbake. I mellomtiden kommer nye utslipp som påvirker sjøbunnen. Borekakset som tillates sluppet ut i dag representerer en mindre miljøfare og er mindre skadelige for dyrelivet enn det som var tilfellet tidligere.
Dersom man ikke tar tilstrekkelig hensyn til det marine miljøet, kan seismiske undersøkelser skade organismer i umiddelbar nærhet. Aktiviteten kan også skremme fisk og sjøpattedyr. Derfor må seismikk gjøre når det ikke er sårbare organismer i nærheten.
Utslippene fra boring av brønner og fra produksjon kan være store. I tillegg er det ofte nødvendig med betydelige arbeider på sjøbunnen, som planering, grøfting, steindumping og liknende, for å klargjøre sjøbunnen for plassering av plattformer, havbunnsinnretninger og rørledninger.
Etter at produksjonen er avsluttet er det ofte aktuelt å fjerne installasjonene. Dette kan føre til nye forstyrrelser av sjøbunnen.
Konsekvenser for Nordsjøen
Virksomheten i Nordsjøen har til dels vært sett på som lite problematisk, i og med området på forhånd var betydelig forurenset av utslipp fra mange europeiske land. Vi bør forsøke å få oversikt over det totale forurensningsbildet, slik at belastningen ikke blir for stor.
Olje- og gassvirksomheten er bare en av mange kilder til forurensning av Nordsjøen, og alle utslipp, uansett størrelse, bidrar til den samlede påvirkningen av økosystemene. Det er vanskelig å påvise effektene av slik kronisk påvirkning, men det jobbes med å forbedre metodene for overvåking av effekter i havområdene.
Konsekvenser lenger nord
Etter hvert som oljevirksomheten beveger seg ut på dypt vann, lenger mot nord og nærmere kysten, kommer den også inn i mer sårbare områder. Kunnskapen om økosystemene på dypt vann og langt mot nord er ikke god nok.
Konsekvenser ved utslipp til luft
Olje- og gassvirksomheten slipper ut gasser som bidrar til globale klimaeffekter og lokale effekter, som forsuring på land.
Olje- og gassvirksomheten den største enkelt kilden til utslipp av klimagasser i Norge. Den er også en betydelig kilde til utslipp av flyktige organiske forbindelser. Utslipp av nmVOC (flyktige organiske forbindelser uten metan) i kombinasjon med NOx-utslipp bidrar til dannelse av bakkenær ozon. NOx bidrar i tillegg til overgjødsling og forsuring.
Energibehovet
Produksjon av olje og gass krever store mengder energi. Dette gjelder både boring av produksjonsbrønner og behandling av olje og gass som kommer opp på plattformen fra reservoaret.
Energibehovet dekkes ved bruk av gassturbiner og dieselmotorer. Sistnevnte gjelder i hovedsak mobile rigger som benyttes til leteboringer og produksjonsboringer. Transport av olje og gass gjennom rørledninger fra plattformene offshore til mottaksterminaler på land, enten i Norge eller utlandet, krever også mye energi.
Energiproduksjon basert på fossile brensel (naturgass og diesel) og fakling av naturgass og tyngre komponenter gir i hovedsak utslipp av klimagassen CO2 og gasser som har forsurende effekter (NOx og SO2) og som kan føre til dannelse av bakkenær ozon.
Lasting av olje
Lasting av olje, særlig bøyelasting ute på feltet, er hovedkilden til utslipp av flyktige organiske forbindelser. Diffuse utslipp fra prosessen og kaldventilering i fakkel, gir også utslipp flyktige organiske forbindelser. Fakling gir også utslipp av noe sot og partikler.